PREMIUM
Apple uttrykker bekymring for at den nye norske medfinanseringsloven, eller «strømmeskatten» , som ble vedtatt i februar i år, legger opp til svært snevre og begrensede måter å oppfylle investeringskravet på.
Selskapet mener loven bygger på en antakelse om at alle strømmetjenester investerer i innholdsproduksjon i samme omfang, noe de påpeker ikke stemmer.
Det kommer frem i en e-post sendt fra Apple til Kulturdepartementet, som Kampanje har fått innsyn i.
Der beskriver det amerikanske selskapet loven som svært snever, til tross for at de forstår behovet for investeringsplikten.
- Vår hovedbekymring er at den nye loven gir svært snevre og begrensede muligheter for hva som kan regnes som investering. Den virker å bygge på en antakelse om at alle strømmetjenester investerer i innholdsproduksjon i samme omfang, men slik er det ikke, skriver Maija Corinti på vegne av Apple.
Corinti er leder for myndighetskontakt i Norden og Baltikum for det amerikanske tech-selskapet.
Hun påpeker at «strømmetjenester er ulike, med forskjellige strategier, markedsposisjoner og tid i markedet, noe som påvirker hvor mye de kan investere lokalt.»
- Derfor ber vi om at myndighetene vurderer alternative måter å oppfylle 4-prosentkravet på, så lenge det ivaretar lovens mål og intensjon, fortsetter Corinti og Apple.
E-posten er datert 9. september i år, men ble først publisert i Kulturdepartementets postlister forrige uke.
Apple påpeker i e-posten at alternative måter for å møte investeringskravet i dag godtas helt eller delvis i andre land i Europa med lignende lovgivning.
I Belgia, Tsjekkia, Danmark, Spania og i Nederland kan deler av investeringskravet nemlig dekkes gjennom avtaler og investeringer i lokale filmfond.
- Vi foreslår at Medietilsynet får mulighet til å godkjenne eller oppmuntre til en tilsvarende ordning når de vurderer hva som kan regnes som gyldige investeringer. Dette kan for eksempel innebære at avtaler om finansiering med institusjoner som Norsk Filminstitutt eller Nordisk Film & TV Fond godtas som en måte å oppfylle investeringskravene i Norge, skriver Apple.
Da Kulturdepartementet måtte gå tilbake på sitt opprinnelige mål om å få på plass loven 1. januar til neste år, gikk samtidig statssekretær Erlend Hanstveit langt på vei i å utelukke løsningen Apple ønsker.
- Lovreglene innebærer at dersom en aktør investerer et beløp som overstiger fire prosent av omsetning i Norge i norske audiovisuelle verk, har man oppfylt plikten. Reglene legger ikke opp til at aktørene skal betale inn bidrag i fond, fortalte Hanstveit til Kampanje.
Investeringsplikten er ment å omfatte direkte investeringer i norske uavhengig produserte filmer, serier og dokumentarer. At implementeringen av loven nå ikke har noen fastsatt dato, gjør samtidig en allerede presset bransje utålmodig:
- Hvorfor nøler departementet? Hver måned uten forskrift betyr tapte millioner for en norske bransje som blør. Tapte arbeidsplasser. Tapte muligheter for unge og mangfoldige talenter, skrev nylig leder i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, i en kommentar hos Kampanje.
Kampanje har vært i kontakt med både Kulturdepartementet og Åse Kringstad, men de har ikke rukket svare før saken ble publisert.
