Slik blir regjeringens mediepolitikk: All mediestøtte i én ordning

Sju og en halv time etter at politikere fra de fire borgerlige partiene låste seg inne på hvert sitt rom for å ta stilling til en ny regjeringsplattform, sa partienes øverste organer i kveld ja til plattformen som er forhandlet fram de siste drøye to ukene. Dermed får Norge den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1983 da Kåre Willoch var statsminister.

Og dermed får vi også en ny mediepolitikk. I alle fall en mediepolitikk med en flertallsregjering bak seg. Partilederne presenterer Granavold-erklæringen på en pressekonferanse som startet cirka klokken 21.30 på Gardermoen i kveld.

Mye videreføres fra Jeløya-erklæringen
Det er ingen store overraskelser i mediepolitikken fra Erna Solbergs utvidede regjering. Store deler av de mediepolitiske forslagene er prikk lik de som Høyre, Frp og Venstre ble enige om i Jeløya-erklæringen for ett år siden.

Firepartiregjeringen sier i Granavold-erklæringen at den skal fjerne dagens NRK-lisens, men det vedtok et stort flertall på Stortinget allerede i 2016. Hva slags finansieringsmodell den borgerlige flertallsregjeringen går for forteller ikke plattformen noe om.

Helt siden 2013 har de fire partiene vært uenige om pressestøtten. Mens Høyre og Frp har ønsket å kutte betydelig i produksjonstilskuddet til avisene, har KrF og Venstre stoppet nedskjæringene i budsjettavtalene. I plattformen står det ingenting om produksjonstilskuddet.

Mediestøtte i én ordning
Den viktigste endringen i Granavold-erklæringen er at den utvidede regjeringen fastslår at all mediestøtte skal samles i én ordning. Trepartiregjeringen ville vurdere én ordning, ifølge Jeløya-erklæringen, men nå lover flertallsregjeringen at dette skal gjennomføres.

De fire partiene lover også nullmoms for såkalte elektroniske tidsskrifter. Dette har allerede den sittende trepartiregjeringen varslet.

- Det er positivt at den nye regjeringserklæringen er tydelig på en fremtidsrettet mediepolitikk. Endringstakten i mediebransjen vil være høy også fremover, derfor er det viktig med en mediepolitikk som er fremtidsrettet, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening i en pressemelding.

- Vi ser frem til at dette følges opp i praksis i den kommende mediemeldingen. Virkemidlene i mediepolitikken må være plattformnøytrale, underbygge innovasjonen og bidra til at vi sikrer et fortsatt rikt menings- og mediemangfold i Norge, sier Øgrey.

Slik blir firepartiregjeringens mediepolitikk, ifølge den nå godkjente plattformen:

• Sikre NRK som et ikke-kommersielt allmennkringkastingstilbud av høy kvalitet (lik Jeløya-erklæringen).
• Arbeide for at NRK i minst mulig grad svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter sine inntekter i markedet (lik Jeløya-erklæringen).
• Vurdere tilpasning av NRK-plakaten slik at den ivaretar hensynet til mediemangfold i en digital verden (lik Jeløya-erklæringen).
• Opprettholde mediemangfoldet og muligheten for alternative og reklamefinansierte allmennkringkastingstilbud (lik Jeløya-erklæringen).
• Modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer, norsk journalistisk innhold, og videreføre innovasjonsordningen for digital medieutvikling (lik Jeløya-erklæringen).
• Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og er enkel og ubyråkratisk. All mediestøtte skal samles i én ordning (Det meste er hentet fra Jeløya, det nye er at all støtte skal samles i én ordning)
• Vurdere om produksjoner der NRK selv eier opphavsretten skal gjøres digitalt tilgjengelig under fribrukslisens (lik Jeløya-erklæringen).
• Arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår (lik Jeløya-erklæringen).
• Fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes (i Jeløya-erklæringen varslet regjeringen utredning).
• Innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter, og sikre at ordningen ivaretar utviklingen av det digitale mediesamfunnet gjennom å tilrettelegge for elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter som ikke må være helt identiske med den trykte utgaven (sto ikke i Jeløya-erklæringen).
• Håndheve prinsippet om nettnøytralitet, slik at internett gir like mulighet for alle og bidrar til mediemangfold (lik Jeløya-erklæringen)

Les også: Grande utsetter mediemeldingen til neste år

Les også: Øker pressestøtten med fem millioner

I 2017 kom Mediemangfoldsutvalget med sin instilling til regjeringen der de foreslo en rekke tiltak for å bedre mediemangfoldet i Norge. En utålmodig mediebransje har siden den gang ventet på oppfølgingen, som har blitt utsatt gjentatte ganger.

I februar i år sa kulturminister Trine Skei Grande at mediemeldingen kommer «så fort som mulig». Men da hun la frem mediebudsjettet i oktober, varslet hun at mediemeldingen «kanskje» ville komme før jul.

- Jeg håper mediebransjen er med på laget, for i den nye mediemeldingen skal vi foreslå de store endringene vi mener trengs i hele mediebransjen når det gjelder finansiering av medier. Å foreta en lapping av ordningene vi har nå, mener jeg er feil tidspunkt, sa kulturministeren til Kampanje da hun la frem mediebudsjettet.

Rett før jul bekrefter Kulturdepartementet overfor Kampanje at mediemeldingen ville bli utsatt atter en gang, til over nyåret. Nå som de fire borgerlige partiene i kveld er blitt enige om å danne regjering, så vil trolig kulturminister Trine Skei Grande i løpet av kort tid komme til Stortinget med mediemeldingen. Denne gangen blir det ingen politiske sverdslag om mediepolitikken, for nå har regjeringen flertall.

Staten brukte 7,7 milliarder kroner totalt på mediestøtte i 2017. Mediemangfoldsutvalget foreslo å øke mediestøtten med rundt 850 millioner for å kunne finansiere nye tiltak.

Utvalget foreslo blant annet å utvide momsfritaket til alle nyhets- og aktualitetsmedier, samtidig som de vil redusere, men videreføre pressestøtten. De foreslo også et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgiften på fire år for alle «nyhetsbaserte norske medieselskap».

Les mer: Vil øke mediestøtten med opp mot 850 millioner

Les mer: Slik blir den blågrønne mediepolitikken