Festivalreklame: Festivalene markedsfører seg ulikt i sosiale medier i kampen om å nå de unge. Fra venstre en Facebook-annonse for Palmesus, og til høyre for Slottsfjellfestivalen.Foto: Skjermdump
Større konkurranse og seigere billettsalg for festivalene: - Handler ofte om fest, rosa cowboyhatter og mindre klær
Det krever mer av festivalsjefene å selge billetter i dag. Enkelte går lettkledd til verks i reklamen.
- Billettsalget har endret seg markant siden
før pandemien. Det er plutselig over 40 prosent flere festivaler sammenliknet
med 2020, sier Vetle Søndrål, pressesjef i Palmesus, til
Kampanje.
Palmesus er Skandinavias største strandfest
av en musikkfestival, og inntar Bystranda midt i Kristiansand sentrum fra 4.
til 5. juli. Billettsalget har hatt en solid kurve inn i den siste uken før
festivalen og ligger an til å passere fjoråret, til tross for hardere
konkurranse fra eksisterende og nye festivaler.
- Den unge målgruppen bader i tilbud. I
tillegg er trenden tydelig på makronivå i Norge: publikum bestemmer seg sent og
kjøper billett gjerne siste uka, forteller Søndrål.
Palmesus har en snittalder på rundt 25 år, og pressesjefen
forklarer at billettsalg i siste liten er både krevende og utfordrende.
- Det skaper stor usikkerhet, spesielt for en
festival som Palmesus med en produksjon til 100 millioner kroner. 2025 er preget av ekstremvær, usikkerhet, den dårligste privatøkonomien i målgruppens levetid samt inflasjon i antall festivaler. Det er en slags perfekt storm. Nettopp derfor er det utrolig godt å ha en solid eier i ryggen som gir
forutsigbarhet, sier pressesjefen.
Palmesus eies av festivalgiganten Superstruct
Entertainment, som også eier Øyafestivalen i Oslo, og som har vært i hardt vær for sine påståtte koblinger til Israel.
Inne som partnere på Palmesus-festivalen
finner en selskaper som McDonald’s, Gjensidige og Nordea, og med
lommene fulle av sponsorpriser har Palmesus landet flere nye partnerskap i år.
På listen finner vi navn som Maarud, Jägermeister, Aperol og Harman, i et marked som nærmer seg 700 millioner kroner.
Fest i fokus: Palmesus satser hardt på festivalbilder i sin markedsføring. Ofte er det unge kvinner som pryder annonseinnholdet.Foto: Skjermdump Palmesus Facebook-annonser
Markedsføringen av Palmesus følger et
always-on løp som går 360-grader i alle tvers av alle mulige kanaler. I forbindelse
med årets festival, har Palmesus et team på over 60 håndplukkede personer fra
inn- og utland som lager innhold til Palmesus. Det betyr mange i sving, blant
annet seks fotografer fra tre ulike land, to ulike filmteams, egen sosiale
medier-desk, i tillegg til ulike «TikTokere» og «Snappere» som jobber døgnet rundt.
Ser man nærmere på annonseringen til Palmesus
på Facebook, skiller den seg ut fra mange andre festivaler. I stedet for
innlegg om artistene og bookinger, er det gjerne festivalbilder, og som regel av kvinner, som dukker opp.
- Vi har alltid hatt fokus på
produktet Palmesus fremfor enkeltartister. Slik har vi kjørt det i 17 år på
rad. For oss er Palmesus og strandfesten helten i kommunikasjonen, mens
artister kommer og går. Det er for øvrig tett på 60 prosent kvinneandel på
Palmesus og det er naturlig at bildematerialet reflekterer dette, forklarer Søndrål.
Ifølge pressesjefen er markedsføringen alltid
i endring og følger trendene i markedet.
- Vi deler ikke hvor mye vi bruker på
markedsføring da dette er et internt anliggende, men vi pleier å ligge på rundt
tre til fire prosent av omsetningen som en slags rettesnor, sier Søndrål.
Tøff konkurranse: Økt konkurranse og dyrtid har gjort billettsalget mer krevende for festivalene som likevel har klart å fylle opp uteområdene. Her Slottsfjellfestivalen 2013 som hadde besøk av den amerikanske artisten Kendrick Lamar, og Palmesus som hadde besøk av Dj Tiësto i 2019.21Foto: Vegard Grøtt/NTB/Håkon Mosvold Larsen/NTB
Mistenker overetablering av festivaler
I Tønsberg kan festivalsjef Peter Eikeland melde om at Slottsfjellfestivalen
nærmer seg utsolgt.
- Vi er mer eller mindre utsolgt, sier Eikeland
til Kampanje.
Slottsfjellfestivalen arrangeres fra 10. til
11. juli og har en kapasitet på cirka 18.000 mennesker. I 2022 ble festivalen
flyttet ned fra Slottsfjellet til et gammelt industriområde på Kaldnes i
Tønsberg - noe som har økt kapasiteten betydelig.
Festivalsjefen anslår at Slottsfjell nå er 97
prosent utsolgt en uke før det braker løs.
- Ekte kommunikasjon: Festivalsjef for Slottsfjellfestivalen, Peter Eikeland, har fokus på å være ekte og ærlige i kommunikasjonen i sosiale medier.Foto: Slottsfjellfestivalen
- Nå er vi snart utsolgt begge dager. Det er
første gang siden vi flyttet ned fra fjellet, sier Eikeland.
Nattklubben, eller «Natten» var det første
som ble helt utsolgt. Natten foregår i en 14.000 kvm gammel industrihall, og er
etterfesten som tar over når scenelysene slukkes. Natten holder det gående helt
til solen står opp og byr på ulike musikkinnslag, silent disco, allsang, og en
rekke artister og DJ-er.
Eikeland innrømmer at det har vært tøffere å
selge ut festivalen de siste årene, og at dette er i ferd med å normalisere
seg.
- Vi merket en økende interesse for festivaler
etter pandemien, og jeg tror at mange fikk et skikkelig løft årene etter, men
at vi mer eller mindre er tilbake til normalen nå. Jeg mistenker også at det
har vært en overetablering av festivaler de siste årene hvor altfor mange
henvender seg til akkurat de samme målgruppene, sier han.
Slottsfjell har en snittalder på 27 år.
- Vi liker å si at vi er en urban byfestival en
time utenfor Oslo. Vi bygger markedsføringen rundt de mellom 22 og 32 år, og er
verken en festival for de yngste eller eldste - men et sted midt imellom. En
gjennomsnittsalder på 27 år synes vi passer Slottsfjellfestivalen bra.
Mange retter seg helt tydelig mot et veldig ungt publikum i tidlig tjueårene, og da handler festivaler ofte om fest, cowboyhatter i hvitt og rosa og mindre klær
Aksel Tjora, forsker
- Ekte og upolert
Siden flyttingen i 2022, har Slottsfjellfestivalen
lagt om markedsføringsplanen med mål om å selge ut hvert eneste år.
- I stedet for den tradisjonelle «kom og kjøp
billetter her»-metoden, har vi heller satset på innholdsproduksjon med ekte
historier. Vi tror at det skaper en mye tydeligere kommunikasjon og tillit til
merkevaren vår.
Slottsfjellfestivalen gjør det meste av
markedsføringsarbeidet selv.
- Vi har ikke byråhjelp og står for det meste
på egne ben, men kjøper noe betalt annonsering og kampanjer i sosiale medier
ved siden av. I tillegg får vi veldig god drahjelp av VG og Tønsberg Blad, som
er blant hovedpartnerne våre.
Selv om målgruppen er den samme vil ikke Eikeland gjøre som konkurrenten i Kristiansand og satse på reklame med mer lettkledde kvinner. I Tønsberg knagges det meste av betalt annonsering
på artister som skal spille på Slottsfjellfestivalen og historiefortelling.
- Både på Instagram og TikTok har vi fokus på
å få frem historier fra Slottsfjellfestivalen med ekte og upolert innhold, og
ikke lettkledde damer. Vi er en festival for alle typer mennesker, og derfor
har vi fokus på å være ekte og ærlige i kommunikasjonen vår, avslutter Eikeland.
Slottsfjellfestivalen eies av Slottsfjellfestivalen
AS, som igjen er eid av Jon Terje Johnsens selskap Jory. Johnsen er en kjent utelivsaktør
som også står bak Foynhagen, som er en konsertarena i Tønsberg.
- Prismessig er det nok utfordrende for veldig mange
Aksel Tjora som er professor på Institutt for sosilogi og statsvitenskap
på NTNU har blant annet forsket på
festivaler siden 2004, og tror det er mange faktorer som spiller inn blant
festivalpublikummet.
- Etter pandemien blomstret det opp mange nye
festivaler og konkurransen har generelt blitt tøffere. Vi ser også at
festivalene stadig legger til nye produkter, slik som nattklubb, VIP-pakker og «eksklusive»
produkter innenfor festivalen.
Flere av festivalene har enten VIP- eller
Premium-billetter og på Slottsfjellfestivalen kan du kjøpe billett med eller
uten tilgang til etterfesten Natten som tar over etter dagsprogrammet. Tjora har ikke forsket på prisutviklingen
blant festivalene, men tror prisen spiller en stor rolle for mange.
- På den ene siden kan man si at det er
kostbart å unne seg en festivalbillett. Ofte må man ut med flere tusen kroner,
og i tillegg kommer mat og drikke. Når det gjelder mat ser vi at flere
arrangører har siktet seg inn på kvalitet og tilbyr blant annet mye økologisk
og kortreist mat. Kvalitetsmessig er det kjempefint, men prismessig er det nok
utfordrende for veldig mange. Det er liksom ikke like lett å få seg en pølse
eller et måltid til under hundrelappen.
Festivalforsker: Aksel Tjora har forsket på blant annet festivaler de siste 20 årene. Han tror det er mange faktorer som avgjør hvilke festivaler publikum velger.Foto: Victor Kleive/NTNU Bridge
På den andre siden trekker han frem at
festivaler kan være billigere enn konserter.
- Hvis du er heldig og liker flere av
artistene som skal opptre på festivalen og du likevel ville gått på konsert med
dem, kan det fort være rimeligere å dra på festival hvor du får mange konserter
i én og samme billett – enn å kjøpe billett til hver av artistenes konsert. Selv
om det høres dyrt ut med festivalpass, tror jeg ikke prisene har eksplodert de
siste årene, men holdt seg ganske stabilt de siste årene.
- Men for mange handler det nok helt enkelt om
prioriteringer. Skal man unne seg en festival, må man ofte velge bort noe annet.
I tillegg spiller vær og det sosiale inn. Vi liker å dra på festivaler med
andre, og da handler det om hvilken festival vennegjengen vil dra på.
Grunnen til at noen festivaler prioriterer
festbilder i markedsføringen, fremfor lineupen av artister, mener Tjora, handler
om publikum og aldersgrupper.
- Det finnes mange ulike festivaler som har
ulikt publikum. Mange retter seg helt tydelig mot et veldig ungt publikum i
tidlig tjueårene, og da handler festivaler ofte om fest, cowboyhatter i hvitt
og rosa og mindre klær. For andre festivaler som for eksempel Pstereo i
Trondheim og Øya i Oslo, appellerer disse også bredt, men til et noe mer
voksent publikum. Og da er ikke festbilder av lettkledde folk og cowboyhatter
nødvendigvis det som trengs i markedsføringen, sier han.