Konkurransetilsynet har uttalt at transaksjonen enten kan stoppes, godkjennes eller tillates på vilkår om avhjelpende tiltak for å redusere konkurranseskaden i markedet. Salg av deler av virksomheten er såkalt avhjelpende tiltak. Spørsmålet er hvilke kjøpere som da er aktuelle. Svein Larsen peker på en stor radioeier, Bauer Media. 

- Dersom TDC må selge unna radiovirksomheten, som er ett mulig ​scenario, så er det ikke åpenbart hvem som har muskler til å investere i et radiooppkjøp på dette nivået. Men det er en kandidat som peker seg ut og det er Bauer Media, som er et rendyrket radioselskap. De har ​kompetanse internasjonalt på radio og de har penger. I​ Sverige betalte de nylig ​400 millioner kroner for den mest attraktive FM-lisensen. De la inn bud på alle de tre nasjonale FM-lisensene samlet for 900 millioner, men måtte nøye seg med den beste, forteller Larsen.

Det tyske mediekonsernet, styrt av femte generasjon i Bauer-familien, har kjøpt seg kraftig opp på radio de siste årene. Medieselskapet, som har sitt hovedkontor i Hamburg, eier  300 magasiner, over 400 digitale satsinger og 50 radio- og tv-kanaler verden over. I 2015 kunne amerikanske Discovery Networks fortelle at de kvitter seg med radiovirksomheten i Norden. Det skjedde få måneder etter at det ble kjent at kanalene var i spill. SBS Discovery Radio, som nådde ut til mer enn 10 millioner mennesker daglig i Sverige og Danmark, Norge og Finland, sto bak kanaler som Radio Norge, svenske Mix Megapol, danske Nova og finske Iskelmä. Bauer Media overtok rubbel og bit.

Etter det Kampanje forstår vil Bauer Media kunne være kjøpelysten hvis gullgruven P4 skulle bli lagt ut for salg. Kanalen de eier i dag, Radio Norge, har hatt en svært tøff oppvekst i det norske radiomarkedet. Helt siden daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland under en dramatisk pressekonferanse 20. desember 2002 fratok P4 konsesjonen til riksdekkende, reklamefinansier radio og ga den til den nye aktøren Kanal 4, har mye gått på tverke for radiokanalen. Under skiftende eierskap og nye navn har kanalen som i dag heter Radio Norge tapt 600-700 millioner kroner til sammen. Daværende Kanal 24 tapte 480 millioner kroner i løpet av fire år. For TV 2 alene beløp tapet seg til 390 millioner kroner. Også etter at SBS kjøpte radiokanalen fra TV 2 i desember 2007, har de store milliontapene fortsatt år for år. De siste to årene har Bauer drevet Radio Norge med overskudd etter store kostnadskutt.

Kort sagt: Mens pengene har rent inn til P4 siden starten av 90-tallet, har enorme summer flommet ut av nummer to-aktøren i det kommersielle riksmarkedet for radio i Norge.

Svein Larsen tror ikke det blir enkelt for Bauer å overta P4.

- I Norge har vi dessverre ordnet det slik at det er et nasjonalt duopol, hvor P4 er den dominerende, mens Radio Norge, som eies av Bauer, foreløpig ​er nummer to. Skulle Bauer overta P4, så vil de få et ​fullstendig monopol. Slik sett er det vanskelig å tenke seg at det er mulig at Bauer kan kjøpe P4. Da må man prøve å tenke seg om det er andre mulige investorer. Og det er ikke så lett, konstaterer Larsen.

- Kan Bauer Media finne på å kaste seg inn i en kamp om P4, og rett og slett skrote Radio Norge dersom det blir nødvendig for å være på rett siden av konkurranseloven?

- Ja, det kan være en interessant ​tanke som kunne være fornuftig, men både MTG og Bauer Media har en dyr distribusjonavtale med Norkring om DAB-kringkasting til 2032, så det blir ikke lett for Bauer å komme seg unna den.

- Ville det være fristende for deg å danne et konsortium av investorer som kan melde seg på en budkamp, hvis TDC skulle åpne for det?

- Nei, det regner jeg ikke med. Min greie har vært å forsøke å bygge opp selskaper fra «skratsj» og løfte det opp fra en nullposisjon og siden drive det så effektivt som mulig. ​Jeg er ingen investor på dette nivået. ​Det må nok være andre typer aktører som melder seg på en eventuell budkamp om P4. Men de finnes kanskje der ute, sier Larsen, som tidligere på 2000-tallet startet lokalradiostasjonen Radio Metro.

Den andre sentrale P4-gründeren, Kalle Lisberg, er spent på hva som skjer med P4 fremover.

- Jeg er i dag pensjonist, så jeg har ikke peiling på hva som kan skje med P4. Men det jeg kan si, er at det noen enkle forhold som kan være verdt å huske: P4 har greid seg fantastisk bra i den digitale revolusjonen. Det er 25 år med driftsmarginer på over 20 prosent i gjennomsnitt. Slik sett har P4 vært en svært god investering for MTG, en skikkelig «cash cow», må jeg kunne si. Hvis TDC er opptatt av å rendyrke en strømlinjeformet strategi, så kan det jo hende at P4 kan bli solgt, hvis prisen er rett. Hvis de synes det er fornuftig å eie et meget lønnsomt radioselskap, så kan det hende at de beholder P4, sier Kalle Lisberg.

Få, om noen, kjenner fortellingen om P4 bedre enn Lisberg. For drøye 26 år siden ledet han det lille produksjonsselskapet Ingress TV, eid av det svenske industrikonsernet Kinnevik. Sammen med sin nye makker Svein Larsen overbeviste han Jan Stenbeck om å kaste seg inn i kampen om P4-konsesjonen, en konsesjon som ville gi rett til å drive kommersiell allmennkringkasting i Norge. Stenbeck var arving til Kinneviks omfattende stål- og skogindustri. Han hadde transformert familiekonsernet fra stål og skog til teknologi og tv gjennom 80-tallet. Nå luktet han penger av norsk radio. Hans kommentar lød slik, forteller Lisberg til Kampanje:

«Det här är ju en licens att trycka penger.» 

- Vi dro over Kjølen og presenterte vårt lille, fillete prospekt for Stenbeck og Kinnevik også. Stenbeck sørget for å få med sine norske finansvenner og slik skrapte vi sammen seks millioner kroner i aksjekapital. Televerket, som Telenor het den gangen, ville at aksjonærene garanterte for 30 millioner, og det gikk de med på. Det skulle vise seg å bli en billig inngangsbillett til kommersiell riksdekkende radio i Norge. Vi lærte av feilene TV 2 gjorde i starten, som gikk teknisk konkurs, og P4 tjente penger etter 8-ti måneder, forteller Lisberg.

Investorjakten var ikke enkel.

- Vi slet med å finne investorer. Norge var inne i en finanskrise etter jappetiden. Gjennom 80-tallet hadde det vært høy sigarføring og kjendisinvestorer drakk champagne av treliters flasker. Så smalt det. Boligmarkedet stupte. Det ble fryktelig vanskelig å skaffe investorer. Samtidig var flere medieinvestorer, som Schibsted, opptatt med å stable TV 2 på beina. Heldigvis fikk vi Stenbeck til å tenne på radioideen, forteller Lisberg til Kampanje.

Han er ikke overrasket over at det nå vil kunne versere rykter om P4-salg.

- Men jeg kan ikke huske ett år hvor vi ikke drøftet fusjoner, salg og slike ting i MTG så lenge jeg jobbet der. Men det er ikke alt man snakker om som det blir noe av. Man gjør hele tiden markedsvurderinger, slik må det være.

For P4 blir det helt nye tider, påpeker tidligere P4-topp og radionestor Svein Larsen:

- Det er et historisk poeng at Kinnevik/MTG ikke lenger blir en styrende aksjonær i P4. Det har de vært i 25 år. Det innebærer en dramatisk forskjell på eiersiden.  Da vi startet P4 i 1993​, hadde Kinnevik/MTG en andel på 20 prosent, en aksjeandel som senere økte til 33 prosent.  Kinnevik/MTG var en usedvanlig god aksjonær for P4 på det tidspunktet. Årsaken til at det fungerte så godt med Kinnevik/MTG da​, var at svenskene drev hele MTG som en gründerbedrift med en rekke nye prosjekter. Ett av dem var P4. Hele Stenbeck-sfæren var rettet inn mot gründervirksomheten, det er ikke lenger tilfellet. Nå er det blitt en veldig ​etablert medieinstitusjon, det er ikke mye igjen av den​ opprinnelige oppstartsånden. Nå er fokuset å beskytte det man har oppnådd og ikke tenke nye dristige tanker, sier han.

Når Kampanje spør TDC om de vil vurdere et salg av P4, svarer sadministrerende direktør i Get og TDC Norge, Gunnar Evensen, kort:

- TDC ser radio og all øvrig virksomhet i MTG som spennende områder å jobbe med videre med.

Bauer Media har ikke besvart Kampanjes henvendelser.