Tirsdag ble Valganalyse-rapporten
lansert og presentert under frokostarrangementet «Kristianiafrokost: Hva sier
forskningen om årets valg?» på Høyskolen Kristiania.
For instituttleder Ketil Raknes, professor Anders
Olof Larsson og professor Bente Kalsnes ved Høyskolen
Kristiania har invitert 23 forskere fra hele landet til å bidra med sine analyser av
årets stortings- og
sametingsvalg til denne rapporten.
Da rapporten
ble presentert ble blant annet betydningen av TikTok i forbindelse med valget tatt
opp. Det er, ifølge
Larsson, umulig å slå fast hvor mye TikTok hadde å si for årets valg.
- Men for
politikere og for partiene er TikTok er et godt verktøy for å nå frem til
etablerte medier, sier Larson til Kampanje.
- Får i liten grad utfordret seg selv
Instituttleder Ketil Raknes er ikke i tvil om at TikTok har vært viktig for en god del unge velgere.
- Og vi ser at spesielt
unge velgere har jo en annen mediebruk enn eldre velgere, sier Raknes til
Kampanje.
Undersøkelser
som ble gjort i forkant av valget viste at hele 60 prosent av unge velgere ville
følge valget gjennom sosiale medier, og at TikTok skilte seg ut som den
viktigste plattformen for politisk oppdatering for unge velgere.
- Hva har sosiale medier hatt å si for årets valg?
- En generell trend er jo at er jo at valgkampen flytter seg
over på digitale flater som Instagram, TikTok og YouTube. Det er mer politisk
innhold der enn det var før. Men jeg er usikker på om sosiale medier har noen selvstendig
effekt på unge velgere.
Men én ting bekymrer forskerne med sosiale medier.
- At sosiale medier blir en stadig mer relevant kanal i valgkampen
gjør at vi blir bekymret for at det ikke er noen særlig redaksjonell kontroll
på disse flatene. For eksempel - hvis du bruker TikTok for å bestemme deg for
hva du skal stemme i valget, så får du lite balansert informasjon, og du får gjerne
også opp propaganda. Så om unge mennesker ikke forholder seg til redaksjonelle
medier, så får de på en måte bare bekreftet de forestillingene de har fra før,
og de får i liten grad utfordret seg selv, sier instituttlederen.
342 millioner
Politisk reklame i sosiale medier spiller en stadig større
rolle i valgkampen, konkluderer stipendiat ved NTNU Hedvig Tønnesen og
professor ved Høyskolen Kristiania Bente Karlsnes.
Slår man sammen hva politiske parti fikk av pengegaver i
2024 og 2025 har norske partier har mottatt 282 millioner kroner foran årets
stortingsvalg, i hovedsak fra organisasjoner, kommersielle foretak og privatpersoner.
I sin analyse av valget skriver Tønnesen og Karlsnes at alle
partiene som satt på Stortinget under valget brukte penger på politiske
annonser hos Meta-plattformene Facebook og Instagram. I tillegg opprettet flere
partier annonser på Snapchat, YouTube og Google. Argumentet er å være der
velgerne er.
Årets valgkamp var den dyreste gjennom tidene med en sluttregning på 342 millioner kroner, viser rapporten.
Lite læringsutbytte
I 2025 brukte norske partier over 13,6 millioner kroner på
Facebook- og Instagram-annonser i valgkampen.
- Har denne pengebruken hatt en effekt for partiene?
- Det skader i hvert fall ikke å bruke penger på sosiale
medier. Men litt av utfordringen til de politiske partiene er jo at innhold som
går bra i sosiale medier har ikke nødvendigvis noe med politikk å gjøre. Som
når Støre bader på TikTok kan det sikkert gi velgerne et inntrykk av at han er
en hyggelig mann, men det sier jo ingenting om hva han står for politisk. Så
det er jo litt av problemet med sosiale medier - saksdrevet innhold belønnes ikke. Konkrete meninger om politikk
kommer ikke så tydelig fram, sier Raknes.
- På sosiale
medier blir det gjerne fokus på mer sånn personlige ting og nære ting.
Så det folk lærer av politikk fra sosiale medier, det kan være høyst begrenset,
avslutter Raknes.
