Forfatter og Minerva-journalist, Lars Akerhaug, har også kommentert Haakonsens overgang på Twitter.

Spennende intern omrokkering: Jarle Roheim Håkonsen slutter i NRK Dagsrevyen for å bli kommunikasjonssjef i Aps stortingsgruppe.

(Ikke blodseriøst ment.)

— Lars Akerhaug (@lars_akerhaug) August 5, 2018

 Til tross for de konspirerende kommentarfeltene, mener Akerhaug at Håkonsens jobbskifte ikke er bevis på det ene eller det andre. Likevel tror han at de som mener NRK er ARK, ser dette som bevis.

- Denne gruppen lar seg uansett ikke påvirke så lett av fakta og plukker bevis som det passer dem. NRK er selvsagt ikke AP-styrt. At mediene generelt går i takt og at mange journalister er venstreorienterte er imidlertid et reelt problem, selv om denne overgangen i seg selv ikke er noe bevis på det ene eller det andre, sier han til Kampanje.

- Hva tenker du om at profilerte journalister, ofte med politikk som fordypningsområde, melder overgang til store politiske partier? Kan det være problematisk?

- Det trenger ikke være problematisk i seg selv, men om dette er den viktigste referanserammen man har, og erstatter omgang med alminnelige mennesker, så ender man opp med mediedekning og beslutningsprosesser med manglende bakkekontakt. Dette samtidig med at det blir flere og flere broilere uten vanlig yrkesbakgrunn eller levde liv og at journalistikk har gått fra å være et klassereiseyrke, til en geskjeft for småborgerskapets flinkeste barn, tror jeg på lang sikt er et stort problem, svarer Akerhaug.

Mediepolitisk talsmann i Frp, Morten Wold, gjorde selv overgang fra journalistikken til politikken, da han i 2008 forlot Drammens Tidene for Frp.  Han ønsker Haakonsen hjertelig velkommen til Stortinget.

- Det er en kjent sak at veldig mange journalister har sitt politiske ståsted på venstresiden, Håkonsen er intet unntak i så måte. Men det er relativt uproblematisk at han går fra NRK til kommunikasjonssjefsjobb i Aps stortingsgruppe. Det ville vært annerledes om han gikk motsatt vei. Det å gå fra journalistikk til politikk er det mange som har gjort, meg selv inkludert. Men veien tilbake er nok adskillig vanskeligere, sier Wold.

Han skulle gjerne ønsket seg flere journalister på høyresiden.

-  For mediemangfoldet i Norge ville det vært en fordel om flere med ståsted på høyresiden utdannet seg innen journalistikken. Jeg tror mange som kunne tenke seg å gå journalistikkveien, og hører til på høyresiden, kvier seg fordi de vet at de trolig vil bli rimelig marginalisert i den redaksjonen de måtte få jobb i.   

Gunn Enli er professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at tidligere partiforman i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er ARK-begrepets opphavsmann.

- ARK tilskrives jo Carl. I. Hagen, som allerede på slutten av 70-tallet tok dette i bruk. ARK kom som en beskyldning om at journalister i NRK var venstrevridde, og denne kritikken var jo også en medvirkende årsak til at vi fikk en oppløsning av kringkastingsmonopolet, som gjorde at TV 2 kom inn. Det ble særlig brukt i beskyldninger mot NRK om ensidig dekning av enkelte, polariserende saker.

Jarle Roheim Håkonsen har hørt snakk om at det har vært en aldri så liten storm i sosiale medier.

- Jeg har skjønt at det har vært en del moro på Twitter, som jeg ikke har fått lest. Sånn er det. Jeg unner dem humoren, men det går begge veier; Høyre har også hentet flere fra NRK i nylig tid. Jeg har også fått ekstremt mange positive reaksjoner fra folk i Ap, som ser at dette kan være en stemningsbryter, sier han til Kampanje.

Han tar ikke kommentarene alvorlig.

- Høyre har hentet mange, så det jevner seg jo litt ut. Jeg mener jo at det er folk vel unt å ironisere over dette. Fordi det er fullt mulig å ironisere over det, og jeg unner dem litt moro. Det er jo et gammelt stempel med ARK, men jeg hadde hatt null problem med å dokumentere at jeg har fått vel så mange klager fra Ap og venstresiden i politikken gjennom mine år i NRK. Jeg mener at jeg har strevet etter å være objektiv, og nesten fått mer klager fra venstresiden for å ha slagside.

Og hva tenker han om Ap-konpirasjonene?

- Det er jo lekende lett å finne noe moro ved dette, men jeg kan avklare at det ikke finnes noen dypere konspirasjon. Jeg har heller ikke jobbet undercover for Arbeiderpartiet i min tid hos NRK, så spennende har det ikke vært. Det har gått i ren og skjær journalistikk, og jakten på å være objektiv, som er vanskelig for oss alle.

- Flere NRK-profiler har gått til politikken, kan det svekke folks tillit NRK?

- Nei, så lenge de går til flere partier, så tenker jeg at det ikke er så farlig. Når det gjelder oss politiske journalister, så har jo vi en kompetanse i å vite hvordan politikk skal formidles, og det er jo nettopp formidling vi skal drive med, ikke politikkutforming. Det er kommunikasjon som fag vi skal jobbe med, det er naturlig,  og det er ikke et så stort sprang. Så lenge folk går til flere partier, så kan man ikke si at det er slagside.

- Men uavhengig av parti og slagside, kan det svekke NRKs tillit at profiler går til politkken?

- Det skjer jo i alle partier og i alle land, at folk går fra journalistikken til politikken. Mange går tilbake også, da kan det være verre. Jeg vil jo si at jeg vil beholde den jeg er, og jeg har sagt ifra til Ap at jeg vil beholde min anti-autoritære holdning, alltid se saker fra to sider og komme med motforestillinger. Man skifter ikke personlighet selv om man bytter jobb.