PREMIUM
Tirsdag ble Valganalyse-rapporten lansert og presentert under frokostarrangementet «Kristianiafrokost: Hva sier forskningen om årets valg?» på Høyskolen Kristiania.
For instituttleder Ketil Raknes, professor Anders Olof Larsson og professor Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania har invitert 23 forskere fra hele landet til å bidra med sine analyser av årets stortings- og sametingsvalg til denne rapporten.
Da rapporten ble presentert ble blant annet betydningen av TikTok i forbindelse med valget tatt opp. Det er, ifølge Larsson, umulig å slå fast hvor mye TikTok hadde å si for årets valg.
- Men for politikere og for partiene er TikTok er et godt verktøy for å nå frem til etablerte medier, sier Larson til Kampanje.
Instituttleder Ketil Raknes er ikke i tvil om at TikTok har vært viktig for en god del unge velgere.
- Og vi ser at spesielt unge velgere har jo en annen mediebruk enn eldre velgere, sier Raknes til Kampanje.
Undersøkelser som ble gjort i forkant av valget viste at hele 60 prosent av unge velgere ville følge valget gjennom sosiale medier, og at TikTok skilte seg ut som den viktigste plattformen for politisk oppdatering for unge velgere.
- Hva har sosiale medier hatt å si for årets valg?
- En generell trend er jo at er jo at valgkampen flytter seg over på digitale flater som Instagram, TikTok og YouTube. Det er mer politisk innhold der enn det var før. Men jeg er usikker på om sosiale medier har noen selvstendig effekt på unge velgere.
Men én ting bekymrer forskerne med sosiale medier.
- At sosiale medier blir en stadig mer relevant kanal i valgkampen gjør at vi blir bekymret for at det ikke er noen særlig redaksjonell kontroll på disse flatene. For eksempel - hvis du bruker TikTok for å bestemme deg for hva du skal stemme i valget, så får du lite balansert informasjon, og du får gjerne også opp propaganda. Så om unge mennesker ikke forholder seg til redaksjonelle medier, så får de på en måte bare bekreftet de forestillingene de har fra før, og de får i liten grad utfordret seg selv, sier instituttlederen.
Politisk reklame i sosiale medier spiller en stadig større rolle i valgkampen, konkluderer stipendiat ved NTNU Hedvig Tønnesen og professor ved Høyskolen Kristiania Bente Karlsnes.
Slår man sammen hva politiske parti fikk av pengegaver i 2024 og 2025 har norske partier har mottatt 282 millioner kroner foran årets stortingsvalg, i hovedsak fra organisasjoner, kommersielle foretak og privatpersoner.
I sin analyse av valget skriver Tønnesen og Karlsnes at alle partiene som satt på Stortinget under valget brukte penger på politiske annonser hos Meta-plattformene Facebook og Instagram. I tillegg opprettet flere partier annonser på Snapchat, YouTube og Google. Argumentet er å være der velgerne er.
Årets valgkamp var den dyreste gjennom tidene med en sluttregning på 342 millioner kroner, viser rapporten.
I 2025 brukte norske partier over 13,6 millioner kroner på Facebook- og Instagram-annonser i valgkampen.
- Har denne pengebruken hatt en effekt for partiene?
- Det skader i hvert fall ikke å bruke penger på sosiale medier. Men litt av utfordringen til de politiske partiene er jo at innhold som går bra i sosiale medier har ikke nødvendigvis noe med politikk å gjøre. Som når Støre bader på TikTok kan det sikkert gi velgerne et inntrykk av at han er en hyggelig mann, men det sier jo ingenting om hva han står for politisk. Så det er jo litt av problemet med sosiale medier - saksdrevet innhold belønnes ikke. Konkrete meninger om politikk kommer ikke så tydelig fram, sier Raknes.
- På sosiale medier blir det gjerne fokus på mer sånn personlige ting og nære ting. Så det folk lærer av politikk fra sosiale medier, det kan være høyst begrenset, avslutter Raknes.
