PREMIUM

Dramadebatt: Elisabeth O. Sjaastad var en del av panelet som diskuterte norsk produksjonsbransje på Media Business forrige uke. Her Sjaastad sammen med Synnøve Hørsdal og Trond Kvernstrøm.

Foreslår ny løsning på TV-krisen: - Vi er ikke tonedøve

Nå kommer forbundslederen i Norsk Filmforbund, Elisabeth Sjaastad, med flere forslag på løsninger.

Publisert Sist oppdatert

Det ble høy temperatur da Kampanje inviterte til paneldebatt om krisen i TV-bransjen under Media Business forrige uke.

Som Kampanje tidligere har skrevet er det krise i bransjen. TV-produsentene har hatt en marginal 1-2 prosenter de siste årene og det betyr at film- og TV-produsentene sitter igjen med noen få kroner av hver hundrelapp de omsetter for. 

Krisen engasjerte og debatten ble svært frisk da TV 2s Trygve Rønningen gikk ut og mente at dramaarbeiderne tok seg for godt betalt sammenlignet med de som jobber med underholdning.

Forbundsleder Elisabeth Sjaastad i Filmforbundet reagerte sterkt på utspillet til TV 2-toppen, men sier i dag at hun har forståelse for synspunktene. 

- Vi er ikke blåøyde for at TV 2 og andre TV-kanaler ikke har marginene for å lage mer drama. Vi tror ikke det er sånn at Trygve bare kan bla opp en sjekk med godkjenning fra sine eiere. Alle parter, meg selv inkludert, må brette opp ermene og jobbe videre, men jeg synes det er ufint å gå etter lønningene, sier Sjaastad dagen etter Media Business. 

- Trygve Rønningen står ved at det er dyrt med drama. Er det mulig å diskutere dramasatsene?

- Vi er åpne hver gang vi forhandler med vår tariffmotpart, som er Virke. Vi har vist moderasjon når det er tøffe tider, så vi er ikke tonedøve for bransjens situasjon, sier Sjaastad. 

- Det er et annet format

Men samtidig mener hun det at  diskusjonene om lønninger foregår på feil premisser. 

- Det handler også om hvor mange lønnende dager det er mulig å ha i et TV-arbeidsår, men for bransjen vår er det ikke 230 arbeidsdager, det er kanskje 150, om ikke mindre.

Hun er bekymret for at hvis lønningene blir dårligere, vil enda flere folk droppe ut av bransjen. Sjaastad erkjenner imidlertid at det er dyrt å lage drama, og at lønninger er en stor del av kostnadene knyttet til dramaproduksjon.

- Men drama er det ypperste vi har av faglig kvalitet. Det sier jeg ikke til forkleinelse for annen TV-underholdning, men det er et litt annet format, tempo og volum på den typen produksjoner.

Foreslår løsning

Sjaastad ser for seg en løsning hvor TV-arbeiderne får arbeid over en minimumsperiode.

- Uansett er det ikke sånn at dramalønningene er for høye, det er underholdningslønningene som er for lave. Vi er villig til å sette oss ved forhandlingsbordet og forsøke å se hvordan dette kan skrus sammen for å trygge arbeidsutsiktene våre. Et forslag er at arbeiderne våre får en minimumsperiode med garantert jobb hvis TV-kanalene ønsker å bestille flere sesonger av en produksjon, sier hun. 

- Må ta noen vonde valg

Lederen i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, var også til stede da Trygve Rønningen trakk frem lønn til filmarbeidere som et område hvor produksjonen av norske dramaserier snubler. 

Kringstad mener derimot at lønnsdiskusjonen blir for enkel. Hun er samtidig tydelig på at bransjen er nødt til å «ta noen valg som gjør vondt». 

- Det er mer komplisert enn at det kun handler om lønn, det tror jeg vi alle er enige om, men det er samtidig en del av bildet, sier Kringstad til Kampanje. 

- Er du enig med Trygve Rønningen i at tariffsatsene gjør det vanskelig å produsere mer drama?

- Jeg kan ikke si noe annet enn at det er en del av det, men det er ikke det eneste. Dette er komplekst og handler om flere ting som spiller sammen. Når vi ser utviklingen i bransjen, er det rart å skulle bruke strukturer som ble etablert i en helt annen tid for å løse problemene. 

- Har hørt denne debatten før

Kringstad ønsker at debatten flyttes ett steg videre, og mener lønnstemaet er gammelt nytt.

- Vi må ta oss tid til å ta det neste steget. Jeg har hørt denne debatten og disse posisjonene før. Det vi trenger nå er å bli ferdig med å peke på hverandre, og finne ut av hva vi kan gjøre i fellesskap, fortsetter Kringstad. 

- Sjaastad foreslår å løfte underholdningssatser til drama-satsene, og gi TV-arbeidere lengre kontrakter. Er det noe dere kan enes om?

- Jeg vil ikke forskuttere noen ting fra forhandlinger, men vi vet av erfaring at Filmforbundet alltid mener at de laveste satsene skal settes på nivå med de høyeste. Både vi, Filmforbundet og kanalene må finne ut av hva som er bærekraftig. Vi kan ikke ignorere at det vi har gjort til nå ikke fungerer i dag, svarer Kringstad. 

- Tror du det å øke tariffsatsene for underholdning til drama er løsningen?

- Jeg vil ikke gå inn i detaljer på det. Vi ser at Filmforbundet mener dette, men dette skal diskuteres i forhandling, og de må også være med på at vi sammen lander en best mulig løsning, det inkluderer også å se på satser. 

Ulike lønnsavtaler i TV-bransjen

Lønningene i den norske TV-produksjonsbransjen er regulert gjennom flere såkalte tariffavtaler. Før det var bransjen preget av uforutsigbare vilkår og få felles standarder for lønn, arbeidstid, overtidsbetaling og rettigheter til filmene. Mange jobbet på kontrakter laget av produsenten selv og ofte med store forskjeller fra prosjekt til prosjekt.

Etterhvert begynte filmarbeidere som regissører og klippere å organisere seg i fagforeninger som Filmforbundet, men lønningene varierer veldig innenfor det som heter spillefilmer og TV-drama, TV-underholdning og reklamefilmer. 

Eksempelvis er minstelønn for en regissør 104.032 kroner per måned på TV-drama. Samme regissør tjener 49.905 kroner per måned for regiarbeidet som omhandler midlertidig TV-underholdning. Ganget opp i årslønner blir forskjellen enda større. En TV-dramaregissør kan tjene over 1,2 millioner kroner, mens en underholdningsregissør tjener 

I debatten mellom TV 2 og Filmforbundet under Media Business er det lønningene innenfor de arbeidsområdene TV-underholdning og TV-drama som ble debattert. Her er arbeid innenfor TV-drama betydelig bedre betalt enn arbeid innenfor TV-underholdning.

Etter hva Kampanje kjenner går innspillingsperioden for større dramaproduksjoner ofte over en til tre måneder.

 Kilde for minstelønnssatser: Filmforbundet

Powered by Labrador CMS