Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
PREMIUM
Til høsten er det stortingsvalg og politikerne er godt i gang med å mobilisere potensielle velgere. Både Arbeiderpartiet og Høyre har vist at dette er sommeren for festivaler ettersom Jens Stoltenberg åpnet Tons of Rock i Oslo, mens Erna Solberg tok over DJ-settet på Palmesus i Kristiansund.
Mottakelsen på sistnevnte er imidlertid blandet, skal vi tro kommentarfeltet på Solbergs egne TikTok-profil.
- Fantastisk uansett hvilke parti man stemmer. Hun bjudar på, skriver en person.
- Å få DJ-midtlivskrise et par måneder før valget er ikke helt ideelt, skriver en annen.
Uavhengig om man liker stuntet eller ikke, så har det skapt oppmerksomhet både på sosiale medier og i norske redaktørstyrte medier. Det må likevel mer til for å nå opp blant de mest minneverdige valgkamp-stuntene i nyere tid.
Guri Størvold, byråleder i Zynk og tidligere statssekretær i Senterpartiet, trekker frem Jens Stoltenberg sitt taxi-stunt fra 2013 som et godt norsk valgkamp-stunt.
- Der var det noen som hadde tenkt veldig godt. De kunne ha
sendt han ut til å være sykepleier eller lærervikar, men det er noe med akkurat
den settingen som taxisjåfør. Man tenker ofte at taxisjåføren får høre
sannheten fra folk. Det er rett fra levra-prat, sier hun.
Størvold er også en del av Kampanjes valgkampjury, som skal vurdere partienes innsats i valgkampen etter et stort sett av kriterier.
Det var Try som stod bak stuntet som også fikk frem Stoltenbergs humoristiske side, da han
påpekte at det var åtte år siden sist han hadde kjørt bil.
- Humor er vanligvis viktig for at det skal bli et godt
stunt.
Det vellykkede stuntet hindret imidlertid ikke Arbeiderpartiet fra å gjøre sitt nest dårligste stortingsvalg siden 1924.
Et annet stunt som har festet seg, er da Sylvi Listhaugs valfart til Rinkeby i Sverige.
- Det var overhodet ikke morsomt, men det ga god effekt da Sylvi Listhaug dro med seg norsk presse til Rinkeby og etablerte begrepet «svenske tilstander». Det var skremselspropaganda, men det funket jo, sier Størvold.
Les også: - Norsk presses enøyde blikk på Sylvi Listhaugs Sverige-stunt
Hun mener også Erna Solbergs første tur med Erna-bussen er et godt eksempel på et vellykket valgkamp-stunt.
- Jeg oppfattet det som et veldig bra stunt den gangen. Høyre satte inn et ekstra gir og busset rundt i hele Norge for å oppildne folka sine til virkelig å stå på i slutten av valgkampen. Det er kanskje litt utslitt nå, men første gangen var det litt overraskende og tøft.
Av stunts som ikke har funket trekker Størvold frem et 20 år gammelt laksestunt regissert av SV. Partiet skulle illustrere hvordan man kunne få til gratis skolemat.
- De serverte laks til pressen og i utgangspunktet var det godt tenkt, men det hele ble plukket fra hverandre så grundig. De hadde ikke kontroll på hva det skulle koste og hvordan det skulle gjennomføres i praksis, sier Størvold og fortsetter:
- Det var ikke et godt stunt.
Dosent ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim, støtter Størvold i at Stoltenberg-stuntet som taxisjåfør var et godt og vellykket norsk stunt.
- Det var overraskende, morsomt og ga stor impact, sier Blindheim.
Han ser likevel til utlandet for å finne de beste eksemplene på gode stunts. Blindheim minner tilbake til da Barack Obama skulle bli president i 2008 og 2012.
- Jeg var i Washington og fulgte valgkampen hans på nært hold. Han gjorde ikke noe spesifikt stunt, men hele måten han brukte sosiale medier og grasrotmobilisering på var imponerende, sier Blindheim og fortsetter:
- Han virket ekte og tilgjengelig, og særlig unge velgere folk fikk følelsen av å være med på noe større enn «bare» et presidentvalg. Jeg tror han traff blink fordi budskapet hans passet så godt med hvem han var.
- Har du eksempler på stunt som har gått dårlig?
- Igjen må jeg se til utlandet, og det første jeg tenker på er det der bildet av Ed Miliband som spiser en bacon-sandwich. Det høres helt dagligdags ut, men det endte med å bli et slags symbol på at han virket rar og lite folkelig. Sånne småting kan liksom ta helt over, sier Blindheim.
Også i landet «down under» har politikere gått på en smell i joviale stunts.
- Et annet eksempel jeg lest litt om, er Scott Morrison i Australia som skulle spille fotball med noen barn, og løp han rett inn i en liten gutt som slo seg og trillet over ende. Det var ment som noe hyggelig og hverdagslig, men det fikk mye negativ oppmerksomhet.
På spørsmål om hva som gjør et stunt bra og mindre bra mener Blindheim at tydelighet, enkelhet og at det skal være overraskende som gode faktorer for et godt stunt.
Han trekker frem en Rødt-politiker som én som kanskje har en litt annen appell i offentligheten.
- Her hjemme synes jeg Mímir Kristjánsson har kommet med mange kreative og friske utspill, og han virker som en av de få politikerne som faktisk tør å si ting på en måte som virker genuint ekte og velment, sier Blindheim.
- Han har en klinkende klar stemme og en folkelig appell, synes jeg. Samtidig tror jeg det blir vanskelig for et parti som Rødt nå de store høydene i et rikt og konformt land som Norge. Men det er likevel fint at noen prøver å gjøre noe uventet som får oppmerksomhet. Norsk valgkamp trenger jo ikke være kjedelig, legger han til.