Dette mener kultur- og mediefolk om Morgenbladets fremtid: - Har ingen tro på avisa som digital dagsavis

– Det er en misforståelse at vi gjør digital omstilling bare fordi vi må, svarer midlertidig Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbø.

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie
Ragnhild Aarø Njie Journalist

Kampanje har kontaktet fem medie- og kulturprofiler  Thomas Seltzer, Mimir Kristjansson, Hilde Sandvik, Danby Choi og Nazneen Khan-Østrem – med spørsmål om deres forhold til Morgenbladet, om de har tro på avisen som en digital dagsavis, og om hva de ønsker seg fra avisen i fremtiden. 

Det har stormet rundt den kriserammede avisen de siste månedene - i løpet av de siste ukene har over 30 av skribentene streiket, luftet ideen om å starte et nytt Morgenbladet under nytt navn, tidligere Morgenbladet-redaktør Anna B. Jenssen har gått av, og Sun Heidi Sæbø er blitt konstituert som redaktør. Mange av de ansatte har stilt seg spesielt kritiske til at avisen skal bli en «digital dagsavis», slik Journalisten skrev om i september. I kveld arrangerer Morgenbladet «et hjem for Morgenbladet på nett?», på Litteraturhuset i Oslo, der de inviterer «bidragsytrere, lesere, ansatte og nysgjerrige, alle som tilsammen utgjør Morgenbladet, til en åpen samtale om veien videre».

- Den brede debatten og sterke mobiliseringen den siste tiden har naturligvis gjort inntrykk. At så mange av våre viktige bidragsytere, lesere og noen av Norges fremste intellektuelle har engasjerte seg i avisens fremtid og retning, må vi forsøke å omsette redaksjonelt. Derfor håper vi å samle alle gode krefter Litteraturhuset i kveld for å få innspill til de de virkelige gode grepene fremover, sier Sun Heidi Sæbø til Kampanje. 

Hun mener det er en misforståelse at Morgenbladet «gjør digital omstilling bare fordi de må».

- Vi gjør det fordi vi gjerne vil videreutvikle Morgenbladet og avisens konsept. Redaksjonen har lyst til å utvikle nye måter å formidle kvalitetsjournalistikken på. 

- En digital dagsavis som ingen vil ha

Mimir Kristjansson – forfatter, tidligere journalist og nyhetssjef i Klassekampen, nå Rødt-politiker – sier til Kampanje at han «leser Morgenbladet for å kunne hisse seg opp» - og for å ta Morgenbladet-quizen. 

- I tillegg har Morgenbladet har en veldig god dekning av litteratur og kultur, det må jeg kunne innrømme selv om jeg er en Klassekampen-fyr – men det er også noe doserende og kokett over Morgenbladet, som at de ikke tar ting helt på alvor. På en dårlig dag er de litt som Natt og Dag for voksne. 

- Hva hadde norsk offentlighet mistet dersom det gikk nedenom med Morgenbladet – slik det så ut til at det kanskje kunne gjøre en stund?

- Jeg er ikke en Morgenbladet-fyr, det er ikke sånn at jeg går rundt og elsker Morgenbladet, men alle avisene vi har er avgjørende for å holde offentligheten gående. Hadde vi mistet Morgenbladet, hadde vi mistet en vegg i byggverket som opprettholder en opplyst offentlighet. Hver gang det er kutt i en avis, så skader det alle – enten det er i DN, Morgenbladet eller Dagbladet.

Kristjansson har «på ingen måte» tro på Morgenbladet som en digital dagsavis.

- Det er ingen som har etterspurt det. De som legger om, er nødt til å bevise for verden at det er noe vi trenger. Folk vil lese Morgenbladet, folk vil jobbe der, folk vil betale og abonnere - de har et produkt som fungerer. Da er det ingen grunn til å endre det. Ledelsen har kuttet på papir – hvert fjerde årsverk i staben, og hver fjerde side i avisa. Det er de kuttene som skal gjøre det mulig å lage digital dagsavis. Altså en digital dagsavis som ingen foreløpig vil ha, og som ingen vil betale for. Og ledelsen vet ikke hvordan de skal gjøre det. Det virker som en dårlig strategi, når man tenker på business. Jeg opplever at ledelsen har blitt lurt av noen digitale guruer, som har lovet dem at en nettsatsning skal være bra for business. 

Han legger til: 

- 93 prosent av leserne deres er på papir, syv prosent på nett. For meg er det bare å konstatere at nettstrategien deres har skåret seg, de har ikke klart å forankre den hos leserne. Jeg har tenkt at avisa har vært vesentlig svakere de siste ukene, og mye tynnere. Så jeg er usikker på hvordan det nye normalnivået blir, for de siste ukene har vært en veldig tynn smørje.

- Hva ønsker du deg fra Morgenbladet i framtiden?

- Det er litt typisk meg å tenke at alt var bedre før, men jeg synes at de for noen år siden var gode til å fange en tidsånd, strømninger i tiden, og at de var flinke til å harselere med det. Det er det jeg ønsker meg mer av – at DE fanger zeitgeisten.  De er bedre enn noen andre i Norge når de får det til. Og jeg stiller meg tvilende til at de kan få til det, hver dag, digitalt.

Tror på Morgenbladet på nett, men ikke som dagsavis

Nazneen Khan-Østrem sier til Kampanje at det har vært trist å observere en avis «i total oppløsning», men at hun har stor tro på Sun Heidi Sæbø som ny redaktør. 

-  Det er en vanskelig konflikt som pågår mellom journalistene og ledelsen - på den ene siden kan forstå eieren, som ønsker å satse digitalt. Samtidig tror jeg at de da kaster ut av avisens største styrke – at de våger å være annerledes i et marked som blir mer strømlinjeformet og konformt.

- Har du dro på Morgenbladet som en digital dagsavis?

- Jeg har tro på Morgenbladet på nett, men ikke som en digital dagsavis. Det krever en helt annen type produksjon, og en annen stab som må være villig til å levere nyheter på en annen måte enn det de gjør nå. Hvis det skal være mulig, så må man ha enorme endringer innad i avisa. The Guardian har jo lykkes med dette – å både levere en god ukesavis og å levere daglige nyheter på nettet - men det er jo et stort mediekonsern. Det er fascinerende og interessant at ledelsen har tenkt at dette vil fungere i Norge. 

I fremtiden ønsker Khan-Østrem et større tilfang av internasjonalt stoff, en Morgenbladet-redaksjon som «løfter blikket ut av Norge». 

- Det skjer så mye på det akademiske feltet internasjonalt, og i den globale offentligheten, men de tradisjonelle avisene som VG og Aftenposten dekker ikke dette stoffet i det hele tatt – derfor er det merkelig at Morgenbladet ikke dekker mer av disse sakne, som ligger er ute og er «up for grabs». 

- Kan «Morgenbladets sjel» – som Thomas Hylland Eriksen kaller det – overføres til det digitale?

- Det burde ikke være noe problem, så lenge de klarer å beholde de gode journalistene. Det er ikke formatet som er problemet, men da må de fortsette våge å oppdage nye saksområder og sette dagsorden. De kan fortsatt gi noe annet enn det de andre avisene gir oss.

- Hvem er Morgenbladets største konkurrenter?

- Jeg er inhabil når det gjelder Klassekampen – jeg har jobbet der selv og mannen min jobvber der – men det det er den mest interessante avisa. Det beste hadde vært om Klassekampen og Morgenbladet hadde fusjonert og utnyttet de felles ressursene, men ideologisk sett er de kanskje for langt fra hverandre. Resultatet kunne minnet om The Guardian, med gode kultur- og utenriksredaksjoner. 

- Kan de ikke bare holde på sånn som de alltid har gjort?

Programleder og musiker Thomas Seltzer sier til Kampanje at han er interessert i å lese Morgenbladet som en digital dagsavis. 

- Ja, hvorfor ikke? Jeg ville sjekka det ut.

Morgenbladet er den eneste papiravisa han leser. 

- Det er jo mange lørdagsmagasiner, som jeg ikke leser. Det er fint å slippe livsstils-mas. Jeg leser Morgenbladet fordi det står interessante ting der, som jeg føler at gir meg en slags etterutdanning. Jeg har en ganske heftig universitetsgrad – som heter Cand.Mag – og når jeg leser Morgenbladet så følger jeg at det blir en slags etterutdanning - Cand-Cand.Mag-Mag. 

- Hva får du hos Morgenbladet, som du ikke får fra andre aviser?

- Jeg skjønner jo at Dagbladet ikke nødvendigvis skriver om forskning, så det er bra at det er et sted der man kan lese om det. Og så er jeg jo svak for musikkanalysene, for Morgenbladet tar musikk på alvor. Det betyr mye for meg. Jeg får avisa gratis, fordi jeg har vært med i en av annonsene deres.

- Er Morgenbladets «sjel» forenelig med det digitale?

- Sjel som i Walter Benjamins «aura»? For i så fall tror jeg det er overførbart til nett. Det må du sitere meg på, for nå snakker jeg Morgenbladet-språk. Da tror jeg det kan la seg overføre fra analog til digital avis. Men man mister det taktile fra papiret. 

- Hva synes du om produktet de har levert de siste ukene?

- Jeg tenkte at det jeg leste må ha vært noe de har hatt liggende på lager.

- Hva ønsker du deg fra Morgenbladet i fremtiden?

- Nei, kan de ikke bare holde på sånn som de har gjort? Hvorfor skal det være innovasjon? If it aint broke, dont fix it. Kanskje de trenger mer ungdomsstoff? Si ;D, bare med flere fremmedord?

Mener Morgenbladet bør satse på nyhetsbrev

Hilde Sandvik – tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, nåværende redaktør for Broenxyz og styremedlem hos Amedia  – sier til Kampanje at hun har lest mindre i Morgenbladet den siste tiden. 

-  Avisen har vært veldig tynn, men jeg har også funnet mindre stoff som jeg synes det er nødvendig å lese. Særlig litteraturstoffet har krympet veldig, og de lengre sakene er veldig avhengige av at de treffer på noe man vil lese mer om. 

- Har du noen tro på Morgenbladet som digital dagsavis?

- Jeg kjenner ikke helt til den digitale strategien, men den tanken om at jeg skulle trenge å lese noe digitalt på en tirsdag… Det trenger jeg ikke! Jeg tror ikke det er noen som ønsker å lese Morgenbladet som en digital dagsavis. Jeg ville aldri gått inn på Morgenbladet for å sjekke hva som har skjedd det siste døgnet, og jeg ville aldri brukt det som et nyhetsted.

Sandvik mener Morgenbladet heller burde satse på nyhetsbrev - gjerne med en «stramt kuratert pakke», som inneholder stoff som både opplyser og underholder: 

- Et nyhetsbrev med oversikt over de viktigste tingene som kommer i uken framover, utført på overaskende måte, fra hoder som kan mer enn det jeg kan. Jeg ville gjerne fått et nyhetsbrev et par ganger i uken fremover, signert Sten Inge Jørgensen eller nyhetsbrev fra Ane Farsethås fra bokmessen i Frankurt. 

Sandvik understreker igjen at hun «ikke har noe behov for å lese Morgenbladet som digital dagsavis»: 

- Halvgode nyhetssaker fra kulturlivet på daglig basis er jeg ikke interessert i. Da ser jeg heller at de legger ordentlige ressurser i nyhetsbrevet – og der er det fortsatt upløyd mark i Norge. Et nyhetsbrev der jeg blir opplyst, uten å måtte trenge å gjøre jobben selv. Morgenbladet sitter jo med mye kompetanse i enkeltpersoner, som kan være ganske interessant. 

Tror mange av leserne vil «hate» å lese Morgenbladet på skjerm

Subjekt-redaktør Danby Choi sier at det har vært nervepirrende å følge med på krisen i Morgenbladet. 

- Nå vet jeg jo ikke alt i detalj, og jeg skal ikke mene for mye om dette, men det var åpenbart ikke god stemning internt i redaksjonen, og jeg tror de fleste redaktører har lært mye av dette.

Han kaller Morgenbladet en av landets «viktigste kulturaviser», og sier det er en avis han «selvfølgelig» leser. 

–  Det er synd at de har kuttet så mye i kulturstoffet, men jeg slutter ikke å abonnere av den grunn. Jeg synes det er viktig å stå med avisene gjennom tykt og tynt, og har egentlig ikke så mye imot at Morgenbladet tilpasser seg omstendighetene. 

– Hva ønsker du deg fra Morgenbladet i fremtiden?

– Jeg kjøper ikke argumentet om at det ikke vil være mulig for Morgenbladet å få med seg stab og lesere på omfattende endringsprosesser. Med tanke på god ledelse, er spørsmålet heller hvordan man gjør det. Fra Morgenbladet ønsker jeg meg en leder som kan bringe avisen gjennom de store utfordringene papiravisen står overfor, og som får laget sitt med seg på det. Jeg håper ikke de ansatte og frilanserne har skremt den fremtidige redaktøren fra å utøve modige redaktørbeslutninger. 

– Hva er «Morgenbladets sjel» - slik Thomas Hylland Eriksen kaller det?

– Det er de som lager avisen, samt innholdet. Neppe papiret som det trykkes på. Men det spørs jo hvem du spør. Mange av leserne vil nok hate å lese Morgenbladet på skjerm. Jeg skal ikke uttrykke meg for sterkt om dette her, det klarer de nok å finne ut av selv.

– Morgenbladet skal bli en «digital dagsavis». Er Morgenbladets «sjel» forenelig med dette? Er du selv interessert i å lese Morgenbladet som en digital dagsavis? 

– Jeg er bare så vidt litt enig i at den dyptpløyende analysen ikke passer helt inn i den digitale virkeligheten, hvor alt går så fort, men det er også viktig å følge med i svingene og å ta leserne på alvor. De vil ha det kortere og raskere, og i journalistikken har vi vel for lengst erkjent at kort og raskt ofte også er braKompleks data og altfor lange dokumentar-saker blir barnemat med god infografikk, snasne scrolleopplevelser og god bruk av potensialet som finnes i digital formidling. 

Sæbø: - En klar digital vekst

– Jeg har bare rukket å jobbe noen uker i avisen, men her sitter det så mye kreativitet, originalitet og drivkraft i veggene. Folk brenner inne med ideer til hva de har lyst til å gjøre digitalt, og jeg ser virkelig frem til å jobbe sammen med mine kolleger om å gjøre Morgenbladet.no til den samme møteplassen for intellektuelle som papiravisen er, sier Sun Heidi Sæbø. 

Hun  understreker at «Morgenbladet skal fortsette å være Morgenbladet».

– Forskning og politikk, herunder også utenriks, har vært en tydelig prioritet til nå og vil alltid være det. For ikke å snakke om kultur- og litteraturjournalistikken, kritikken og anmelderiet, som avisen er så kjent for.

Hun legger til: 

– Våre tall viser jo en klar digital vekst, selv når vi nå legger et særdeles vanskelig år bak oss. Det forteller meg jo at folk gjerne vil lese Morgenbladet også digitalt. Men vi vil gjerne bli bedre – selvsagt vil vi det! Det ligger i vår ambisiøse natur at vi setter oss nye mål og ønsker å videreutvikle journalistikken. Noe annet ville strengt tatt vært rart.

Dette mener kultur- og mediefolk om Morgenbladets fremtid: - Har ingen tro på avisa som digital dagsavis