PREMIUM
Tema på årets store mediekonferanse Media Business var hva slags mediepolitikk vi skal ha de neste årene? I løpet av de neste månedene skal bransjen diskutere opp og ned i mente hva som vil være best og det er bestilt rapporter fra både tilsyn og analysehus.
For når statsbudsjettet legges frem neste år – det vil si budsjettet for 2027 – vil også de nye fireårige styringssignalene for mediebransjen bli kjent. Det betyr i korte trekk hvordan vi skal finansiere NRK og hva slags rammer statskanalen skal ha de neste årene.
I statsbudsjettet for neste år er det satt av 7,7 milliarder kroner (inkludert kompensasjon til merverdiavgiften NRK betaler for sine innkjøp) til finansieringen av NRK. Det begynner å bli fryktelige mye penger og som jeg sa på mediekonferansen: «NRK er det dyreste mediepolitiske verktøyet vi har». Til det kunne kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen morsomt replisere; «Sånn kan du også velge å se det».
Langt mer alvorlig blir det når vi hører hvordan den private medieindustrien opplever konkurransen med NRK. Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes – som var med å diskutere NRKs rolle og posisjon på Media Business-konferansen – liker ikke utviklingen i styrkeforholdet mellom NRK og de private. Det har Schibsted-sjefen god grunn til.
NRK har de siste årene vokst med nærmere 700 millioner kroner viser tall fra rapporten «Norsk medieøkonomi 2020-2024» som Medietilsynet i disse dager ferdigstiller. Kampanje fikk lov å dele tallene på konferansen som også viser at avisbransjen har vokst med litt over 100 millioner den samme perioden.
Smørebudsjettet til NRK vokser mye mer enn konkurrentenes budsjetter, og akkurat den utviklingen kan ikke fortsette. Vi trenger en sunn konkurranse mellom de norske mediehusene – og akkurat nå går det feil vei. NRK har en utrolig sterk posisjon på det norske mediemarkedet. De er uslåelige på radio, har landets nest største nettavis etter VG og er enormt sterke markedsandeler på tradisjonell TV. Det lille forspranget TV 2 har på strømmemarkedet jobbes det intenst med å tette med stadig mer kommersielle underholdningskonsepter som realityserien «Ville fristelser».
Utviklingen som skjer på mediemarkedet nå og konkurransen mellom stat og privat, må aldri slippes av syne. NRK staker i dag fra konkurrentene. Smørebussen til NRK blir bare større og større for å holde oss til vinterterminologien. I nyhetskampen på nett og TV blir det stadig mer synlig.
For der NRK de siste årene har fått inntektene sine pris- og lønnsjustert, er det tøffere for den private medieindustrien å vokse. De private sliter mer. Reklamemilliardene fortsetter i strie strømmer ut av landet og abonnementssalget flater ut. Schibsted, TV 2 og Aller Media klarer ikke å matche veksten til vår statlige allmennkringkaster og utviklingen kan eskalere dersom regjeringen ikke setter bremsene på.
«Har vi et NRK som øker sin omsetning med 250 millioner kroner i året eller én milliard over de neste fire årene, mens de andre har flate inntekter så blir NRK relativt sett styrket i forhold til den private delen av markedet», sa Schibsted-sjefen.
Også i Aller Media er man bekymret med tanke utviklingen. Dersom utviklingen bare fortsetter vil NRK snart nærme seg ti milliarder kroner, understreket Aller Media-toppen Bente Klemetsdal.
De nye styringssingnalene til regjeringen og kulturminister Lubna Jaffery blir første mulighet til å utligne konkurranseforskjellene. Jaffery må begynne å bremse NRK-veksten.
På Media Business kunne kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen slippe en stor nyhet. Hun mener modellen med å justere budsjettet etter pris- og lønnsvekst fungerer og beholder gjerne den i den neste styringsperioden. Men hun er også tydelig på at NRK må være med «på spleiselaget» der stadig tyngre oppgaver og økte investeringer venter på områder som helse og forsvar. Det tyder på at NRK-sjefen også forbereder seg og organisasjonen på at de økonomiske rammene blir trangere fremover.
NRK har et stort ansvar og mange oppgaver som allmennkringkasteren utfører på en svært solid måte og det på en tid der store globale teknologiplattformene blir stadig mektigere. «Det er ingen av de som har kvensk fremst i sin pannebrask», sa Fürst Haugen på Media Business. Det er helt riktig. Mer enn noen gang trenger vi en offentlig finansiert allmennkringkaster som holder liv i norsk språk og kultur og skaper de viktige fellesarenaene for oss alle som bor i Norge. Men styrkeforskjellen mellom NRK og de private mediehusene må ikke bli for stor.
Tiden for å kutte drastisk i NRK budsjetter er ikke inne akkurat nå og statskanalen trenger ikke noe sjokk allerede i det første året i den nye styringsperioden. Men frem mot 2030 bør det gradvis skje noe. Da kjører flyttebilene fra Marienlyst til Ensjø. Timingen er derfor svært god. Når NRK flytter inn i sine nye lokaler bør det være som en allmennkringkaster som driftes vesentlig rimeligere og mer effektivt enn i dag og med færre ansatte enn dagens 3.100 årsverk. Dette bør gjenspeiles i de nye styringssignalene.
Regjeringen kan legge opp til et forutsigbart løp, men der budsjettveksten gradvis dempes frem mot 2030. I tillegg kan NRK også bidra mer til å styrke det private mediemarkedet gjennom blant annet teknologideling og en ytterligere økning i innkjøp fra de private TV-produsentene. Begge deler ble spilt inn som forslag på konferansen.
En slik utforming av mediepolitikken vil gi NRK bedre tid på å innrette seg de neste årene, og frem til Kampanje igjen har en ny mediepolitisk debatt på Media Business om konkurransen mellom NRK og de private i 2029. Gjør ikke regjeringen noe med denne utviklingen nå, kan det – satt litt på spissen – fort bli færre medieledere fra de private mediehusene å velge mellom til panelet om fire år.
