Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på «Abonnér» godtar du vår personvernerklæring.
PREMIUM
Tirsdag gikk programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, hardt ut mot lønningene i TV-bransjen. Han mener at dramasatsene for TV-arbeidere fører til færre dramabestillinger og mer reality.
- Når du har en startlønn for en klipper på 900.000 kroner, så må du nesten jobbe i helseforetakene for å skjønne at det går an. En regissør har en minstelønn på 1,25 millioner kroner for å lage TV-drama. Da er spørsmålet om vi skal lage TV-drama eller ta halvparten av satsene som underholdningsregissører og klippere tar, og lage unscripted, sa Rønningen under en debatt om krisen i TV-produksjonsbransjen på Kampanjes mediekonferanse Media Business.
Satsene Rønningen peker på er en del av Filmforbundets tariffer, og er ment å sikre en normal årslønn for filmarbeidere som stort sett jobber prosjektbasert. Satsene for TV-drama er også langt høyere enn for reality og underholdningssjangeren. Men Trygve Rønningens møter ikke gehør hos egne regissører, som lager innhold for TV 2.
- Virkeligheten er at høyt utdannende og kompetente fagarbeidere bruker svært mye ubetalt tid på å planlegge og sikre seg nye oppdrag, og svært mange må også bruke tiden sin på å søke støtte fra NAV for å få endene til å møtes, sier den anerkjente regissøren og filmskaperen Gunnar Vikene til Kampanje.
Vikene er premiereklar med TV 2s storsatsing innen drama denne høsten, «Nepobaby. » Han har tidligere hatt regi på dramasuksessen «Pørni», TV 2-serien «Okkupert» i tillegg til spillefilmen «Krigsseileren», og mener filmarbeidere i Norge heller er underbetalt, enn at lønnen de får, er grunn til den norske dramakrisen.
- Jeg tror nok at jeg og programredaktøren i TV 2 ser litt forskjellig på hva som er hovedgrunnen til at det bestilles mindre TV-drama nå enn for fem år siden. Det er flere årsaker til dette, som etter mitt syn ikke primært handler om lønnen til filmarbeidere, og her tror jeg nok at Rønningen forutsetter at filmarbeidere jobber hver eneste dag i året, hvilket jeg ikke kjenner noen som gjør, sier Vikene til Kampanje.
- Er en minstelønn på 1,25 millioner kroner i året til en regissør for mye eller blir det en kunstig beregning?
- Det må forutsette at regissøren jobber bortimot hver eneste dag i året. Det er såpass krevende å være arbeidsleder for alle de dyktige folkene jeg jobber med, at det er ikke fysisk eller psykisk mulig, svarer Vikene.
Regissøren mener at årsaken til nedgangen i norsk TV-drama hovedsakelig ligger i endringer i finansieringsstrukturen. Han påpeker at store deler av midlene har blitt flyttet fra dramaproduksjon til realityformat, samtidig som Viaplays investeringer, som Vikene mener skal ha stått for nær 30 prosent av finansieringen i markedet, ikke har blitt erstattet.
For å berge seg, solgte Viaplay som kjent sine produksjoner til aktører som Amazon Prime, Netflix og NRK. Da Viaplay måtte gjennom en stor snuoperasjon sommeren 2023 hadde de flere titalls norske dramaproduksjoner i gang.
- Det førte ikke bare til at Viaplays andel av finansieringen forsvant, men at midler som ellers kunne blitt brukt til nye prosjekter, i stedet ble benyttet til å overta Viaplays eksisterende produksjoner. I tillegg ble det gjennomført betydelige budsjettkutt i TV 2, på om lag 400 millioner kroner, mens NRK Drama ble omorganisert og i stor grad reduserte bestillingene av TV-drama til et nivå betydelig lavere enn for fem år siden, fortsetter Vikene.
Han anslår at over femti prosent av finanseringen til norsk TV-drama har forsvunnet på kort tid.
- Det bestilles rett og slett langt færre produksjoner enn før, og budsjettene har ikke økt. Etter erfaringene mine fra Pørni og Nepobaby, som hadde ganske like produksjonsrammer når det gjelder skuespillere, locations og teknisk opplegg, opplever jeg at rammene er blitt enda strammere i løpet av kort tid.
Vikene er samtidig tydelig på at han ønsker all diskusjon om årsakene til fallet i norske dramaproduksjoner velkommen.
- Vi som arbeider med dette, TV 2, og alle andre som formidler fortellinger fra vår historie og samtid, er jo enige i at det er viktig. Det sagt, så er det en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å gjøre det, at fagarbeidene har lønnsvilkår som er til å leve av, avslutter han.