Anonyme Tiktok-kontoer i valgkampen: – Teppebombing av budskap

På oppdrag fra Kommunaldepartementet leder Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) et forsøk på å kartlegge denne typen påvirkning.

Fasiten kommer senere, men Buvarp forteller at det har vært hendelser i valgkampen som vekker forskernes interesse.

- Vi er nysgjerrige på om dette er tilfeller som dukker opp i vår analyse i etterkant, sier han til NTB.

Han sikter blant annet til et stort antall anonyme politiske brukerkontoer i sosiale medier og brosjyrer uten avsender som folk har fått i postkassene.

I tillegg ble Høyres nettsider denne uka utsatt for et hackerangrep som en prorussisk gruppe mistenkes å ha stått bak.

Mange profiler

Anonyme aktører som sprer politiske budskap i sosiale medier i valgkampen, er tidligere omtalt av flere medier.

På Instagram og Tiktok fant Aftenposten minst 30 anonyme profiler som spredte politiske budskap. De fleste fremmet høyreorienterte synspunkter, men venstreorienterte profiler finnes også.

En av profilene var Virale Videoer, som også har vært svært aktiv på Facebook. Dagens Næringsliv (DN) har beskrevet hvordan Virale Videoer på Facebook la ut innhold som støttet Høyre og Frp og svertet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og omtalte ham som «Juge-Jonas».

En av videoene om «Juge-Jonas» fikk over 550.000 visninger, ifølge DN. Virale Videoer skal ha brukt nesten 400.000 kroner på å fremme sine budskap på plattformene til Facebook-eier Meta.

«Occultus Spiritus»

Da DN forsøkte å finne ut hvem som sto bak Virale Videoer, fant de en epostadresse med aliaset «Occultus Spiritus» og telefonnummeret til en snekker i Enebakk som ikke visste noe om den politiske kampanjen.

Deretter forsvant annonsene med «Juge-Jonas» fra Metas plattformer, ifølge avisa. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplyste at de hadde vært i dialog med det amerikanske selskapet om saken.

FFI-forsker Buvarp sier folk i utgangspunktet har rett til å fremme politiske budskap anonymt i offentligheten. Men han kaller det en utfordring at sosiale medier gjør det mulig å spre slike budskap svært raskt og bredt.

- Promotering av visse partier gjennom mange falske kontoer, det er en slags teppebombing av budskap som kanskje når ut til en spesifikk velgergruppe, sier han.

Vurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er at det er lite sannsynlig med store, målrettede påvirkningsoperasjoner i Norge i forbindelse med valget.

Avsnittsleder Atle Tangen i PST sier likevel i en uttalelse til NTB at de venter at Russland – og enkelte andre autoritære stater – vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner i Norge i tiden fremover.

– En sårbarhet

Når det gjelder cyberangrepet mot Høyres nettsider, mener Buvarp at tidspunktet er oppsiktsvekkende.

Hans inntrykk er at denne typen såkalte DDOS-angrep er ganske vanlige. Men når det skjer rett før valget, kan det få andre typer konsekvenser.

- Det viser en slags sårbarhet, og folk begynner kanskje å diskutere om disse russiske aktørene har en hensikt med å forstyrre visse partier.

Høyre kontaktet selv Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som i en uttalelse til NTB sa de mistenkte at en prorussisk gruppe sto bak angrepet.

- Det at noen prøver å påvirke den norske valgkampen, er svært alvorlig, men dessverre ikke overraskende, sa Høyres utenrikspolitiske talsperson Ine Eriksen Søreide.

Utfordrende for unge

Buvarp frykter det kan være vanskelig særlig for unge å kjenne igjen ulike former for påvirkning i sosiale medier.

- Kanskje spesielt for den yngre generasjonen kan det være vanskelig å se forskjell på politisk innhold som prøver å overbevise deg om å stemme på en bestemt måte, og det som er ment som underholdning.

Han får støtte fra Medietilsynet, som peker på at et stort flertall av førstegangsvelgerne får opp nyheter i feedene sine i sosiale medier.

Ifølge en ny rapport fra Medietilsynet sjekker bare 4 av 10 om informasjonen faktisk stemmer.

- Vi vet dermed at denne målgruppen er spesielt sårbare for desinformasjon, sier fungerende direktør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet i en uttalelse til NTB.

- Plattformenes algoritmer bidrar også til at man får mer av det samme i feeden, som videre hindrer nyanser og meningsmotvekt, legger hun til.

(©NTB)