PREMIUM
Norske medier kjemper med nebb og klør om lesere, annonsekroner og tillit.
Og selv om det er hard konkurranse de norske mediene seg imellom, er det den globale konkurransen fra særlig sosiale medier som er blant de største truslene for den norske mediefloraen.
I 2026 er det kunstig intelligens som peker seg ut som den største bekymringene, ifølge noen av landets mektigste medieledere.
- Hva er ditt største håp for året som kommer?
- Det er at vi kan fortsette mer med av det samme som vi har gjort i 2024 og 2025 - at vi klarer å bygge sterke allianser, partnerskap og strukturer som gjør at vi klarer å møte den globale mediekonkurransen i større grad fremover, sier Anders Opdahl, konsernsjef i Amedia.
Se hva mediesjefene sier om 2026 her:
I sine spådommer for 2026 mener Amedia-sjefen, at «distribusjon er hovednøkkelen».
- Vi har i mediebransjen tatt for gitt at internett skal være en liberal og bred arena hvor alle har like muligheter til å slå igjennom med sine produkter. I fremtiden kommer det ikke til å være sånn, slår Opdahl fast.
Han mener de medieselskapene som ikke eier sin egen distribusjon vil slite i fremtiden.
- De vil aldri kunne oppnå ambisjonene de har om å møte leserne der ute. Vi går nå inn i en fase der amerikanske, globale giganter, kanskje i konkurranse med Kina, vil endre hele fronten av det internettet vi kjenner i dag, sier Opdahl.
Konsernsjefen mener det er grunn til å være optimistisk så lenge mediehusene klarer å samarbeide.
- Så lenge vi er rasjonelle og forstår at vi har mer å tjene ved å samarbeid og finne felles løsninger enn å slåss mot hverandre, så tror jeg dette kan gå bra. Men det handler ikke bare om hva jeg synes, men om også hva mange andre også synes.
VG-sjef Gard Steiro forteller at kunstig intelligens kan være med på å skape store problemer for norsk journalistikk, men er sikker på at det også gir muligheter.
- Hvis den norske journalistikken klarer å fokusere enda mer på det unike - at vi er tettere på folk og leverer undersøkende journalistikk, så tror jeg det er det beste for fremtiden, sier Steiro og fortsetter:
- Det er en liten renessanse tror jeg for det klassiske journalistiske håndverket. Om det så går «åt skogen», skal skipet gå ned med stil. Vi må bare «double down» med det beste fra norsk journalistikk.
- Er du optimist?
- Jeg velger å være optimist, men man har to valg her. Man kan velge å være dystopisk og tro at dette ikke går - det er det enkleste. Det beste er å lete etter de mulighetene vi har, og det har norske medier tradisjonelt vært flinke til. Det kommer vi også til å gjøre denne gangen, så jeg er relativt optimistisk.
Steiro mener noe av ansvaret ligger hos politikerne.
- Vi trenger politikere som forstår hva som er i ferd med å skje. Vi må få løst momsproblemet i 2026. Skjer ikke det, tror jeg det blir tyngre for norske medier å oppfylle samfunnsoppdraget fremover.
NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen, tror Opdahl er inne på riktig spor når han forteller at det er samarbeid mellom norske medier som blir nøkkelen fremover.
- Det er mange ting vi kan jobbe sammen om for å sikre et sterkt og robust mediemangfold i femtiden. Mitt håp i 2026 er at vi kan jobbe sammen for å styrke redaktørstyrte medier i Norge.
- NRK er klare for å samarbeide?
- Vi er alltid klare for å samarbeide. Jeg håper vi kan få til mer. NRK har også et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold i Norge, og i 2026 skal vi bidra mer til det.
Se & Hør-redaktør Ulf André Andersen, er kort og konsis når Kampanje spør hvilke håp han har for fremtiden.
- Så lenge vi lever er det håp. Da må vi kjempe for det gode, sier han.
