Professor fnyser av regjeringens Made in Norway-budsjett: - Som en forrett

Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen setter spørsmåltegn til «Made in Norway»-satsingen og mener pengesummen regjeringen legger på bordet er altfor beskjeden.

Publisert / Oppdater

Anette Johansen-Desjardin
Anette Johansen-Desjardin Journalist
Anette Johansen-Desjardin
Øyvind Hofsrud Journalist

Forrige uke ble det nasjonale varemerket «Made in Norway» lansert av næringsminister Jan Christian Vestre. Opphavsmerket skal driftes av Innovasjon Norge, og er et viktig bidrag i eksportreformen «Hele Norge eksporterer», som skal øke norsk eksport som ikke er olje eller gass med 50 prosent eller milliarder av inntekter innen 2030.

NHH-professor og markedsføringsekspert, Tor W. Andreassen, har lite å utsette på den visuelle utformingen, men er derimot langt mer opptatt av hvordan merkevaren bygges. Han mener at det koker ned til «Marketing 101» eller en form for markedsføringens ABC. 

- Den første utfordringen er at merkevarebygging handler om assosiasjoner, og da må man enten standardisere eller velge ut hva man lokalt forbinder med Norge og spille på det som passer med merkestrategien, sier Andreassen til Kampanje. 

Og i denne sammenheng passer ikke «one size fits all» inn, sier han.

- For meg er det ikke definert en tydelig målgruppe bak «Made in Norway», og foreløpig synes jeg det er uklart hvilke assosiasjoner som skal bygges inn i merkenavnet. Og det kan ta effekten ut av brandingen fordi det er uavklart, sier han.

Andreassen forklarer at «Made in Norway» vil gi ulike assosiasjoner i ulike land, og at dette må tas hensyn til og tilpasses hvert marked i kommunikasjonen.

Les mer: Slik blir den nye Made in Norway-logoen - designbyrået kaller det «en drømmeoppgave»

Norge har att av én milliard over fem år for å satse på kunstig intelligens, og med mindre det er satt av 14 milliarder for å bygge opp «Made in Norway» så mener jeg at historien vil gjenta seg. Tor Walin Andreassen, NHH-professor

- Lurt å klistre på et norsk opphavsmerke

Leder i Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Anne Marie Brady sier at «målgruppen for ordningen er eksportbedrifter med produksjon i Norge», og at Made in Norway vil «bidra til å styrke Norge og norske produkters posisjon.»

- Samtidig må alle som bruker merket tilpasse bruken til egen merkeposisjonering. Opphavsmerket fremhever opphavet også er det opp til den enkelte eksportør å koble disse assosiasjonene til egen merkevare, sier hun.

Selve ideen bak opphavsmerket «Made in Norway» er Andreassen tilhenger av.

- Det er helt åpenbart at det er lurt for strategisk merkevarebygging å klistre på et norsk opphavsmerke. All forskning tyder på det, men det forutsetter at det er en positiv oppfatning av Norge som nasjon, sier Andreassen.

- For når assosiasjonene til et land er bra, så gir det udiskutabelt en ekstra effekt for de produktene.

Han mener Norges oppfatning i utlandet for øyeblikket er bra. 

- I den kaotiske tiden vi lever i så har Norge tatt uforholdsmessig stor plass. Vi har forsynt Ukraina med våpen og vi har levert energi til Europa i en kritisk tid. Norge er et land folk kan stole på, et land som holder sine løfter, også er vi et rolig land uten politisk opprør eller store naturkatastrofer. Vi har et veldig bra utgangspunkt for å lansere et opphavsmerke nå.

Les også: Driver nettbutikk med samme navn som Innovasjon Norges nye millionprosjekt: - Kan være uheldig

- Som en forrett:

Professor i markedsføring og innovasjon ved Norges Handelshøyskole, Tor Walin Andreassen, vil gjerne se at regjeringen legger mer penger på bordet for å bygge opp merkevaren Made in Norway. Han kaller budsjette for «en forrett».

- Historien gjentar seg

En annen utfordring NHH-professor Tor W. Andreassen peker på, er hvilke ressurser som er satt av til å markedsføre varemerket.

- Det koster å bygge et globalt merkenavn. La det ikke være noen tvil om det. Og da blir spørsmålet - har vi det, spør han.

Næringsministeren har tidligere opplyst til Kampanje at det er satt av 14 millioner kroner fra statsbudsjettet som er øremerket «Made in Norway». 

- 14 millioner kroner i denne sammenheng, kan beskrives som en «forrett», og nettopp her svikter det igjen. Norge har att av én milliard over fem år for å satse på kunstig intelligens, og med mindre det er satt av 14 milliarder for å bygge opp «Made in Norway» så mener jeg at historien vil gjenta seg. 

- Og det gjør meg skikkelig lei meg, fordi jeg ønsker at vi skal lykkes, men da må vi virkelig gjøre en solid jobb i strategiarbeidet, sier han. 

Innovasjon Norge bekrefter at budsjettet er på 14 millioner kroner.

- Det er totalsummen for 2024 som først og fremst skal brukes til å videreutvikle merkeordningen. Det viktige nå er at vi har fått pengene vi trengte for å få merkeordningen i stand, sier Brady.

Hun legger til at ordningen på sikt delvis skal finansieres gjennom en lisensavgift.

- Også er det viktig å huske at vi allerede har en rekke eksisterende kanaler og aktiviteter for å markedsføre Norge og norske produkter og tjenester. Det som virkelig teller er at bedriftene bruker merket aktivt. Det er de som har mest å tjene på dette, og de som vil være ansvarlig for å bruke det, sier Brady.

Les også: - Når Norges fremtid står på spill er ikke én milliard til kunstig intelligens nok

Million-prosjekt:

Merkeordningen Made in Norway har fått 14 millioner kroner fra statsbudsjettet. Foto: Innovasjon Norge

Professor fnyser av regjeringens Made in Norway-budsjett: - Som en forrett