Senterpartiets partileder Liv Signe Navarsete, Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg og SVs Audun Lysbakken under en partilederdebatt i regi av NRK på Litteraturhuset i Oslo i slutten av mai. Arbeiderpartiet får mest medieoppmerksomhet, men Sp og SV får langt mer hvis man tar størrelsen i betraktning, viser nye tall fra Opoint. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

Disse partiene vinner mediekampen

De små partiene får mye mer medieoppmerksomhet i forbindelse med landsmøtene sine enn oppslutningen deres skulle tilsi.

Publisert Sist oppdatert

Mye sies om de såkalte «småpartiene» – SV, Senterpartiet, KrF og Venstre – som alle gjerne ligger og stanger mot sperregrensen med rundt fem prosent oppslutning. Tidligere i dag gikk investor Øystein Stray Spetalen ut og kalte småpartiene og deres kamp for særinteresser «en hemsko for enkeltmennesket i Norge».

– Jeg håper inderlig, og for demokratiets del, at småpartiene blir utradert ved valget, sa Spetalen til NRK.

Småpartiene blir sittende i regjering med mange statsråder, tross at velgeroppslutningen om partiene er lav, påpekte Spetalen. En rask opptelling i dagens rødgrønne regjering viser at han i hvert fall har rett på det siste punktet: her har SV og Senterpartiet, som begge fikk litt over seks prosent av stemmene ved forrige stortingsvalg, fire statsråder hver. Arbeiderpartiet, som fikk over 35 prosent oppslutning, har 12, inkludert statsministeren.

En opptelling fra Opoint over mediedekningen av årets landsmøter viser samme tendens. Småpartiene har langt større innflytelse enn oppslutningen deres blant velgerne skulle tilsi. Opoints opptelling av hvor mange oppslag de ulike partiene har hatt i riksdekkende medier i forbindelse med sine egne landsmøter, levner liten tvil om at de fire «småpartiene» er medievinnerne. Opoint har talt opp hvor mange oppslag partiene hadde under sitt eget landsmøte, samt en uke før og etter:

  • SV fikk 973 oppslag
  • KrF fikk 959 oppslag
  • Senterpartiet fikk 823 oppslag
  • Venstre fikk 696 oppslag

Frp slår Høyre
I siste snittmeningsmåling fra 6. juni lå alle disse partiene på rundt fem prosent oppslutning. Arbeiderpartiet hadde i underkant av 30 prosent oppslutning, Høyre nesten 32 prosent, det vil si at rundt seks ganger så mange velgere tror de vil stemme på disse partiene. Mediestatistikken fra Opoint viser at medieoppslutningen ikke står i stil.

Arbeiderpartiet er mest omtalt, men fikk ikke mer enn 1726 oppslag. Høyre fikk 1503 oppslag.

Mens Fremskrittspartiet også må betegnes som et parti med relativt god medieuttelling, sett i forhold til oppslutningen: Ved forrige snittmåling fikk partiet 15 prosent oppslutning, likevel fikk partiet i landsmøteperioden hele 1594 medieoppslag – altså nesten 100 flere enn Høyre.

Gard Paulsen, fungerende analysesjef i Opoint, tror styrkeforholdet mellom partiene når det kommer til mediedekning holder seg ganske likt året gjennom, også utenfor landsmøtesesongen.

- Hvis man ser på dette over tid, tror jeg forholdet mellom partiene holder seg relativt stabilt. Under landsmøtene får alle partier mer medieoppmerksomhet, sier fungerende analysesjef Gard Paulsen i Opoint.

- Ikke så rart
- Det er for så vidt ikke så rart. Det skyldes at mediene dekker en begivenhet, de dekker ikke den enkelte velger som stemmer på et parti, sier valgforsker Frank Aarebrot til Kampanje.

- Når man har parlamentarisme, og må lage flertall i parlamentet, betyr det at småpartiene i sentrum får en forhandlingsmakt når de kommer i vippeposisjon, legger han til.

Han er likevel overrasket over at det er KrF som får flest oppslag av småpartiene, noe han humoristisk påpeker kan ha en sammenheng med at reglene for landsmøtene ble myket opp i år. Nå får journalistene servert vin og øl under festmiddagen, mens partimedlemmene fortsatt må holde seg til alkoholfri drikke.

- Ellers har de den ulempen at journalistene ikke går på landsmøtet og dermed går glipp av talen!

- Stemmer det som investoren Øystein Stray Spetalen hevder i dag, at småpartiene har uforholdsmessig stor innflytelse i Norge?

- Det kommer an på hva man mener. Nå er ikke Norge USA. Vi stemmer på politiske partier og ikke personer, og da er det ikke udemokratisk at politiske partier finnes. Det gir folk valgfrihet. Gitt dette systemet, har ikke Norge flere partier enn andre land som har proposjonal representasjon.

Aarebrot viser til Finland og Nederland, der de store partiene dannet rød-blå regjering, og dermed parkerte de mindre sentrumspartiene, som en alternativ løsning på Spetalens problemstilling.

- Det var helt sprøtt, men det var en veldig populær regjering og greide å bli gjenvalgt begge to. Da var folk lei av småpartiene.

Powered by Labrador CMS