Papiravisdøden nærmer seg etter dansk tabloid-nedleggelse: - Det er en løpende vurdering

Det sier Alexandra Beverfjord om Dagbladets papiravis i lys av at den danske tabloidavisen B.T. sin papirutgave legges ned.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø og Ragnhild Aarø Njie

Onsdag denne uken kom nyheten om at det danske mediehuset Berlingske, som utgir Berlingske Tidende, velger å legge ned løssalgsavisen B.T. som papirprodukt fra nyttår av. Berlingske Tidende er en av Nordens og verdens eldste papiraviser og kom ut først i 1749, mens B.T. så dagens lys i 1916. Nå har sistnevnte dermed sagt sitt siste på papirsider. Dagbladets sjefredaktør, Alexandra Beverfjord, som selger én av de to store løssalgsavisene i Norge sammen med VG, mener vi kommer til å se flere som blir heldigitale fremover. 

-  B.T. har helt sikkert gjort grundige vurderinger i forkant av en slik beslutning. Majoriteten av avisleserne i dag er digitale, så jeg synes ikke det er overraskende at enkelte aktører velger å nedlegge sitt printprodukt.

Hun forteller at en eventuell nedleggelse av Dagbladets avis er «en løpende vurdering for oss».

- Her følger vi leservanene tett, og vi vil utgi papiravis så lenge det er interesse nok i markedet. Vi har gjennom mange år rigget oss for en heldigitale fremtid, og den store majoritet av inntektene våre er knyttet til det digitale. Her har vi mest fart og flest lesere, men vi ønsker å utgi papiravis så lenge vi kan fordi leserne fortsatt ønsker det produktet.

- Siste året har papir -og strømpriser skutt i været, og i tillegg gjør ikke bensinprisene det noe billigere å distribuere - hvor lenge er det lønnsomt for Dagbladet å holde liv i papiravisen?

- Det er som sagt en løpende vurdering, og vi har stått i dette noen år nå. Sånn som det ser ut nå er det fortsatt nok interesse til at vi har papiravis.

Det er en beslutning vi har tatt fordi vi ser at det snart ikke lenger er økonomisk bærekraftig å gi ut B.T. på papir. Pernille Holbøll. sjefredaktør i B.T.
- Ikke overrasket:

Sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord er ikke overrasket over nyheten om at en av Nordens eldste mediehus legger ned papirutgaven av B.T.

- Den store majoriteten av inntektene er digitale

Da MBL fremla de siste opplagstallene for norske aviser tilbake i mars i år, viste de at Dagbladet falt på både papir og på digitalt, og papir falt med rundt 2.400 daglige eksemplarer. Nå selger de altså i snitt 26.170 papiraviser per dag. 

Det er langt unna glansdagene da Dagbladet hadde ett opplag på 229.000 aviser. Det var tilbake i 1994.

- Har Dagbladet et bærekraftig digitalt alternativ om papiravisen skulle forsvinne snart?

- Dagbladet har hatt en kraftig vekst i digitale inntekter sammenhengende. Den store majoriteten av våre inntekter kommer fra det digitale, hvor vi både tjener penger på digital brukerbetaling og på annonser, svarer Beverfjord.

Dagbladet-redaktøren forteller at de for i fjor leverte en omsetning på 604 millioner kroner og et overskudd på 100 millioner kroner. Dette gjelder da fra oktober 2020 til oktober 2021, da Dagbladet har avvikende regnskapsår.

- Og det er med en driftsmargin på 16 prosent, utdyper hun.

- Så dere er med andre ord digitalt bærekraftige?

- Ja, Dagbladet vil klare seg også uten en papiravis.

Les også: VG+ større enn Aftenposten - Dagbladet faller med sin Pluss-satsing

Legges ned fra nyttår:

Den danske løssalgsavisen B.T. går inn for landing etter et langt papirliv. Foto: NTB

- Tilsvarende utvikling i Norge og Sverige

Medieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI, som i flere år har spådd «papiravisens død» i Norge, er ikke overrasket over nyheten om at Berlingske nå nedlegger sin papiravis B.T. til nyttår.

- Dette er den gamle storyen opp igjen det, og jeg har ventet på dette lenge. Den økonomiske realiteten har slått inn, og da skjer dette. 

- Kan dette signalisere veien fremover for de norske løssalgsavisene Dagbladet og VG?

- Vi skriver nok 2023 før vi ser noe i Norge. Nå har det blitt annonsert en renteheving også, og jeg tror det ligger en del i kortene der altså. Når det blir oppmerksomhet på det i Danmark, kan det hende at det blir en indirekte smitteeffekt, sier Wilberg til Kampanje.

Medieforskeren påpeker samtidig at folk i avisbransjen antyder at papirnedleggelse er på agendaen.

- Men de sier det er uaktuelt hittil fordi de tjener så mye penger på papiravisen. Når det gjelder abonnementsavisene, så har de trofaste abonnenter i de øvre aldersklasser, og de endrer sine vaner sakte. Dagbladet og VG er aviser som selges fra stativ hver dag og da tas kjøpsavgjørelsen på stedet. Det gjør de mer følsomme for endringer. 

- Så hva skal til for at norske papiraviser tar det første steget?

- Det kan trigges av at en av de større avisene sier «nå er det nok». Da må de være digitalt bærekraftige og det tror jeg avisene snart er her i Norge. Det koster ingenting å distribuere et ekstra eksemplar digitalt, men å gjøre det på papir i grisgrendte strøk koster mye. Sånn sett taler den langsiktige trenden for at vi vil få se et sånn skifte om en stund. 

- Opptatt av å utvikle avisen

Ifølge MBLs opplagstall for andre halvår 2021, opplevde VG+ den største opplagsfremgangen med en økning på 32.000 abonnement. De gikk dermed forbi Aftenposten som Norges største opplagsprodukt. 

Samtidig hadde papiravisen til VG den største tilbakegangen med et opplagstap på 8.000. I dag selger VG rett over 49.000 aviser om dagen til stor kontrast fra opplagstoppen i 1983 da VG solgte hele 390.000 eksemplarer. For kun ti år siden var opplaget fortsatt på over 200.000 aviser. 

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har derimot ingen planer om å kutte trykken med det første. 

- Vi har ingen planer om å legge ned papiravisen. Vi har mange lojale lesere vi skal ta vare på. Papiravisen har fortsatt en funksjon i samfunnet. Og den er lønnsom, skriver han i en e-post til Kampanje. 

Han mener det har gått sport i å spå papiravisens «snarlige død i tjuefem år»

- Den dagen kommer nok, men inntil det skjer er vi mest opptatt av å utvikle avisen. Det er fortsatt mange grep vi kan ta for å sikre lønnsomhet.

- Det som skjer i Danmark vil komme hit

Medieøkonom Erik Wilberg, som ofte har vært ute med pessimistiske spådommer for papiravisen i Norge de siste ti årene, poengterer at han har «stadig tatt feil i sine spådommer». Han mener trenden uansett er klar.

- Jeg har i årevis trodd at konjektursyklusene og de diverse krisene vi har hatt, i tillegg til nedgang i annonsering, ville medføre at de ville dra i bremsen tidligere. Vi ser at det blir færre utgivelser per uke, det er startpunktet her. 

Han har «sittet lenge og ventet på at en av løssalgsavisene bestemmer seg for å kutte trykken».

- For det vil slå hardt ut på distribusjonen av alle norske aviser. De store drar et mindre lass av kostnadene enn de mindre, og distribusjonsnettverket opprettholdes gjennom løssalgsavisene, og dermed ville det blitt utfordrende for hele papiraviskjeden. Kobler du dette på at papirprisene har økt voldsomt samtidig som bensinprisen ligger ti kroner over fjoråret, må vi nok vente at det som skjer i Danmark også vil komme hit. Men hvor langt frem i tid det ligger vet jeg ikke. 

- Trenger ikke være mange år til

En som ikke tror på Wilbergs spådommer er Tellef S. Raabe. Han er medieforsker og doktorgradsstipendiat ved Cambridge University. Raabe har tidligere sagt at «Erik Wilberg tar grunnleggende feil om papiravis som format».

- Har nyheten om nedleggelsen av danske BTs papiravis påvirket det synet?

- Nei. Igjen må vi skille mellom papiravis som format, og aviser på papir som er tilgjengelig i alle landets butikker hver eneste dag. 

Han peker samtidig på at det er en forskjell på abonnementsaviser og løssalgsaviser, og viser til at norske aviser som VG og Afteposten har ulike strategier.

- Og ulike forutsetninger når det kommer til papir, selv om de har samme eier. VG og Dagbladet er de som skiller seg mest ut blant de over 200 avisene som trykkes på papir i Norge, sier han til Kampanje. 

- Kan BTs nedleggelse av papiravisa signalisere at det samme er lurt å gjøre for Dagbladet og VG? 

- Det er lurt å slutte med papiravis når det ikke lenger er lønnsomt. Enn så lenge er det det. Tenk dessuten på hvor verdifull markedsføring det er for disse to å være plassert ved kassa på nesten 8000 utsalgssteder i Norge, svarer Raabe.

Han mener samtidig at VG og Dagbladets daglige papirutgaver «lever på dagligvarekjedenes nåde». 

- Den attraktive plasseringen ved kassa vil forsvinne når marginene blir for dårlig for butikkene. Når disse stativene ryker, ryker «løssalg» som kategori. Når det skjer tør jeg ikke å spå, men det trenger ikke å være mange år til, sier han.

Papiravisdøden nærmer seg etter dansk tabloid-nedleggelse: - Det er en løpende vurdering