Schibsted-topp vil ikke ha betalt for Facebook-lenker: - Mener det er galt

Men Siv Juvik Tveitnes mener likevel det er noe å lære av Australias håndtering av teknologigigantene.

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie
Ragnhild Aarø Njie Journalist

I går skrev Kampanje om det nye australske lovforslaget som pålegger Google og Facebook å betale for nyhetsinnhold, og at Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og en rekke europeiske presseorganisasjoner mener politikerne i Europa bør følge Australias eksempel ved å pålegge globale plattformer å betale for innholdet. 

Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL, sa da til Kampanje at mediene bruker mye ressurser på å lage innhold, men at de har tapt store annonseinntekter som i realiteten har gått til Google og Facebook.

Men lederen for noen av Norges største mediehus, Siv Juvik Tveitnes, mener ikke modellen fra Australia er veien å gå. 

- Europa var først ute med reguleringer på dette området, etter at europeiske publisister hadde argumentert for dette i flere år. Det er dette vi forholder oss til, sier konserndirektøren for Schibsteds nyhetsmedier til Kampanje.

Hun viser til Publishers Right i Copyright-direktivet, som gir publisister lignende rettigheter som det Australia har valgt, men med to viktige forskjeller.

- I Australia vil man også ta betalt for lenking, det mener vi er galt og det ligger heller ikke inne i EUs direktiv. Det andre er at Australia har en tvisteløsningsmekanisme. Vi har behov for noe lignende i EUs regelverk. 

Tveitnes sier at Schibsted først og fremst ønsker at de nordiske landene kan få gjennomført en implementering av EU-direktivet så fort som mulig.

- Det er sannsynlig at forhandlinger med plattformene kommer til å skje kollektivt for nordiske publisister, selv om dette ikke er avgjort. Eventuelle særnorske tillegg til direktivet har vi foreløpig ikke tatt stilling til. 

- Savner du engasjement fra politikerne i denne saken?

- Det hadde vært bra med større utålmodighet for å få implementert direktivet og for å få på plass en tvisteløsningsmekanisme, sier Tveitnes. 

Aller Media: - Støtter MBL

Allers konsernsjef Dag Sørsdahl sier til Kampanje at de er opptatt av konkurranse på like vilkår mellom samtlige aktører som er involvert i medieindustrien - statlig, privat, mellom publisister og de globale digitale plattformene.

- Vi følger utviklingen nøye, og i disse dager spesielt utviklingen i Australia. Vi tror på og forventer over tid en økt regulering av spesielt de globale digitale plattformene, sier Sørsdahl.

Han mener EU er en sterk stemme når det gjelder reguleringer og konkurranse på like vilkår. Han sier også at han forventer at norske myndigheter vil følge den lovgivningsprosess som pågår i denne sammenhengen.

-  I tillegg har vi forventninger til eventuelle nasjonale tilpasninger hvor dette er mulig. Vi skulle gjerne ha sett at dette lovarbeidet gikk raskere i Norge, men har samtidig stor respekt for de prosesser som må gjennomføres, sier Sørsdahl. 

Han understreker at Aller Media støtter og vil støtte de prosessene og høringsuttalelsene som har kommet og vil komme fra MBL.

- Som bransje har vi åpenbart behov av et større engasjement fra norske politikere og Stortinget i dette arbeidet. Det handler om mediemangfoldet i Norge fremover, sier Sørsdahl. 

Ønsker mer engasjement fra politikerne:

- Vi skulle gjerne ha sett at dette lovarbeidet gikk raskere i Norge, men har samtidig stor respekt for de prosesser som må gjennomføres, sier Aller Medias konsernsjef Dag Sørsdahl.

- Australisk lovforslag har ingen direkte betydning for Norge

Mediepoltisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen, uttalte i går til Kampanje at Høyre ikke kommer til å fremme eller stille seg bak et lovforslag lignende det i Australia. 

- Jeg tror vi gjør klokt i å ha mest mulig felles regler i Europa. De digitale begrensningene følger ikke landegrenser og derfor har vi mest å hente på å tenke mest mulig internasjonalt, sier Pettersen. 

Mens Senterpartiet ifølge deres mediepolitiske talsperson Åslaug Sem-Jacobsen er mer positive til det australiske lovforslaget, sier SVs Freddy Andrè Øvstegård å heller ønsker skattelegge tech-gigantene for å utjevne det urettferdige konkurransefortrinnet de har overfor norske medier. 

Han etterlyser også at kultur- og medieminister Abid Raja kommer på banen.

Kampanje får svar fra statsekretær Gunhild Berge Stang når vi kontakter Raja med spørsmål. Hun sier at de i likhet med andre politikere og mediefolk over hele verden følger utviklingen i Australia med interesse.

- Australias lovforslag, og bevegelsene til Google og Facebook i forkant, viser jo at teknologikjempene lar seg påvirke av ulike myndigheters arbeid med å regulere dem. Det australske lovforslaget har imidlertid ingen direkte betydning for Norges arbeid med å regulere forholdet mellom på den ene siden nyhetsmedier, andre rettighetshavere og tjenester, og på den andre siden de digitale plattformene, sier Stang.

- Lovgivningsprosessen styres i stor grad av samarbeid med EU og det pågår prosesser i Norge og i EU som tar opp både betaling for utnyttelse av opphavsrettigheter og de digitale plattformenes sterke posisjon.

Lovforslag på høring høsten 2021

Stang sier at Kulturdepartementet er i gang med et arbeid knyttet til Norges gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet.

- Direktivene vil blant annet regulere forholdet mellom utgivere av pressepublikasjoner og andre rettighetshavere og plattformer og delingstjenester. Berørte parter ble i desember 2020 invitert til å komme med skriftlige innspill til gjennomføringen av de to direktivene, med frist 26. mars 2021.

Hun sier at planen er å sende et lovforslag på høring i løpet av høsten 2021 med høringsfrist i løpet av våren 2022.

- Det vil deretter bli fremmet en lovproposisjon til Stortinget. Videre arbeides det på EU-nivå med utformingen av to nye reguleringer som også berører plattformselskapene – Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA).

Schibsted-topp vil ikke ha betalt for Facebook-lenker: - Mener det er galt