- Bransjeglidningen var over i fjor. Nå er vi én bransje

Eirik Øiestad i Släger møter Kampanje i lokalene som ligner litt på en tidligere bunkers, men som etter ombygging og innsetting av takvinduer og glass-tak har blitt moderne kontorlokaler som huser de 18 ansatte.

- Tidligere lå nattklubben Yatzi i disse lokalene, så det er en viss gjenklang av Modern Talking i veggene, forteller Øiestad lattermildt.

Byrået med det litt merkelige navnet har fått 13 år på baken, og ble startet av Øiestad sammen med Henning Sverdrup. Når årsregnskapet for 2018 er klart, kan byrået nok en gang legge frem gode tall.

- Dette har vært vårt beste år hittil. Selv om det må sies at vi aldri har hatt et dårlig år. Jeg tror vi er en eksklusiv gjeng i byråbransjen som aldri har gått på en smell, sier han fornøyd.

Omsetningen i byrået økte fra 31,3 millioner kroner i 2017 til 32,2 millioner i fjor. Byråinntekten økte med fire prosent til 21,7 millioner kroner fra 20,8 i 2018. På bunnlinja kan de vise til 4,3 millioner kroner i resultat før skatt.

Én av årsakene til at byrået har klart seg såpass godt i det som for mange har vært et turbulent marked de siste årene, tror Øiestad blant annet skyldes at de ikke har vokst for fort.

- Vi har sjelden ansatt mer enn én person om gangen. Når vi leser i Kampanje at andre byråer gledesstrålende kan melde at de for eksempel har fem nyansatte, har vi tenkt at kanskje vi burde vært litt mer offensive? Men samtidig kan vi jo se at de samme byråene plutselig går med fem millioner i minus året etter, så vår modell gir resultater over tid.

- Er dere for forsiktige?

- Nei, ikke forsiktige, men flinke. Vi er veldig offensive på utvikling og kundemiksen har også utviklet seg. De tingene som er viktig og som vi er stolt av som byrå, er kanskje ikke nødvendigvis det som er mest synlig. Vi tror ikke priser og kåringer er det som er mest relevant i dag for å måle kvaliteten på et byrå, sier han til Kampanje.

Øiestad avslører at de har satt seg som mål å «være store selv om de er rundt 20 ansatte».

Kundehov i endring

Det er ikke lenge siden bransjeglidning var et hett tema for kommunikasjonsbransjene, men nå mener Eirik Øiestad at det bør være stopp.

- Bransjeglidningen var over i fjor. Nå er vi én bransje – kommunikasjonsbransjen. Spørsmålet nå er hvem som er rigget for å håndtere de utfordringene kundene trenger hjelp til å løse fremover. Der er vi nå perfekt posisjonert, sier han selvsikkert.

Han forteller at Släger hele tiden har hatt som rettesnor at all oppmerksomhet skal starte med det fortjente - og komme fra fortjente kanaler. At dette har vært en riktig beslutning, mener han framkommer i undersøkelsen European Communication Monitor, som måler hvilke utfordringer kommunikasjonsledere i selskapene mener er mest kritiske, samt ser på hva som er de viktigste strategiske problemstillingene som kommunikasjonsbransjen har å forholde seg til.

I 2017 var det «Coping with the digital evolution and the social web» som tronet øverst på denne grafen. Ett år etter - altså i fjor – har denne utfordringen falt ned til en tredjeplass, og «Building and maintaining trust» har fått topplassen i stedet for. På andreplassen på grafen kommer «Linking business strategy and communication».

- Vi jobber jo med fokus på de to øverste punktene. Og dette er bekreftelse på at det vi gjør er riktig, sier han og peker på 2018-grafen. Og han fortsetter;

- Det er ikke byråene som forandrer seg her, men kundenes behov. Og når kundebehovet endrer seg, må jo kunden vurdere hvem som kan dekke behovet. Vi møter nå like ofte reklamebyråer i konkurranse om kunder og prosjekter, og vi vinner. De kundene som ikke vurderer oss i konkurranser, har nok et litt utdatert syn på hva kommunikasjon skal løse i dag, mener han.

Han peker på ny mot grafen som har målt dagens kommunikasjonsutfordringer.

- Svaret på dette er i alle fall ikke reklame.

- Begrepene PR og reklame er mindre og mindre viktig. Det handler om tillit og troverdighet. Det er en gjennomsiktig verden der man ikke lenger styrer omdømmet med en emosjonell reklamefilm på tv. Vi lever etter filosofien «Earn before you buy». Vi gjør ingenting som ikke har en fortjent kjerne, som for eksempel kan lede til at en journalist skriver en sak eller den deles av målgruppen selv. Vi slipper ikke en idé før vi er sikker på at den kan være delbar. Om man lager en påkostet produksjon som etterpå viser seg å ha organisk potensial, en helt annen tilnærming, mener han.

Og som eksempel han trekker frem byråets aller største suksess, «Gutten som fryser», som de har laget for SOS Barnebyer i 2014. Denne er i skrivende stund sett over 21 million ganger på YouTube.

- Det er tidenes mest sette norske kampanje. Det er i alle fall gullstandarden, kanskje noe man bare treffer en gang i livet, sier han.

Hvis du ikke har sett denne filmen, kan du se den her (Artikkelen fortsetter etter filmen):

Les også: Släger bak snakkis-kampanje

Her er tallene for Släger i 2018. Alle tall i MNOK - Vi aldri har hatt et dårlig år

- Handler om å rekke opp hånda

Släger har et par store, internasjonale kunder som Netflix i Norden og Facebook i Norge på kundelisten. Begge selskaper med ekstrem synlighet. Släger har håndtert kommunikasjonstjenester for Netflix siden 2012 – en bragd få byråer som leverer tilsvarende tjenester til strømmegiganten i andre markeder, kan vise til.

- Jeg tror mye av suksessen i forhold til Netflix og Facebook, er å sette sammen de rette teamene. De menneskene som forstår akkurat hva det er og hva det krever. Og vi lærer jo mye av det også, og bruker disse kundeforholdene som en utvikling for oss. Jeg tror at når det gjelder PR, er det å håndtere disse kundene den beste skolen du kan gå, sier han.

Og legger til;

- Det handler om å rekke hånda i været og innrømme at du lærer like mye av kunden som de lærer av deg. Da får man et godt samarbeid, tror han.

Men Øiestad avviser at det betyr at teamene jobber døgnet rundt for kunden.

- Det handler mer om å ha løpende beredskap. Du er på og du er tilgjengelig, men totalt sett er vi opptatt av balanse.

Da Kampanje kunne formidle 2017-tallene til Släger i fjor, hadde de også supplert kundelisten med en del store, norske kunder som Tine, Sparebank1 og Kreftforeningen.

Les også: Selger PR-tjenester til Netflix og Facebook - nå vil de vokse med norske kunder

Ikke interessert i å selge

Når Kampanje spør om det har vært mulige kjøpere på døra til byrået, drar Øiestad litt på det.

- Tja, noen har vært interesserte, men det er ikke en veldig aktuell problemstilling. Da vil vi heller kjøpe opp noen selskaper selv, sier han.

Og Øiestad innrømmer at de har noen mulige oppkjøpskandidater i kikkerten, uten at noe har blitt formalisert ennå.

- Vi ser på mulige samarbeidspartnere innenfor områder der vi allerede kjøper en del tjenester. Da kan vi knytte til oss noen vi tror har det som kreves, og hvor vi kan bidra til vekstmuligheter basert på vår posisjon. Det handler om å sitte i samme båt hvis samarbeid skal være reelle, avslutter han.