Også i Sverige skjer det saker i dagligvarebransjen og der krympflasjonen herjer i Norge sliter svenskene med enorme lokkekampanjer på dagligvaremaremarkedet. Den forestående resesjonen er på agendaen, både i Sverige og internasjonalt. Stigende strømpriser, skyhøye bensinpriser og – selvfølgelig – dyr mat. Når alt blir dyrere og lommeboken tynnere som følge av inflasjonen, er mange forbrukere på jakt etter rabatter.

I samarbeid med søsteravisene Dagligvarunytt og Market ga Resumé seg ut i handelen for å undersøke hvordan de store matkjedene jobber med nettopp rabatter. Det viste seg at noen av kampanjene fører forbrukerne bak lyset.

Ifølge eksperter som vi har pratet med er ti prosent rabatt «anstendighetsgrensen» for hva som kan betraktes som en rabatt. Ifølge svensk markedsføringslov må en rabatt være «betydelig» for at man skal kunne markedsføre en prisnedgang som en rabatt. 12 prosent av 1102 undersøkte rabatter lå mellom 0-10 prosent, altså under «anstendighetsgrensen». Undersøkelsen viste også at:

- I fire tilfeller var rabatten på null prosent, til tross for at man markedsførte en prisnedgang.

- I nesten seks prosent av tilfellene har man markedsført et salg uten å angi hva ordinær pris er, noe som er ulovlig i henhold til svensk markedsføringslov.

- Matkjedene forsøker i sitt grafiske uttrykk å etterligne salgssjangeren selv for produkter som ikke omfattes av rabatter. I tillegg til å bruke klassiske salgsrøde farger, brukes uttrykk som «klipp», «bra pris» og «vår pris» hyppig om produkter med ordinær pris.  

Ulf Mazur, ekspert på priser i dagligvarehandelen og gründere av sammenligningssiden Matkollen.se, er blant annet kritisk til sistnevnte.

- Det er fantastisk med merknaden «vår pris», hvem sin pris er det ellers? Alle andre varer i butikken da, er det nabobutikkens priser? Å skrive «vår pris» er nesten å idiotforklare kunden, sier han til Resumé og fortsetter:

- Ica Maxi skriver også «alltid lav pris på våre bestselgere». Jaha, er det høy pris på alle andre varer da? Man vil så absolutt fortelle om hvor billig man er at det nesten blir latterlig. Men det er vel sånn at man ser etter signaleffekten på skiltene og prisen er en veldig viktig markør. Spørsmålet er hvordan man da skal fortelle om sin fantastiske ordinære pris. Ikke helt lett.

Butikkene som ble undersøkt er Tempo, Willys, City Gross, Hemköp, Lidl, Coop, Ica Maxi og Mathem. Kampanjene er kartlagt i fysisk butikk for alle bortsett fra Mathem, der de er hentet fra selskapets app.

Les mer på Resumé her.

Lockpriser i dagligvaruhandeln – så maxar kedjorna med låga rabatter  

Steg för steg: Ostmetoden och den bortglömda ”Tacoeffekten” – så jobbar du med priserbjudanden i kristid 

Designers kritik mot matkedjornas rabattskyltar – kunden vilseleds av färg och form

I takt med at vi går mot tøffere økonomiske tider har vedtak mot kredittselskapenes markedsføring kommet tett som hagl. Denne høsten har Konsumentverket, markedsføringstilsynet i Sverige, slått til og felt kredittselskapet Lendo, Enklare, Sambla og Zmarta. Alle fire anses å bryte med moderasjonskravet i sin markedsføring.

For Sambla, Lendo og Enklare handler kritikken om at reklamen er for humoristisk, noe som bryter med mhderasjonskravet. Lendo og Sambla presenterer også lån som noe tyngende og der deres tjenester kan løse problemene. I Zmartas tilfelle handler det om at selskapet presenterer en bekymringsløs og idyllisk eksistens knyttet til tjenesten, noe som også bryter med moderasjonskravet.

Jan Bertoft, generalsekretær for interesseorganisasjonen Sveriges Konsumenter, slutter seg til tilsynets kritikk av lånemeglernes markedsføring.

- Det framstår som at de tilbyr bekymringsfrie løsninger og jeg er glad det følges opp. Markedsføringen lokker forbrukeren til forhastede beslutninger og kreditt er ikke et hvilket som helst produkt. Aktørene må derfor vise en form for ansvarsfølelse. Overbelåning er et samfunnsproblem og denne typen reklame vil ikke forbedre situasjonen, sier han til Resumé

Sambla har valgt å ta ned sin reklame etter fellelsen. Resumé har forsøkt å få tak i representanter fra Lendo, Zmarta og Sambla. Lendo avslår intervjuet, mens Zmarta ikke har kommet tilbake.

Les også: Sveriges Konsumenter er enig i kritikken av kredittselskapenes annonsering: "Har tiltrukket seg overdreven gjeld»

Niels Peder Ravn driver det lille byrået Fat Pigeon, og er han folketingskandidat for partiet Nye Borgerlige. Partiet står blant annet for en stram innvandringspolitikk, og det har gjort at andre bransjefolk har fått et nytt syn på Niels Peder Ravn etter at han gikk inn i politikken.

- Det er folk i bransjen, som jeg har kjent i både 25 og 30 år, som simpelthen har sluttet med å hilse på meg på gaten. Det er ganske iøynefallende, sier han.

- Jeg har alltid hatt noen sinnssykt gode diskusjoner med kollegaer og andre i bransjen. Så det gjør litt vondt, at folk som har betydd virkelig mye for meg, faglig og menneskelig, simpelthen ignorerer meg, fortsetter Niels Peder Ravn.

Han har imidlertid ikke angret på at han har gått inn i politikken. Sist år ble han valgt inn i Københavns lokalpolitikk, og nå forsøker han altså å få plass i Folketinget.

Les også: Byråeier og politiker: Bransjefolk hilser ikke på meg lengre

I Sverige har det lenge vært snakk om «Generasjon Greta» når man snakker om Generasjon Z og hva som driver dem. Begrepet baserer seg på den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg som har blitt verdenskjent etter at hun en gang i uken har stått utenfor Sveriges Riksdag for «Skolestreik for klimaet». 

Generasjon Greta har blitt beskrevet som unge som bryr seg om verdens fremtid, konsumerer mindre, bryr seg om miljøet og befinner seg til venstre på den politiske skalaen. 7

For de fremste talspersonene av Generasjon Greta kom valgresultatet av Riksdagen som et sjokk. Det viste seg at i 2022 er unge ikke venstreorienterte, men snarere blåser en konservativ, moderat og Sverigedemokratisk vind gjennom generasjonen. 

- Vi har trodd at Greta-generasjonen er progressive og modige internasjonale miljøvernere. VI har tenkt at de unge ikke eksisterer på den gammeldagse venstre-høyre-skalaen. De er heller på «GAL-TAN-skalaen». Vi har rett og slett gjettet at de er GAL (Grønt-alternativ-liberal). Hvis vi hadde sjekket fakta ville vi sett at stadig flere unge havner på TAN (Tradisjonell-autoritær-nasjonalistisk), sier Jonas Pertoft, strategisk rådgiver i det formålsdrevne byrået Södra Tornet. 

- Hvordan skal man forholde seg til disse tallene som markedsfører? 

- Man må våkne og revurdere bildet om at alle unge mennesker er grønne, alternative og liberale «Greta» som er venn med hele verden. Og når du innser hvor kompleks den unge målgruppen er, da er det på tide å ta ansvar og et standpunkt. Som markedsfører har du makt til å påvirke.  

Trendbyrået Kairos Future mener også markedsførere må tenke nytt. Heléne Olsson, direktør for global industriinnovasjon i byrået, anbefaler å måle målgruppen ofte for å fange endringene raskt. 

- Det er stadige paradigmeskifter og turbulens. Merkevarer må ta kortsiktige beslutninger og ta endringsreisen i mindre steg for å lande rett. Du må måle oftere, justere og også gå inn i en operativ taktikk på ulike måter i ulike målgrupper. Ikke undervurder Gen Zs smarthet. Inkluder dem i prosessene, la dem samarbeide. Du kan forstå dem mye bedre hvis de er involvert, avslutter Olsson. 

Les også: Syftesdrivna byrån självkritisk: ”Vi har helt enkelt gissat” 

Les også: Generation Greta eller en ungkonservativ våg? Det kan marknadsförare lära sig av valresultatet

Den økonomiske krisen har begynt å ramme marketing- og reklamebransjen i Danmark. Flere virksomheter har tråkket på bremsen, og nedbemanningsrundene har også begynt. En av dem som har mistet jobben sin er Lau Mikkelsen. Han fikk sparken som CMO hos Burger Shack på grunn av den forestående resesjonen.

- Jeg skjønte motivene fullt ut, og det hele foregikk stille og rolig under skikkelige forhold. Men jeg synes det var tull. Det synes man alltid, sier Lau Mikkelsen.

Den første uken var den vanskeligste, og hans tanker svinget mellom bekymring og optimisme.

- Det var en meget delt følelse. Det var min første reelle lederstilling, og etter 10 måneder hadde jeg allerede mistet jobben, sier han.

Etter nøye overveielser, valgte Lau Mikkelsen å dele sin opplevelse på Linkedin og åpent fortelle om at han hadde fått sparken. Det siste seg å være en god idé. For LinkedIn-oppslaget har ført til både kaffeavtaler og jobbsamtaler.

- Det er en bevegelse på gang, hvor man snakker om sårbare ting. Og det synes jeg er kult. Det er jeg også inspirert av – og jeg kan se at det blir mottatt ekstremt positivt og med forståelse, sier Lau Mikkelsen.

Les mer hos Markedsføring.dk