KOMMENTAR
For å først gjøre det helt klart, politisk vold er noe alle må ta avstand fra, og alle har rett på liv uansett hvor provoserende meningene deres skulle være.
Det er allikevel verdt å ta en titt på hvordan mediene i Norge møter fenomenet ytre høyre. Etter det høyreekstremet drapet på Tamima Nibras Juhar, hadde vi håpet at det ville være en vilje til å ta innover seg hvordan strømninger i samfunnet, offentlig debattklima og relativisering av reaksjonære meninger kan lede til tragedier.
Kirk var ikke bare en «kontroversiell stemme på høyresiden». Han var grunnleggeren av Turning Point USA, et prosjekt som spredte rasisme, hat mot skeive og den såkalte «Great Replacement»-myten – konspirasjonsteorien om at hvite er i ferd med å bli erstattet. En idé som har inspirert flere høyreekstreme terrorister. Podcasten hans var full av antisemttisme, islamofobi, rasisme, hat mot transpersoner og andre konspirasjonsteorier og hatretorikk.
I Oslo ble det arrangert en minnestund for Kirk på Eidsvolls Plass. TV 2 var til stede og intervjuet deltagere. En minnestund for en skikkelse som Kirk må ikke behandles som en kuriositet eller et «fargerikt innslag». Det bidrar til å normalisere holdninger som er en direkte trussel mot demokratiet og minoriteter. Det hjelper på ingen måte at arrangørene bak minnestunden i Oslo og appellanter er leverandører av samme type hat. TV 2s reporter ble på stedet gitt eksplisitt informasjon om hvilke aktører som sto bak uten at det førte til noen videre kritiske refleksjoner. Ekstreme miljøer benytter enhver anledning til å søke normalisering, legitimitet og en mulighet til å rekruttere. En konsekvens av manglende bevissthet hos journalister kan føre til nettopp dette.
Den samme ansvarsløsheten preget dekningen av minnestunden i Glendale, Arizona. Et NFL-stadion fylt til randen, med Donald Trump, JD Vance, Pete Hegseth og titusenvis av tilhengere på plass. Dette var en massemobilisering av den amerikanske ytre høyresiden, et arrangement iscenesatt som en religiøs vekkelse og tydelig ideologisk markering. Talen til Trump var langt fra forsonende, han brukte anledningen til å rette harde angrep mot politiske motstandere, til tross for at motivet for drapet fortsatt er uklart. Trump-rådgiver Stephen Miller holdt en like krigersk tale med fornærmelser, latterliggjøring og lovnader om konsekvenser. Likevel behandlet mange medier det som en kjendishendelse, en «folkets hyllest» til en populær figur. Den politiske og ekstremistiske tyngden ble nedtonet, og igjen sto reportasjer som kunne vært skrevet om en hvilken som helst kjendis.
Enda mer problematisk er NRK-kommentatoren under sendingen framstilte politisk vold i USA som et «to-sidig problem», der høyre- og venstresiden angiveligvis er like mye skyld i vold og ekstremisme. Statistikk viser det motsatte. Når NRK likevel gjentar forestillingen om at «begge sider er like ille», så hviler det på en feilaktig symmetri som tilslører virkeligheten og ufarliggjør trusselen fra høyreekstremismen. At Trump selv påstår at slik statistikk «ikke er til å stole på» bør være en advarsel, ikke en fortelling norske medier ukritisk må gjengi.
Antirasistisk Senter ser en farlig kunnskapsløshet hos norske journalister i møte med høyreradikal propaganda. Da Trump erklærte at «Antifa er forbudt», gjenga NRKs Peter Svaar det nærmest ukritisk, uten å forklare at Antifa ikke er en organisasjon, men ganske enkelt en forkortelse for antifascisme. Altså et standpunkt, som de fleste anstendige mennesker burde kunne inneha uten problemer. Det er ikke en organisasjon, men løse nettverk av ulike smågrupper og stort sett spontant organiserte aktiviteter som har som formål å bekjempe den tiltagende fascismen ulike steder. Svaar kunne formidle at “organisasjonen An-ti-fa” har «noe av ansvaret» for attentatet mot Charlie Kirk. Når man mangler grunnleggende forståelse for slike begreper, ender man med å gi høyreekstreme narrativer spillerom i offentligheten.
Det norske medielandskapet må våkne. De behøver ikke bidra til å løfte og normalisere reaksjonære holdninger her hjemme. Snarere har de et ansvar for å sette slike hendelser inn i en politisk og historisk kontekst: å forklare hva slags ideologi Kirk faktisk representerte, og hvem det er som samlet seg om å hylle ham foran Stortinget. Uten det risikerer journalistikken å bli et mikrofonstativ for krefter som jobber for å undergrave demokratiet.
