VG tilbyr gavepensjon til 22 ansatte

For to år siden kuttet Norges største avis bemanningen med 90 årsverk og kostnadene med 100 millioner kroner. Når finanskrise, nedgangstider i norsk økonomi og mørkere utsikter i annonsemarkedet kommer i tillegg til kraftig synkende opplag, betyr det trøbbel for VG. Nå er målet å øke inntektene og kutte kostnadene.

De ansatte i VG ble informert om tiltak på inntekts- og kostnadssiden på et allmøte som startet klokken 13.00 i dag. Tema for møte var de store utfordringene VG og andre medier nå møter for fullt. Administrerende direktør Torry Pedersen i VG bekrefter overfor Kampanje at avisen tilbyr avtalefestet pensjon (AFP) med gavepensjon til ansatte.

- Det er til sammen 22 ansatte over 62 år som mottar dette tilbudet, forteller Pedersen, som sammen med sjefredaktør Bernt Olufsen orienterte om VGs utfordringer framover.

Avdelinger med kutt-forslag
Alle avdelinger i VG har kommet med forslag til kostnadskutt.

- Alle forslagene er akseptert av ansvarlig redaktør Bernt Olufsen og meg. Vi synes avdelingene i VG-huset har vært flinke til å trimme kostnadene. Jeg startet møtet med å komme med et værvarsel. Jeg ga full sol for budsjettdisiplinen, forteller Pedersen, som ikke vil tallfeste kuttene i VG.

- Vi kan ikke vedta virkeligheten. Vårt budsjett for 2009 er ikke hugget i stein. I denne prosessen har man hatt et utgangspunkt for budsjettet, og nå jobber vi med å forbedre vår posisjoner, sier Pedersen.

- Kan du utelukke at VG kommer med nye kutt i tiden framover?

- I mitt verdensbilde står mediene overfor mange utfordringer. Vi kan derfor ikke vedta femårsplaner. Hvis folk bare kjøper VG like mye som før, så går dette greit, men så enkelt er det ikke. Vi må tilpasse driften til virkeligheten, dessverre eller heldigvis, alt etter som man ser det, sier VG-direktøren.

Store opplagsutfordinger
Den store utfordringen for VG er opplaget, som har falt år for år siden rekordåret 2002. Da hadde VG et gjennomsnittlig opplag på 390.510 eksemplarer. I fjor ble opplaget bokført til 309.610 eksemplarer. Det betyr at opplaget har falt med 80.900 eksemplarer eller drøyt 20 prosent i løpet av fem år. Fallet har fortsatt med full tyngde i år.

- Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen og jeg snakket om utfordringene som ligger i å øke inntektene og kutte kostnadene. Vi oppsummerte verdenssituasjonen akkurat nå, og hva vi i VG må arbeide med framover. Én av VGs utfordringer er at opplaget faller, noe det har gjort hvert år siden 2002. Samtidig ser vi at det er krevende makroøkonomiske tider, og vi vet at mange aviser mister store annonseinntekter. Jeg følger også med på det som skjer internasjonalt innen mediebransjen og trøster meg med at det går verre i USA, sier Pedersen.

- Hva kan du si om opplagsutviklingen til VG den siste tiden og framover?

- Det er ingen bedring for VGs opplag. Fallet er en hovestrukturell utfordring.

Ser på løssalgsprisen
- Kan det være aktuelt å øke prisen på VGs lørdagsutgave fra 15 til 20 kroner?

- Vi jobbber med ulike modeller. En modell er å gjøre noe med prisbildet.

- Har dere revidert analysene av årsakene til at VGs opplag faller for sjette år på rad?

- Hovedårsaken er de strukturelle endringene i mediemarkedet. Det er en sammenheng mellom bredbåndsutbyggingen og opplagsfallet til VG og andre aviser i Norge. Du kan gå fra land til land og finne den samme trenden. Men det er alltid sånn at det er mulig å gjøre ting bedre innholdsmessig. Vi må innse at VG ikke fyller samme funksjon som i 2002, men det er en utfordring som gjelder for alle aviser. Det er også viktig å få med seg at abonnementsavisene står overfor de samme utfordringene, sier Pedersen.

- Votter og skjerf
På spørsmål om han tror også VG vil merke nedgangen i annonsemarkedet, svarer han slik:

- Vi vil også merke de realøkonomiske effektene, og jeg tror ikke de realøkonomiske følgene har slått til ennå. Jeg tror det er lurt å ta på seg votter og skjerf i vinter, sier han.

Les også: VG stopper ikke opplagsfallet

Les også: Torry tenker ikke på nedbemanning