Også redaktør i den kristelige avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, har mottatt telefoner fra Medietilsynet i løpet av høsten. Dagen skulle, ut ifra anslaget fra Medietilsynet fra august, motta om lag 1,9 millioner kroner mer enn i fjor.

- Vi har fått nye signaler etter anslaget vi fikk tidligere i høst, sier Selbekk.

Utgivelser på enkelte titler skal ha gjort at regnestykket nå ser annerledes ut enn det det gjorde tidligere. Han forteller at også de har mottatt telefoner fra Medietilsynet om produksjonstilskuddet i etterkant av de siste offisielle prognosene.

Selbekk skal for et par uker siden ha fått signaler om at de likevel ikke vil oppleve en økning på 1,9 millioner kroner fra i fjor, som det første anslaget var.

- Hva var signalene?

- Signalene var at kanskje hele økningen blir borte. Det er kjipt når vi øker så kraftig i opplag som vi har gjort den siste tiden og de siste årene, sier Selbekk og fortsetter:

- Det er alltid en utfordring med budsjettering. Signalene får man tidlig på høsten for å kunne hjelpe med budsjettprosessen. Når det kommer ny informasjon, så er det klart at det gjør det mer krevende. Det er ikke en krise for oss, men det er selvfølgelig kjipt uansett.

Han er kritisk til praksisen til Medietilsynet med å ringe i etterkant av det første anslaget.

- Det gjør ting veldig vanskelig, det er helt klart. Spesielt når man får et anslag tidligere på høsten. Det er vel grunner til at de gjør det sånn, men jeg synes ikke det er positivt, sier Selbekk.

Flere reagerer på at tildelingen av pressestøtte kommer sent på året.

Bergensavisen ligger an til en nedgang i pressestøtten på hele 5,7 millioner kroner, ifølge prognosen fra i sommer. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Guro Valland har ikke blitt kontaktet av Medietilsynet med indikasjoner på at tallet justeres opp eller ned når den endelige tildelingen blir kjent fredag.

At de endelige tallene for 2023 blir kjent i midten av november, er uheldig for viktig forutsigbarhet når det kommer til økonomisk styring, påpeker hun.

- Dersom støtten går opp eller ned med for eksempel én million kroner, er det snakk om betydelige beløp for Bergensavisen. Det hadde hjulpet oss mye å få disse tallene tidligere på året, nettopp fordi handlingsrommet blir kjent.

Fra og med 2023 er det gjort flere endringer i regelverket for produksjonstilskuddet. En av dem er at Medietilsynet går fra opplag til brukerinntekter som grunnlag for utregning av støttebeløpet. Dette slår spesielt negativt ut for Bergensavisen.

Valland var overrasket over at støtten ble redusert med 5,7 millioner kroner i Medietilsynets prognose. Det forklarer hun med at beregningsmodellen i forskriften er helt tydelig på hvilke tall som skal legges til grunn, og det ga et annet tall enn det som fremkom i prognosen. I ettertid har det vært dialog mellom Bergensavisen og tilsynet, der de skal ha fått svar på noen av spørsmålene de har hatt.

- Hva har dere gjort for å justere regnskapet etter at prognosene ble kjent?

- Vi har forholdt oss til prognosen. Noe annet hadde vært særdeles risikofylt. Dersom støtten går opp, så er det en bonus, men det er klart at denne fremgangsmåten ikke er heldig for forretningsutviklingen i avisene. I fremtiden håper jeg på mer transparens og dialog i forkant av tildelingene. Den typen åpenhet tror jeg vil styrke tilliten mellom avisene og pressestøtteordningen.   

Svein Gjerdåker, ansvarlig redaktør i Dag og Tid, stiller seg i rekken av redaktører som gjerne skulle sett at støtten ble klar tidligere enn i midten av november.

- Det er svært uheldig å ikke få vite den endelige pressestøtten før sent på året. Da har man ikke sjans til å justere noe som helst. Da er det viktig at prognosen vi får tidligere på året er tilnærmet lik den reelle støtten, sier han.

Han forteller videre at han ikke har fått noen telefoner fra Medietilsynet, men at han selv har ringt og spurt om de kan forvente det prognosen tilsier, som for Dag og Tid sin del er en støtte på nesten syv millioner kroner totalt.

- Jeg har spurt og fått en ryddig beskjed om vedtaket skal komme denne uka her, sier han.

Også Bjørn Kristoffer Bore, ansvarlig redaktør i Vårt Land «venter i spenning på de offisielle tallene». 

- Kalenderen viser 6. november og vi er snart ferdig med budsjettet for 2024 - og vi vet fortsatt ikke hva vi får i støtte for 2023.

- Er det problematisk at tallene kommer så sent på året?

- Det er en god og viktig ordning, men ja, det er et problem og det gjør det uforutsigbart og vanskelig å planlegge.

- Har du registrert at flere har fått kontrabeskjeder?

- Jeg har lest det og var til stede da det ble snakket om på redaktørenes høstmøte. Mer vil jeg ikke si noe mer om det, annet enn at vi venter i spenning på de offisielle tallene.

Kampanje har vært i kontakt med Medietilsynet, men de har foreløpig ikke hatt anledning til å gi kommentarer til saken.