I den nye avtalen skal kommunikasjonslederen i Bufdir se etter en byråpartner som kan bistå med mindre kommunikasjonsoppgaver, og denne gangen skal det velges en fast partner på denne typen oppdrag i motsetning til dagens avtale der 24 byråer konkurrerte om jobbene.

- Vi har sett at dynamisk innkjøpsordning ikke fungerer så godt for oss. I små oppdrag blir det brukt svært mye tid og kapasitet fra både oss og byråene når vi kjører konkurranse mellom 24 byråer for hvert oppdrag. Derfor ønsker vi å ha en fast samarbeidspartner for mindre kommunikasjonsoppdrag. Vi har en annen avtale for større oppdrag, der har vi avtale med tre byråer som vi kjører konkurranse mellom for hvert oppdrag, sier Lie Larsen.

Hun innrømmer at den nye avtalen blir «adskillig mindre», med en beregnet verdi på 2,5 million i året.

- Det skyldes blant annet at det er enkelte tjenester vi ikke etterspør i den nye avtalen, fordi vi enten planlegger å løse oppdrag selv eller de kan dekkes av andre eksisterende avtaler.

- Har deres eksisterende byråavtaler blitt påvirket av at dere har fått beskjed fra regjeringen om å kutte?

- Vi har informert innad i Bufdir og i Bufetat om at det kun kan kjøpes inn bistand i forbindelse med informasjons- og holdningskampanjer, og vi har også kuttet noe i enkelte informasjonstiltak. Vi ser også på alternative måter å sørge for synlighet på, når det er kuttet noe i budsjettene, sier hun. 

I fjor rustet Bufdir opp på kommunikasjonsfronten og signerte flere nye byråavtaler. Foruten oppdraget med å forvalte Bufdirs fosterhjemskampanjer, hvor Atyp overtok stafettpinnen fra Kitchen, signerte Bufdir også en rammeavtale med PR-byrået Try Råd, Trigger og Tante Randi.

Den avtalen har en verdi på opptil 60 millioner kroner over fire år. I tillegg har direktoratet også en avtale for tjenestedesign med Eggs Design.

Tidligere har Kampanje rapportert at Bufdir har lagt opp til en kommunikasjonsbruk på rett under 40 millioner kroner i året med alle sine byråavtaler. Når den nye avtalen blir signert i slutten av mars, vil dette kunne kuttes med 7,5 millioner kroner i året.

Les også: Bufdir inngår avtaler med tre nye byråer: - Et så stort anbud tiltrekker seg de sterkeste miljøene i bransjen

Det er i tråd med Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen, hvor de i fjor høst lovet at det skal kuttes hardt i den statlige konsulentbruken.  Etter at særlig finansminister og Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum gjennom hele valgkampen hamret løs på PR-byråene, endte det opp med at regjeringen foreslo kutt på til sammen 40 millioner kroner i 2022 i det første statsbudsjettet. Dette beløpet ble senere oppjustert til 60 millioner kroner etter budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti (SV).

- De skal kjøpe inn færrest mulig tjenester. Det kommer til å være en veldig krystallklar bestilling i bestillingsbrevet til alle underliggende etater, at man egentlig ikke skal gjøre det i det hele tatt, sa Vedum til Kampanje da den nye regjeringen la frem sin nye politiske plattform. 

Les også: Her er PR-jobbene regjeringen vil til livs: - Skal ikke gjøre det i det hele tatt

Øverste ansvarlig for at fellesføringen fra regjeringen følges opp er departementene selv, og i Bufdirs tilfelle er det Barne- og familiedepartementet (BFD) som har ansvaret for å følge opp konsulentbruken deres. 

Kampanje har vært i kontakt med departementet for å høre om departementet har hatt noe dialog med Bufdir angående kjøp av kommunikasjonstjenester, og hva slags signaler departementet eventuelt har gitt til Bufdir. 

- Vi har i tildelingsbrevet til Bufdir for i år tatt inn fellesføringen fra regjeringen. Dette følges opp i rapportering fra Bufdir og i styringsmøter vi har med direktoratet. Vi legger til grunn at direktoratet følger føringene og forholder seg til dem, skriver departementsråd Dag Thomas Gishold i BFD i en e-post til Kampanje. 

Han anerkjenner samtidig at Bufdir har et særlig kommunikasjonsbehov utad. Direktoratet har blant annet til enhver tid informasjons- og holdingskampanjer med formål å rekruttere forsterhjem, gjøre familevernets tilbud kjent og drift av nettsiden ung.no.

- At det i Bufdirs arbeid tidvis vil være behov for kjøp av kommunikasjonstjenester knyttet til blant annet kampanjer er legitimt. Det vil ikke være effektivt å ha en tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til dette. Samtidig er det viktig å ha en kritisk tilnærming og nøktern holdning til kjøp av også denne typen konsulenttjenester, fortsetter Gishold.

Til tross for at Bufdir har gjort noen kutt på enkelttiltak, understreker kommunikasjonslederen i Bufdir Trine Lie Larsen at regjeringens «nye» instruks for kjøpt av konsulenttjenester ikke vil påvirke deres arbeid nevneverdig.

- Bufdirs kjøp av kommunikasjonstjenester har i all hovedsak handlet om informasjon og holdningskampanjer også tidligere. Det er derfor ikke en stor endring for Bufdir, sier hun.

- Med regjeringens instruks i bakhodet, har Bufdir planer om å bygge opp sin egen kommunkasjonskompetanse?

- Slik instruksen i dag er formulert, er det anledning til å få hjelp til det vi selv ikke har kompetanse på i forbindelse med informasjon og holdningskampanjer. Vi vurderer til enhver tid hva slags kompetanse vi har behov for, svarer Larsen. 

Hun opplyser samtidig at Bufdirs kommunikasjonsstab i dag består av ni ansatte. 

- Føler dere at regjeringens kamp mot ekstern kommunikasjonshjelp er formålstjenlig, eller kan den være til hinder for Bufdirs kommunikasjonsoppdrag?

- Vi er komfortable med at det fortsatt er anledning til å hente inn bistand til informasjons -og holdningskampanjer. Annet kommunikasjonsarbeid har vi kompetanse på selv. 

Det er for øvrig 16 byråer som har meldt sin interesse for Bufdirs anbud som gjelder mindre og enkle kommunikasjonsoppdrag. I avtalen vil de dekke behov knyttet til blant annet grafisk produksjon av publikasjoner og annonser, tekst- og innholdsproduksjon og medierådgivning spesielt knyttet til digitale og sosiale medier.

I tillegg skal avtalen også dekke enkeltoppdrag for fotoopptak og produksjon av film og animasjoner når prisen er under 200.000 kroner.