- Da jeg var liten, var vinter-OL det største som fantes, skriver Martin Frich Grevstad.
- OL passer ikke inn i de unges medievaner
- Hvis vi skal få unge til å engasjere seg for OL, må vi hjelpe dem inn, skriver Martin Frich Grevstad i Trigger.
Da jeg var liten, var vinter-OL det største som fantes. I to hele uker levde jeg i en boble som kun handlet om vintersport. Alt annet var sekundært. Selv fotballtreningene, som jeg vanligvis prioriterte over alt annet, ble nedprioritert til fordel for Dæhlie, Buraas, Aamodt, Søndrål og Engen Vik.
Som 13-åring la jeg meg til å sove etter middag for å klare nattsendingene fra Nagano. Jeg satt limt til skjermen da Tor Arne Hetland sprintet til gull i Salt Lake City, og gråt da det dag etter dag ble stang ut i Torino i 2006.
For meg handlet ikke vinter-OL bare om det jeg så på skjermen, men vel så mye om alt buzzet som oppstod rundt. OL var en nasjonal opplevelse som alle gledet seg til. Hele nasjonen stod stille. Barn fikk fri fra skolen for å se stafetten, arbeidsplasser stoppet opp, og mediene var fylt med OL-nyheter.
I kveld tennes OL-ilden i Cortina, men denne gangen uten at norske barn sitter limt foran TV-skjermen. Som Kampanje skriver er ikke OL-interessen helt på topp blant de unge. Det er ikke overraskende.
Min påstand er at ingen unge bryr seg om OL.
OL passer rett og slett ikke inn i de unges medievaner. Unge forholder seg ikke til sendeskjemaer, lange øvelser eller passive TV-sendinger. De lever i en verden av korte formater, interaksjon og kontinuerlig tilstedeværelse.
Så lenge OL ikke tilpasses de unges medievaner, vil engasjementet utebli. På sikt tror jeg vinter-OL vil dø ut som en nasjonal begivenhet.
Media har vært flinke til å tilpasse nyhetsformidlingen til unge, men når det kommer til formidling av sportsrettigheter kan det virke som om tiden har stått stille. Her er det fortsatt to trøtte karer i en kommentatorboks, flankert av en avdanket utøver ringside, som gjelder. Det engasjerer ingen under 20 år.
Det er en grunn til at unge heller ser på en vilkårlig turnering i Rocket League eller Fortnite på YouTube enn 20 kilometer fristil med skibytte under OL. Formidlingen engasjerer og er tilpasset deres medievaner, ikke foreldrenes.
Sønnen min på 13 vil ikke høre hva Ola Lunde har å melde fra standplass. Han kunne ikke brydd seg mindre. Han vil ha Randulles engasjement og tilstedeværelse i hjørnet av skjermen, Prebz og Dennis sine ærlige reaksjoner på Tandervolds perfekte stående serie, eller Oscar Westerlins rating av OL-maten.
Unge engasjerer seg i personligheter, historier og identitet, ikke i øvelser eller formater i seg selv.
Hvis vi skal få unge til å engasjere seg for OL, må vi hjelpe dem inn. Det gjør vi gjennom lettere fordøyelige formater, høydepunkter og mer engasjerende historiefortelling. Ikke OL minutt for minutt. Det tiltrekker seg kun gæmliser.
