Medietilsynet svarer redaktører: - Rart at det omtales som «hvisketelefoner»

Medietilsynet-direktøren har forståelse for at det kan være krevende for aviser som opplever store endringer i pressestøtten.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Tirsdag ettermiddag ble årets produksjonstilskudd offentliggjort. Da kunne Morgenbladet juble for dobling av tilskuddet, mens andre aviser må se at støtten fra det offentlige krymper.

Nytt i år er at tilskuddet etter den nye forskriften beregnes ut fra brukerinntekter, mens beregningen tidligere ble gjort på bakgrunn av opplag. 

- Har det vært spesielt vanskelig å utarbeide årets produksjonstilskudd?

- Det tar selvfølgelig tid å forberede og gjennomføre endringer i et såpass komplekst regelverk som dette, men det har ikke vært mer utfordrende enn forventet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Les mer: Morgenbladet dobler pressestøtten - Filter Media kommer inn i ordningen

- Ment som en service

Den endelige tildelingen av pressestøtte kommer sent på året, men noen måneder tidligere, i august, legger Medietilsynet frem en prognose for årets støtte.

Flere aviser som i sommer lå an til å få vekst i produksjonsstøtten har i løpet av høsten fått signaler - omtalt som «hvisketelefoner» av Nationen-redaktør Irene Halvorsen - om at det likevel kan bli kutt.

På Redaktørforeningens høstmøte uttrykte hun frustrasjon over prosessen og at de endelige tallene ikke foreligger i november.

- Pressestøtteordningen er rigget på en sånn måte at det ikke lar seg gjøre å få til det overordnede målet i mediestøttemeldingen, nemlig langsiktighet og forutsigbarhet i mediestøtten, sier Halvorsen til Kampanje.

Les mer: Redaktører får hvisketelefoner fra Medietilsynet: - Gjør det krevende

Mari Velsand forteller at den endelige fordelingen alltid vil avvike fra prognosen, blant annet fordi det når prognosen legges frem, ikke er avklart hvilke nye søkere som fyller kriteriene og dermed skal ha støtte.

- Vi utarbeider likevel en prognose, for å gi en antydning om hvordan fordelingen kan bli. I de tilfellene der vi senere ser at endelig fordeling sannsynligvis kommer til å avvike betydelig fra prognosen, tar vi kontakt med publikasjonen slik at de skal være forberedt på dette, sier hun.

- Dette er ment som en service for å at avisene så tidlig som mulig skal få vite om sannsynlige endringer, og er noe vi er helt åpne om. Jeg synes derfor det er rart at noen redaktører omtaler dette som «hvisketelefoner». Når prognosen utarbeides og kommuniseres, er vi også alltid tydelige på at det er nettopp en prognose, og ingen tildeling.

- Har forståelse for at det kan være krevende

Bergensavisen får den største reduksjonen i år. Avisen får 29,2 millioner kroner i tilskudd i år, mot 34,6 millioner i 2022.

Sjefredaktør Øystein Hage i Fiskeribladet er heller ikke fornøyd. Kuttet i år blir på 2,6 millioner kroner, men det blir verre. I forbindelse med overgangen til ny beregningsmodell, vil Fiskeribladet nærmest miste så godt som alle støtte i 2026.

- Dette er så ille at jeg har ikke ord, sier Hage i Fiskeribladet til Kampanje.

Les mer: Raser etter pressestøtte-kutt: - Dette er så ille at jeg har ikke ord

- Hva tenker du om at endringene får så store utslag for enkelte titler?

- Endringer i regelverket får jo konsekvenser, som slår ut ulikt for ulike støttemottakere. Dette har vært klart allerede fra høringsnotatet der forskriftsendringene ble foreslått, sier Mari Velsand.

Hun viser til at både Fiskeribladet og Bergensavisen ble trukket frem i høringsnotatet fordi de begge har fått «betydelig økning i tilskudd» de siste årene som følge av omlegginger i drift og publisering.

Hovedgrunnen til at disse to avisene nå har fått en nedgang i støtten, er at støtten beregnes etter brukerinntekter etter den nye forskriften, mens det tidligere ble tatt utgangspunkt i opplag og utgaver.

- Når det er sagt, har vi selvsagt forståelse for at det kan være krevende for de som opplever store utslag. For å gjøre overgangen lettere og gi rom for nødvendig omstilling, er det innført en overgangsbestemmelse i den nye forskriften. Dette skal bidra til at publikasjonene som får betydelige endringer, får lenger tid til å tilpasse seg nytt støttenivå. Overgangsbestemmelser gjelder for 2023, 2024 og 2025. Deretter skal tilskuddet fullt ut beregnes etter den nye forskriften.

Årets ti største mottakere av produksjonstilskuddKraftig økning for Morgenbladet

Avis 2023 Endring i prosent
Klassekampen 40,0 + 0,2
Bergensavisen 29,2 - 15,6
Dagsavisen 27,7 - 2,1
Vårt Land 25,8 - 28,7
Morgenbladet 22,4 + 101,6
Nationen 20,8 - 0,9
Dagen 14,9 + 0,7
Nidaros 8,4 - 15,7
Fiskeribladet 8,0 - 25,0
Avisa Oslo 7,3 + 28,6

Dobler sin andel av potten

Medietilsynet deler totalt ut 401,7 millioner kroner fordelt i støtte. Bevilgningen til produksjonstilskuddet økte med 20 millioner kroner fra 2022, etter en justering for pris- og lønnsvekst. 

Morgenbladet dobler sin andel av potten fra 11,1 til 22,4 millioner kroner. Det skjer fordi tilsynet etter en gjennomgang av de nasjonale publikasjonene vurderer at Morgenbladet fyller breddekravet til innhold og kriteriene for et nasjonalt nummer to-medium.

- Hvilke konsekvenser får det for utregningen at en avis som Morgenbladet dobler støtten?

- Konsekvensen er at det blir mindre til fordeling på de andre avisene som er i samme tilskuddskategori, som her er kategorien nasjonale nummer to-medier. For å begrense konsekvensene for de andre avisene, er denne tilskuddskategorien tilført et beløp som tilsvarer støttebeløpet Morgenbladet fikk i 2022, om lag 11 millioner kroner, sier Velsand.

Her kan du se alle avisene som får støtte for inneværende år.

Medietilsynet svarer redaktører: - Rart at det omtales som «hvisketelefoner»