Briten, som er utdannet journalist, er tidligere daglig leder av gatefestivalen Nuart i Stavanger. Han flyttet til Oslo for to år siden og hadde bodd i byen i tre dager da han ble spurt om å gjøre sin første adbuster-jobb i den norske hovedstaden. Han tok til Instagram for å bli kjent med den norske bevegelsen, og det var sånn han ble kjent med Espen Monserud, som var med å grunnlegge den ideelle organisasjonen Subvertising Norway.

Sammen har de holdt workshops og foredrag for å spre ordet og øke omfanget til bevegelsen.

- Tagging og reklame er i prinsippet det samme, nemlig budskap i det offentlige rom som du ikke kan velge om du skal se eller ikke. Mens det ene er normalisert, er det andre demonisert. Det er kapitalistisk ideologi som setter private aktører over individuell ytringsfrihet, sier Finucane.

- Jeg mener det er mulig å kalle en hver form for transgressiv kunstutøvelse i det offentlige rom en form for aktivisme, uavhengig av om kunstneren ser på det på den måten. Noen er profesjonelle kunstnere, andre er amatører. Uansett hva intensjonen deres er, opererer de alltid i den samme gråsonen mellom hva som er lovlig og ulovlig og fremhever motsetningene som finnes der.

Franske Jean-Nicolas Gilles Hopfer har hatt en helt annen inngang til fenomenet. Han har nemlig tidligere erfaring fra reklamebransjen, blant annet det tidligere Publicis-byrået New Work i Oslo.

- Jeg har alltid blitt dratt mellom hva jeg liker og hva jeg tror er sunt, og jeg opplevde det som et stort moralsk dilemma da jeg jobbet i et reklamebyrå. Jeg ble i bunn og grunn  betalt av olje- og kjøttindustrien, som er ansvarlige for globalisering og klimaendringer, og det var moralsk veldig vanskelig for meg. Det var en medvirkende faktor til at jeg byttet jobb. Jeg liker reklame, men jeg vil lage reklame for små bedrifter og veldedige organisasjoner, sier Gilles Hopfer til Kampanje.

Subvertising har blitt en ny måte for han å dyrke lidenskapen sin på.

- Det jeg liker med dette er at når jeg bytter ut en plakat, så ruller jeg den sammen og legger den nederst i stativet. Teknisk sett ødelegger jeg ingenting. Jeg knuser ikke glass. Vi er ikke fysiske vandaler, sier han.

- Vi tar tilbake det visuelle riket i det offentlige rom. De eier de fysiske strukturene, men ikke det visuelle riket, og vi «hacker» oss inn i det rommet, skyter Finucane inn.

Selve operasjonen tar bare noen sekunder og kan i praksis gjøres med et helt vanlig dørhåndtak. Det er også et poeng for gruppen å vise at det er helt vanlige folk som holder på med dette.

- Når vi deltar på workshops så viser vi oss frem, vi bærer ikke finlandshetter og møtes ved midnatt. Mitt navn er tydelig koblet til kampanjen jeg gjorde på Grünerløkka. Vi møter deg her nå. Dette er ikke noe vi har behov for å skjule, sier Gilles Hopfer.

De skal også ha hatt et møte med Clear Channel i fjor sommer, ansikt til ansikt.

- Vi tok kontakt med dem for å se hva vi har til felles. Vi diskuterte ulike ideer og kom med noen forslag. Det var et høflig møte og de sa de skulle komme tilbake til oss. Vi har bedt om oppfølging et par ganger, men de har ikke gitt lyd fra seg. Nå virker det som de vil kjøre dialogen gjennom mediene, sier Finucane.

- På hvilken måte kunne dere ha samarbeidet?

- Det er mange ulike måter. Vi kommer fra ulike steder og har ulike verdier, men det vi har til felles er at vi begge forstår hvor verdifullt det offentlige rom er. De ville ikke tatt seg så godt betalt for det om det ikke var verdifull eiendom.

Pressekontakt Peder N. Aarum i Clear Channel ønsker ikke å kommentere disse opplysningene, men henviser til sine tidligere kommentarer om Wizz Air-stuntet.

Finucane mener det må finnes alternative forretningsmodeller for kommunen, som selger rettighetene til reklameplasseringene til selskaper som Clear Channel for en periode. 

- Jeg henter mye inspirasjon fra kampanjen i Bergen, som hadde navnet Keep Clear Channel Out of Bergen. Det var veldig tydelig hva som var målet deres, og de klarte det. Men dette er noe vi gjør på frivillig basis for moro skyld, så vi må bare se hva som skjer. Foreløpig har det overgått alle forventninger.

- Har dette fått noen juridiske følger for dere?

- Clear Channel er i en skvis, for de kan ikke anerkjenne at dette er et problem fordi da vil annonsørene miste tilliten til at de kan beskytte investeringene deres. Og vi angriper ikke eiendommen deres, bare deres evne til å tjene penger. Den fysiske kostnaden ved det vi gjør er ubetydelig, sier Finucane.

De har ikke noe tall på hvor mange som driver på med subvertising i Oslo, men Finucane mener det er flere grunner til at bevegelsen har spesielt stort potensial akkurat her.

- For det første er det en relativt liten by, og det gjør det lettere å skape seg et nettverk. For det andre tror jeg bevegelsen opplever en vekst på grunn av den økologiske krisen, som folk blir mer og mer bevisste på. Og selv om Oslo er en by der folk stoler på myndighetene, tror jeg mange er skuffet når det kommer til saker som dette og at det er på tide å utfordre verdiene systemet er bygget på.

- Har dere vært i kontakt med kommunen, som inngår disse avtalene med Clear Channel og andre?

- Vi må vurdere om vi skal legge kreftene i å møte vanlige folk, inspirere dem og gi dem verktøyene til å gjøre dette, eller bruke tiden i rådhuset og snakke med politikere. I fremtiden vil vi sikkert gjøre begge deler, men det sistnevnte er ikke like morsomt, sier Finucane.