Ber TV-kanalene ta ansvar i krisetid: - Hopp ned fra gjerdet

Onsdag morgen presenterte Kampanje en fersk oversikt som forteller at omsetningen i produksjonsbransjen vokser kraftig, men at marginene selskapene lever av, er langt mer beskjedne.

Toppsjefen i Maipo, Synnøve Hørsdal, er heller ikke spesielt optimistisk med tanke på fremtiden.

- Det har vært en dramatisk nedgang i bestillinger av TV og drama, men det kommer ikke til å bli synlig i omsetningen før om en stund. Men dette merkes allerede både i selskapene og ute hos de ansatte, sier Hørsdal til Kampanje.

PREMIUM

PREMIUM

Katastrofe-resultater for TV-produsenter - tjener knapt penger

Kampanjes akkumulerte tall er tydelige: I 2024 satt 40 norske produksjonsselskaper igjen med bare 134,5 millioner kroner av en samlet omsetning på 3,9 milliarder. Det som på begynnelsen av 2020-tallet ble omtalt som «den nye gullalderen i TV-bransjen», har fått seg en saftig kilevink.

- Det er trege prosesser og mange kanaler er engstelige for hva de skal lage. Særlig dramavolumet er lite. Flere av de store strømmeselskapene sier de skal gjøre mye, men de har ikke gjort noe særlig, sier Hørsdal.

Forbundsleder i norsk filmforbund, Elisabeth O. Sjaastad, forteller til Kampanje at en av de største utfordringene norsk produksjonsbransje står overfor handler om tidsmarginen fra bestillingsbeslutning fra kanalene til levering av ferdig produkt fra selskapene.

- Knapt med tid fra bestillingen kommer inn, til produktet skal være ferdig, fører til at selskapene får dårlig tid til å planlegge. Dette gjør at kvaliteten faller og prisen på produksjonen går opp som følge av at man får høyere leverandørpriser, mye overtidsbetaling og flere andre kriseløsninger, sier Sjaastad.

- Et strukturelt problem

Sjaastad ønsker ikke å kommentere tallene fra Kampanje spesifikt, men ser ikke bort ifra at tidsklemma produksjonsselskapene kjenner på kan være med på å spise av marginene.

- Det er et strukturelt problem som jeg antar fører til dårlig selskapsøkonomi. Det blir dårlige og dyre løsninger av det, konstaterer forbundslederen.

- Har dette vært et problem lenge eller er det noe som har dukket opp de siste årene?

- Det har dukket mer og mer opp de siste årene. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor, men alle føler vel på presset. Det kan være en konsekvens av at det er tøffere å få grønt lys til å bruke penger i alle ledd. 

PREMIUM

PREMIUM

- Bransjen står i en økonomisk krisetid

Ber TV-kanalene ta ansvar

Hun mener TV-kanalene og strømmetjenestene bærer sin del av ansvaret for å løsne opp i problemet. Særlig NRK og TV 2.

- Allmennkringkasterne har et ansvar for å ta vare på den eksterne produksjonsbransjen, sier Sjaastad.

Hun legger til:

- De må hoppe ned fra gjerdet og ikke vente med å bestille en ny sesong av et program de vet skal på TV i løpet av høsten eller våren. Da får selskapene mer levelige vilkår til å gjennomføre prosjektene på en måte som gjør at de kan ha sunnere marginer og tryggere arbeidsplasser.

Sjaastad ser ikke bort fra at problemstillingen kan bunne helt ned i et krevende reklamemarked og tøff konkurranse mellom de forskjellige strømmetjenestene.

- Det har vært krise overalt. Summen av dette har gjort det til ulevelige forutsetninger for bransjen. Hadde vi hatt bedre vilkår kan vi levere enda bedre kvalitet, sier Sjaastad og fortsetter:

- Bransjen har blitt så effektivisert at det ikke er mer å hente. Vi har blitt skvist lenge, og nå er det ikke mer å skvise ut av den sitronen.