Eriksens pekefinger

Ikke la deg lure av denne mannen. NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk virker kanskje som en blid hund, men går du ham på klingen, sammenligner han seg med katten sin – en skummel, firbeint mafioso som opprettholder et beinhardt regime i nabolaget på Tåsen. Mer om det senere. Nå er vi i studentkantina på Blindern, og ingen hever et øyenbryn over en NRK-direktør blant grå plastbrett med «dagens» til en femtilapp. Det er her vi møter mannen som har tatt på seg å rydde opp i allmennkringkasterens presseetikk, eller fravær av sådan, etter den store skandalen som hjemsøkte Marienlyst på nyåret og i månedene som fulgte. Romkvinnesaken.

Den åtte minutter lange Dagsrevyen-reportasjen fikk mange til å stille spørsmål ved det de alltid hadde stolt på; at var det noen som fortalte sannheten, så var det nyhetene i Rikskringkastingen. Underslag av vesentlige fakta skjer i land vi ikke vil sammenligne oss med, til nød i kanaler med underholdning og utbytte til eierne som fremste drivkraft. Trodde vi. Helt til en Dagsrevyen-journalist lot være å fortelle det han visste så altfor godt: at kvinnen han i reportasjen fremstilte som et offer for kulturforskjeller, var dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen, mindreårige datter. Helt til vaktsjefen ga ham medhold og skrev i loggen at opplysningen ville «komplisert» saken. Helt til ingen varsellamper lyste, men saken ble sendt i sin fulle lengde på Dagsrevyen mandag 12. januar, og forble ubemerket inntil nettstedet Document.no stakk hull på ballongen to dager senere. Snøballen rullet, og plutselig var det NRK som sto midt i mediestormen. Det var som et norsk ekko av de store medieskandalene i Storbritannia de siste årene, som kastet BBC ut i brottsjøen og fikk storavisen News of the World til å gå over ende. «Aktiv historieforfalskning» kalte PFU saken, da NRK ble felt så det knaket i bakken i vår.

Kalbakk gjør ikke noe forsøk på å bagatellisere saken.

– Den representerer et tidsskille. Jeg håper og tror at vi om to år kan si at den saken forandret det etiske arbeidet i NRK, sier han.

En stor skuffelse
Høsten 2012. Kalbakk har bestemt seg, nå trykker han på send-knappen og søker selve toppjobben. Han er programdirektør i NRK, med en gullrekke av stadig mer prestisjetunge jobber bak seg. På slutten av 2000-tallet var han nyhetssjef i Østlandssendingen. Deretter programsjef i NRKs faktaavdeling, distriktsredaktør i Østlandssendingen i fem år, så leder for Dagbladets samfunnsavdeling. Etter ett år hentet det Kalbakk ved en mulig tungeglipp kaller «NRK-dyret» ham tilbake. I 2008 blir han programdirektør.

Etter fire år i jobben vil han videre, og søker jobben som kringkastingssjef. Han og rundt ti andre blir innkalt til intervju. Ny runde, nytt totimersintervju. Nå er de fem. Han går videre derfra også, til et siste og avgjørende intervju, hvor han holder en tenkt innledning til Mediedagene i Bergen og svarer på spørsmål fra NRK-styret. Det står mellom ham og én annen søker. Kalbakk tror det er en kollega fra NRK. Han er ikke klar over at mannen som skal ende med å få jobben, daværende Amedia-sjef Thor Gjermund Eriksen, har søkt. Det er torsdag. Søndag får Kalbakk en tekstmelding fra styrelederen i NRK, William Nygaard, som vil møte ham. Nygaard gir Kalbakk mulighet til å trekke seg fra søkerlista.

– Jeg ble utrolig skuffa, sier Kalbakk.

Den store skinnjakka med kraftige slitemerker på skuldrene gir den snauklipte og ikke direkte høyreiste mannen en aura av han som er tilbake for å ta den masteren i idéhistorie som aldri ble noe av. Det kunne ha vært ham. Det har bare gått så altfor bra på jobben de siste 15 årene. Rake veien oppover. Helt til Kalbakk på sin målrettede klatretur nådde selve cruxet før jul i fjor, og ble tvunget til å legge om ruta.

Han har ikke glimt i øyet nå. Ingen ironi i stemmen.

– Når man har vært på tre totimersintervjuer og snakket om alle de temaene, tror man at man har jobben til slutt. Jeg begynte å tenke: «Ok, nå skal vi gjøre sånn og sånn».

Jobbintervju hos Johansen
Hovedfag i statsvitenskap var planen den gangen Kalbakk spiste seikaker i kantina på Blindern og brukte kveldene på bordtennis og hjemmelaget vin i et bokollektiv på Økern.

Journalistikken tok ham før han kom så langt. Én etasje ned fra der vi sitter nå, begynte karrieren, hvis man ser bort fra at han i yngre år hadde hovedansvar for å dekke lavere divisjoner og aldersbestemte klasser i fotball på Nedre Romerike. Etter det hadde det nærmeste han kom en mediejobb vært å ikle seg en stor, hvit frakk og gå fra dør til dør med alvorlig mine og tilbud om Aftenposten-abonnement (Joachim «Jokke» Nielsen avslo høflig). Det var på tide å komme et skritt nærmere drømmen som hadde oppstått på uforklarlig vis i en elleveårings hode, om å bli politisk journalist. På redaktørkontoret til Universitas satt Per Anders Johansen, i dag prisbelønt gravejournalist i Aftenposten, i en sky av sigarettrøyk og med håret til alle kanter. Det var 1990, og Universitas hadde året før bidratt til at Kjell Stahl søkte avskjed som universitetsdirektør.

– Per Anders gravde opp mye rart om hvordan universitetet ble styrt og om striden mellom Stahl og Inge Lønning, som var rektor. Universitas var virkelig noe man regnet med, sier Kalbakk.

Stahl gikk av etter at han sammen med Lønning hadde prøvd å innføre virksomhetsplanlegging og målstyring på Universitetet. Kalbakk, på sin side, tiltrådte som journalist i Universitas. Året etter ble han nyhetssjef. Året etter det, redaktør.

– Det er raske karriereløp i studentaviser, sier han unnskyldende.

Østafor Eriksen
Skuffelsen over ikke å bli kringkastingssjef la han aldri skjul på. «Gratulerer til Thor Gjermund Eriksen som ny K-sjef! Skulle gjerne hatt jobben selv, men gleder meg til å jobbe med en så dyktig medieleder», skrev han på Twitter, og fikk oppmuntrende ord fra kolleger i retur. Han dro hjem, tok en lang prat med kjæresten og så sitt elskede Liverpool slå Westham. Andre juledag skrev han på Twitter: «Hva hadde vel jula vært uten kransekakevitser» og la ut bilde av en av de små papirlappene man finner inni smellbonbonene. «Hvad kaldes en person, som tror på den islamiske religion? Muslim». Det er ikke sikkert noen lo. Kanskje ikke han selv en gang.

Først etter juleferien løsnet det.

– Jeg snakket en del med Thor Gjermund Eriksen om NRK fremover. Vi tenkte en del av de samme tingene. Så fikk jeg spørsmål om å se på om vi skulle skille ut nyhetene, og så etter hvert om jeg ville lede Nyhetsdivisjonen. Det hadde jeg lyst til. Jeg er et nyhetsmenneske og har det utrolig bra nå, sier Kalbakk, og smilerynkene er på plass rundt øynene igjen.

Han har mye til felles med han som slo ham på målstreken og ble sjefen hans. Fritidsinteresser (skigåing og fotball), de heier på samme fotballag (Vålerenga) og kommer fra samme kant av landet (Eriksen er fra Høybråten i Groruddalen, Kalbakk har vokst opp enda lenger øst, på Skjetten, men bodde sine tre første leveår i Gamlebyen i Oslo). Men som fotballsupportere flest, er de flinke til å fokusere på de tingene som skiller dem. Kalbakk er svoren Liverpool-fan, Eriksen har sesongkort på Old Trafford. I mars vil sjefen ha sin underordnede med til Manchester for å se Liverpool få juling. Det er i hvert fall det han håper, etter at «The Reds» i begynnelsen av september slo United 1-0. Dagen etter skulle Kalbakk og Eriksen tilbringe to dager sammen på budsjett- og strategiseminar i Fredrikstad. Folk som kjenner ham godt, sier at Kalbakk er blitt en betraktelig bedre taper med årene. Her tillot han seg et unntak.

– Det var en fest, sier Kalbakk.

– Hvordan taklet Eriksen det?

Kalbakk tenker seg om et øyeblikk.

– Dårlig.

Turbulens tidlig i livet
«Hvor mange PFU-fellinger tåler en NRK-programdirektør før han må gå?». Vi er på Twitter igjen, og en av pressens argeste kritikere, PR-rådgiveren Anders Cappelen, pirker i åpne sår. Romkvinnesaken er bakteppet, men sakene han kondolerer Kalbakk for å ha blitt felt på i PFU, er eldre, noe Kalbakk påpeker overfor Cappelen. Høflig, på grensen til vennlig.

– Jeg har aldri svart på spørsmålet hans, og vet ikke hva som er antallet. Men det er klart at vi må bli bedre i løpet av det neste året. Hvis ikke, må vi se om det er en annen som kan gjøre den jobben bedre enn meg, sier Kalbakk i dag.

Det skal noe til å vippe ham av pinnen. Kanskje var det allerede i barneårene han lærte seg å mestre turbulens, da han vokste opp med en mor som var narkoman. Faren, som var mekaniker, og stemoren, ble de stabile punktene i livet hans. Moren så han ikke fra han var sju til tolv, da tok de opp igjen kontakten. Hun døde ung.

– Du lærer mye om livet av det. På godt og vondt, sier han.

Aksept for annerledeshet er blant tingene han har fått med seg. Og frykt for at han selv skulle være disponert for avhengighet og misbruk.

– Jeg tenkte på det i 20-åra og kjente mye etter. «Nå har jeg vært ute tre dager på rad. Er jeg på vei utfor skrenten?» Jeg tenker ikke sånn på det nå. Jeg er glad i å drikke øl og være ute, men det er så mye annet som krever tid, så det er ikke en veldig aktuell problemstilling. Samtidig tror jeg mange mennesker har avhengighetstrekk i seg, sier Kalbakk.

– Fortjener verstingstempelet
At Kalbakk er en sjef som mener det er menneskelig å feile, er det bare å se Dagsrevyen for å skjønne. Her ruller bylinen til journalisten som lagde romkvinnesaken, Runar Henriksen Jørstad, igjen over skjermen. Noen mener syndenes forlatelse henger vel lavt i kringkastingens korridorer. Ikke Kalbakk.

– Jeg mener at dyktige folk kan gjøre fatale feil, og som regel kommer de ut på den andre siden som enda dyktigere folk. Jeg er helt sikker på at Runar har lært masse viktig av den saken, og at han er en bedre journalist nå enn han var før den, sier han overbevist.

Hadde det bare vært én journalist som var problemet, hadde det vært lett å løse. Det stikker imidlertid dypere: De siste tre årene er NRK blitt felt oftere i Pressens faglige utvalg (PFU) enn Aftenposten, VG, Dagbladet og TV 2 til sammen. Kalbakk mener stempelet som etikkversting er fortjent.

– Det er det. Vi har ikke vært gode nok. Det er en nyanse, det er viktig å huske at NRK er et veldig stort mediehus. I tillegg til nyhetsredaksjonen på Marienlyst har vi Brennpunkt, FBI, landets største gravemiljø. Og vi har tolv distrikts- og regionkontorer. Så den mest rettferdige sammenligningen vil være med Schibsted og Amedia …

– Hvordan ligger NRK an i en slik sammenligning?

– Ja, da er vi fortsatt versting, sier Kalbakk, og nå ler han.

– Det er derfor jeg sier det er fortjent. Vi har ikke vært gode nok.

– Verst å bli feige
Den presseetiske skandalen ble den utløsende faktoren for utskillelsen av nyheter som en egen divisjon i NRK-systemet. Det er denne Kalbakk sitter på toppen av, og rundt seg har han en ledergruppe på seks personer. Fire redaktører, én økonomiansvarlig og én personalansvarlig. Redaktørene skal både begynne og avslutte hver dag sammen, på nyhetsgølvet, som han sier, og han skal selv være mer hands on overfor nyhetsproduksjonen. Journalister er sendt på etikkurs, rutinene er skjerpet. Er det nok, eller skraper man bare overflaten av en ukultur som stikker dypere?

– Jeg mener vi går ganske dypt nå. Dette har gjort vondt for NRK, helt på alvor, og det truer hele omdømmet vårt. Og er det noen som lever av omdømmet sitt, så er det NRK. Jeg mener det aller viktigste er at alle som jobber i NRK Nyheter har med seg tvilen: «Er det her bra nok?» sier Kalbakk.

Målet er ingen fellelser på punktene 3.2 (valg av kilder og kontroll av opplysninger) og 4.14 (samtidig imøtegåelse) i Vær varsom-plakaten, samt halvering av det totale antallet fellelser.

– Er det en fare for at journalistikken kan bli for ufarlig, hvis dere bare fokuserer på ikke å bryte reglene?

– Jeg tror det nest verste som kan skje med NRK, er at vi fortsetter å ligge så høyt som vi gjør nå på PFU-statistikken. Det aller verste, er at vi blir feige og ikke tør å drive skarp journalistikk, sier Kalbakk.

Underdog-følelse
Nesten hver dag lager han middag til kona, annenhver uke også til sine egne sønner på 13 og 17 og hennes sønn på 16. Kona heter Kristina Ekelund, er også journalist og jobber i Østlandssendingen, hvor de to møttes for sju-åtte år siden. I februar giftet de seg i Bangkok, festen de skulle ha litt senere «kokte vi bort i kålen», som Kalbakk sier. På fredager stiller han med hjemmelaget taco (trikset for å få guttene til å like det like godt som Old El Paso-varianten er tomatpuré), ser «Gullrekka» (men ikke mens de spiser!) og slapper ellers av med den voldelige kjemilæreren Walter White i serien «Breaking Bad» (de første episodene så han og Kristina under bryllupsreisen). Han er på quiz hver torsdag, hvor han «drikker øl og ljuger» uten at noen kjenner ham igjen. Han er blitt bedt på middag på Slottet flere ganger, men har takket nei hver gang. Har han et mindreverdighetskompleks?

– Ja, litt sånn «katt blant hermeliner»-følelse. Samtidig har det å gjøre med at min rolle er å ha en viss avstand til maktinstitusjonene, sier Kalbakk.

– Det høres jo litt kult ut med middag på Slottet. Tenkte du det også?

– Nei. Men det er folk nær meg som har tenkt det.

Apropos katter (og hunder). Etter å ha tenkt seg om kommer Kalbakk på hvordan han tror morens rusmisbruk kan ha preget ham.

– Jeg kan nok ha med meg en underdog-følelse. «Jeg skal jaggu vise dem.» Jeg har ikke så lett for å gi meg. Vi har en nabokatt som har tapt maktkampen mot vår katt. Når katten vår kommer løpende, er det rett over på ryggen så den slipper å få bank. Jeg tror ikke jeg har det genet i meg som gjør at jeg skjønner at jeg er slått, sier Kalbakk.

Skinnjakka har han kjøpt i en UFF-butikk. De brukte er de beste, selv om fôret bærer preg av et hardt liv med en tidligere eier, og Kalbakk legger like mye blod, svette og tårer i jakten på den perfekte skinnjakka som i alt annet han gjør.

Direktøren ser kamplystent bort på studentkantinens biljardbord. Det heller svakt mot den ene siden. Både hele og halve kuler ser ut til å mangle.

– Jeg tenker at så lenge man har noe å kjempe for, så fortsetter man å kjempe.

TO KJAPPE
– Hva inspirerer deg på jobb?
– Alle de dyktige kollegene, både blant lederne og medarbeiderne. Store nyhetssaker og kompliserte problemstillinger. At hver dag byr på overraskelser og lærer meg noe nytt.

– Hva inspirerer deg privat?
– Først og fremst kjæresten og barna mine. Dessuten: Gode bøker, velskrevne og velspilte tv-serier. Blir inspirert av å lage mat, særlig de gangene jeg kan bruke tid på både planlegging, handling og tilberedning.

FAVORITTER
Tv-program
Daglig: Dagsrevyen. Ukentlig: «Nytt på nytt». Tidenes beste: «Mythbusters», «The Simpsons».

Reklame
Kommer ikke på noen som topper den gamle «Ballroom Blitz»-reklamen til Lotto – men Nike har hatt noen gode de siste årene.

Nettsted
Vålerenga på nett (vpn.no)

Sitat
«Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser»
Oscar Wilde

CV: PER ARNE KALBAKK

FØDT: 1968
STILLING: Direktør for Nyhetsdivisjonen i NRK
SIVIL STATUS: Gift med Kristina Ekelund, har sønnene Simen (13) og Anders (17) og hun har sønnen Ty (15)
BOR: På Tåsen i Oslo

Arbeidserfaring:
2013 Direktør for Nyhetsdivisjonen i NRK
2008-2013 Programdirektør i NRK
2007-2008 Leder for samfunnsavdelingen, Dagbladet
2002-2007 Distriktsredaktør, Østlandssendingen, NRK
2001 Programsjef, NRK Fakta («Årets leder» i NRK)
2000-2001 Fungerende distriktsredaktør, Østlandssendingen, NRK
1997-2000 Nyhetssjef, Østlandssendingen, NRK
1992-1997 Journalist og vaktsjef, Østlandssendingen, NRK
1992 Redaktør, studentavisen Universitas, Universitetet i Oslo
1991 Redaksjonsassistent, Østlandssendingen, NRK

Utdanning:
1991 Grunnfag idéhistorie, Universitetet i Oslo
1989-90 Mellomfag statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1988 Examen philosophicum, Universitetet i Oslo
1984-1987 Videregående skole, allmennfag språklinje, Hartvig Nissens skole, Oslo