Resett taper penger og søker pressestøtte: -  Merker at mange begynner å få en mer anstrengt økonomi

Ifølge Helge Lurås finansieres nettstedet i dag hovedsakelig via abonnementsalg og donasjoner.

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie
Ragnhild Aarø Njie Journalist

Helge Lurås, redaktør for det kontroversielle nettstedet Resett, har måttet tåle stadige avslag og avvisninger fra norske presseorganisasjoner. 

I tillegg til å ha fått avslag på medlemskap i Norsk Redaktørforening to ganger, ble Resett også avvist da de forsøkte å bli medlem i Mediebedriftenes Landsforening. Lurås har vært tydelig på at han ikke kommer til å søke medlemskap hos noen av dem igjen. 

I dag ble det imidlertid kjent at Resett har søkt om pressestøtte fra Medietilsynet. Lurås sier til Kampanje at han mener de kvalifiserer som mottakere av støtten etter forskriftene. 

- Vi har sendt over dokumentasjon til Medietilsynet som vi mener viser dette. De vil nå vurdere søknaden, og vi regner med en rettferdig behandling der vi vurderes etter samme kriterier som andre medier, sier Lurås.

- Er dere avhengig av pressestøtten for å overleve som nettsted?  

- Overleve vil vi nok kunne gjøre, men det vil påvirke den journalistiske produksjonen negativt om vi ikke får støtte. Slik det jo også vil for alle andre som får støtte.

Lurås forteller at Resett i dag får omlag ti prosent av inntektene sine fra annonser. 

- Resten kommer fra leserne, mest i form av abonnementer og resten i form av donasjoner på andre måter. Vi har cirka 2800 abonnenter.

- Ikke på jakt etter ny redaksjonssjef

Resetts årsregnskap for i fjor viser at Resett gikk med et underskudd på omtrent 270.000 kroner. Dermed er det alternative nettstedet tilbake på minussiden etter at de i 2020 gikk med et lite overskudd.

Omsetningen falt med ni prosent til drøye åtte millioner kroner.

- Vi skulle gjerne sett at inntektene økte, men vi merker nok også effekten av at mange mennesker i Norge begynner å få en mer anstrengt økonomi. Da kutter de nok også ned på donasjoner og abonnementer. Det må vi bare akseptere, sier Lurås.

Et år med dalende økonomi for Resett ble i fjor avsluttet med at tidligere redaksjonssjef Lars Akerhaug skapte overskrifter da han sluttet i jobben for nettstedet. Han sa da til VG at Resett har publisert saker som er beviselig feil, og har sluppet gjennom meninger som «i beste fall kan kalles rasistiske, i verste fall kan kalle høyreekstreme».

- Er dere på leting etter en ny redaksjonssjef, og hvordan går jakten?

- Vi har omorganisert oss og er ikke aktivt å jakt etter ny redaksjonssjef. Men vi ser hele tiden etter talenter som kan styrke Resett, sier Lurås.

- Hva synes du om at Akerhaug gikk så høyt ut med at han sluttet, med et stort oppslag i VG? Har det skadet Resetts omdømme på noen måte?  

- Jeg har tidligere sagt at mediene bør være forsiktig med å slippe til folk som er i en sårbar situasjon med kritikk av både andre og seg selv. Utover det har jeg ingen kommentar. Vi ønsker Lars alt godt videre. Han bidro til å løfte Resett på noen områder under sin tid hos oss og det er vi takknemlige for.

Her kan du se regnskapstallene til Resett for 2021. Alle tall i MNOK. Resett tilbake i minus

Resett 2021 2020 Endring i %
Omsetning 8,0 8,8 - 10
Driftsresultat - 0,27 0,4  
Resultat før skatt - 0,27 0,4  

Resett taper penger og søker pressestøtte: -  Merker at mange begynner å få en mer anstrengt økonomi