Kulturministeren vil ikke ha forbud mot desinformasjon: - Sånn skal vi ikke ha det

Men kulturministerens nye kamp for sannheten blir møtt med advarsler fra flere hold.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har fått ansvaret med å koordinere regjeringens innsats for å «styrke befolkningens digitale motstandskraft mot desinformasjon og uønsket påvirkning».

Mandag inviterte hun til et innspillsmøte der en rekke aktører fra næringslivet, mediebransjen og det offentlige fikk muligheten til å påvirke arbeidet hennes.

Der gjorde Jaffery det klinkende klart at hun ikke vil innføre et forbud mot å spre desinformasjon.

- Vi kan ikke forby alt det vi ikke liker. Det skal ikke bli forbudt å spre desinformasjon, sa hun under møtet.  

- Har rett til å vite hva som er KI-generert

Det hun vil gjøre er å gi folk bedre forutsetninger for å vurdere hva som er sant og hva som er usant. Målet er å komme frem til noen konkrete forslag allerede i løpet av våren.

- Dette er et pågående arbeid og det er ikke sånn at forslagene vil stå til evig tid. Dette er et dynamisk område som endrer seg veldig raskt, understreker hun overfor Kampanje.

- Hvem står i første linje i denne kampen? Er det redaktørstyrte medier, teknologigigantene, politikerne eller noen andre?

- Jeg tror vi må gjøre det sammen. Den største og viktigste biten er innbyggerne selv. At vi alle innbyggere gjør oss selv motstandsdyktige til å reflektere over det vi leser, ser og hører.

- Har du tro på merking av et som er sant og usant som en løsning?

- Et av forslagene innebærer at det som er KI-generert skal merkes. Det mener jeg folk har rett til å vite. Men å stemple meninger vi ikke liker som usanne, sånn skal vi ikke ha det.

- Kan være farlig for den offentlige debatten

Norsk Redaktørforeningen brukte møtet til å advare kulturministeren om å ty til regulering som virkemiddel.

- Vi vil sterkt advare mot å opprette myndighetsorganer som på noe vis forvalter hva som er sant og usant i offentligheten. Da lager vi løsninger som har alle muligheter for å bygge ned det vi egentlig ønsker å bygge opp, sa generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun er ikke overrasket over at Jaffery avviser et lovforbud. Det får ikke redaktørtoppen til å senke skuldrene helt.

- Det hadde jeg heller ikke trodd, men det er jo ganske sterke krefter som jobber for at vi skal få en eller annen form for nasjonal enhet, selv om det ikke er et kopi av det psykologiske forsvaret som er i Sverige, sier hun til Kampanje.

Nybø frykter fortsatt at regjeringen vil gå for langt i kampen om sannheten.

- Alt dette skjer i det godes tjeneste, men det kan likevel være farlig for den offentlige debatten.

- Bare ett av virkemidlene som brukes

Forsker Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er glad for at regjeringen tar tak i problematikken, men mener bruken av begrepet «desinformasjon» er problematisk.

- Det er viktig at vi ikke reduserer dette til et spørsmål om desinformasjon. At informasjonen enten er sann eller usann. Ja, desinformasjon er en samfunnsutfordring, men det er bare ett av virkemidlene som aktørene bruker for å påvirke oss, sier han til Kampanje.

Han forteller at mye av informasjonen som brukes i politisk påvirkning faktisk er sann eller har «en kjerne av sannhet» i seg.

- Samme informasjon kan ha ulik betydning avhengig av konteksten den settes inn i og konteksten for hver og en av oss skapes av internaliserte sannheter alle bærer på, uten at vi er klar over det, sier han.

Et eksempel på det kan være en debatt i sosiale medier, der informasjonen ikke nødvendigvis er usann, men hvor debatten i seg selv drives frem av falske kontoer.

- Folk må forstå hvordan internett manipuleres og hvordan sosiale medier kan brukes til å forsterke stemmer, holdninger og syn, blant annet gjennom å overta hashtagger.

- Mener du at regulering av teknologiplattformene er det viktigste virkemiddelet regjeringen har på dette området?

- Det er kjempeviktig. Statlige aktører, kommersielle aktører og andre grupper kan ikke drive påvirkning av internasjonal politikk og samfunnsutviklingen på disse arenaene hvis ikke plattformene fungerer som de gjør.

- Ikke treffsikkert

Kulturministeren er ikke enig i at «desinformasjon» er et dårlig ord å bruke i kampen mot uønsket påvirkning, men hun erkjenner at det ikke bare er falske nyheter som er problemet.

- Har dere bommet allerede fra start her?

- Nei, det mener jeg ikke vi har og jeg oppfatter heller ikke det som poenget fra FFI. Jeg oppfatter at det FFI sier er at de ikke har sett tegn på at utenlandske aktører har vært med på å påvirke valg eller driver aktive desinformasjonskampanjer i Norge, sier Jaffery.

- Og at desinformasjon som begrep ikke er dekkende fordi mye av dette kan være sant?

- Ja, og det er derfor jeg sier at det ikke er så treffsikkert å forby desinformasjon, for det handler om ytringer. Noe av det er ikke-statlige aktører eller statlige aktører, men det kan også være en gruppering av mennesker som får gjennomslag i debatten de står i. Selv om du oppfatter det som løgn, kan du være med å spre desinformasjon, fordi bildet er mye mer nyansert enn det fremstilles som.

Kulturministeren vil ikke ha forbud mot desinformasjon: - Sånn skal vi ikke ha det