Fra arkivet

Tatt for konkurrenthets

I krig og kjærlighet er alt lov. Men markedsføring skal ikke være papirkrig.

Av Øyvind Ursin Kavåg, Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

I desember 1995 sendte kaffeleverandøren Solberg & Hansen AS ut et rundskriv til sine forbindelser med et ganske saftig innhold:

"ADVARSEL: Vi har i den senere tid registrert kaffe på markedet som selges under ''falskt flagg''. Noen har mottatt tilbud på kaffe som Brun Bali Kamerun og Java som viser seg å være noe helt annet...!!!! Prisene er selvfølgelig rimelige - men her er det lett å gå i fella. Vi har mottatt kaffe i retur fra misfornøyde kunder som klager på kvaliteten, og har sett eksempler hva vi vil kalle ren svindel.''

Dette rundskrivet ble sendt såvel til avsenderens kunder som til kunder av en konkurrent; Inter Shop. Den sistnevnte reagerte og følte at det var Inter Shop og dennes produkter som her ble omtalt.

I den korrespondanse som fulgte, opplyste Solberg & Hansen at de ikke hadde hatt denne konkurrenten spesielt i tankene, men ville verken avkrefte eller bekrefte noe som helst når det gjaldt Inter Shop.

Inter Shop fant det imidlertid påfallende at utsendelsen av rundskrivet i tid falt sammen med en betydelig satsing i markedet fra Inter Shop hvor denne også hadde satt ned prisen på sin kaffe. Inter Shop mente også det er meget få aktører i dette spesialmarkedet og at det derfor ikke er så mange utenom dem selv som beskyldningene kunne være rettet mot.

Solberg & Hansen hevdet på sin side at forfalskninger, smugling og annen piratvirksomhet er kjent i bransjen og representerer et problem internasjonalt. Dette var bakgrunnen for rundskrivet, og det var overhodet ikke rettet mot eller forfattet med tanke på Inter Shop.

Etter en tid med krangling som ikke førte fram, ble saken klaget inn for Næringslivets Konkurranseutvalg. Men da var det gått omkring to år siden rundskrivet var blitt sendt ut.

Kald kaffe?

Det første Næringslivets Konkurranseutvalg måtte ta stilling til da saken i sommer kom opp til behandling, var om klageren hadde ventet for lenge før saken ble brakt inn for utvalget, og om klageren fortsatt hadde rettslig interesse i få den behandlet.

Konkurranseutvalget påpekte det uheldige i at klageren hadde latt saken ligge i så vidt lang tid, men at denne fortsatt hadde en reell interesse i å få den behandlet: ''Dette gjelder særlig på bakgrunn av den uklare holdning innklagede har inntatt til spørsmålet om rundskrivet rettet seg mot klageren".

Når det så gjaldt realiteten i saken, kom Konkurranseutvalget til at innklagede hadde et faktisk grunnlag for påstanden om at det forekommer forfalskning av kaffe, også i Norge, og at innklagede hadde aktverdige grunner for å motvirke slik forfalskning som et problem for den seriøse del av bransjen.

Etter disse forståelsesfulle ord overfor innklagede, slår Konkurranseutvalget over på en hardere linje og uttaler: ''Det foreliggende rundskriv er imidlertid ikke en henvendelse fra en bransjeforening, men et rundskriv til forretningsforbindelser fra Solberg & Hansen AS. Rundskrivet vil derved lett få en brodd mot konkurrenter. Konkurranseutvalget må legge til grunn at rundskrivet, på grunn av den foreliggende konkurransesituasjon i det norske marked, vil kunne oppfattes som en beskyldning om forfalskning av og svindel med kaffe rettet blant annet mot Inter Shop. Innklagede har i den etterfølgende korrespondansen mellom partene ikke villet avkrefte dette. Det er ikke forsøkt ført noe sannhetsbevis for beskyldningene.''

Deretter fastslo utvalget at en udokumentert beskyldning av denne art mot konkurrenter er meget alvorlig, og må i seg selv anses i strid med god forretningsskikk næringsdrivende seg i mellom.

Det påpekes også at språkbruken - å selge under ''falskt flagg'' og å drive med ''ren svindel'' - er temmelig grov. Næringslivets Konkurranseutvalg har så vel i denne som i andre saker påpekt at selv om det i enkelte bransjer nok under tiden kan forekomme frisk språkbruk i markedsføringssammenheng, så er ikke det fritakende. I dette tilfellet kommer utvalget til at språkbruken er godt over grensen for det som bør tolereres. Man finner det også vanskelig å forstå at innklagede ikke har villet avkrefte at rundskrivet var rettet mot klageren.

Etter dette var bare en konklusjon mulig. Rundskrivet ble enstemmig ansett i strid med god forretningsskikk og markedsføringslovens paragraf 1. (sak nr. 16/1997).

Falske bønner: En kaffeleverandør advarte mot kjøp fra uredelige selgere. Advarselen gikk også til konkurrentens kunder, og var dermed i strid med god forretningsskikk. (Foto: Stein Arild Iglebæk)