PREMIUM
Hvem har skyld i krisen i TV-bransjen og hvordan kan den løses? Det var et av spørsmålene som ble løftet på Kampanjes konferanse Media Business 2025 på Hotel Continental i Oslo tirsdag. Selv om norsk TV-bransje nyter internasjonal suksess med eksporter som «Norges dummeste» og «Boksen», går produksjonsselskapene som leverer underholdning og TV-drama til kanalene knapt med overskudd og Norsk filmforbund melder om kompetanseflukt.
Leder i Filmforbundet Elisabeth O. Sjaastad har tidligere utfordret allmennkringkasterne til å løse opp i problemet.
- Allmennkringkasterne har et ansvar for å ta vare på den eksterne produksjonsbransjen, har hun sagt.
På Media Business fikk hun svar på tiltale fra programredaktør Trygve Rønningen i TV 2.
- TV 2 har de siste årene hatt en snittmargin på 1,4 prosent. Så TV 2 har ikke masse penger å øse tilbake til produsentene. Dette er et vi-problem som vi må løse sammen, sier han.
Så gikk han til angrep på lønningene i dramaproduksjoner.
- TV-drama er for dyrt. Det er folk som fordyrer og volumet går ned. TV 2 har skalert ned TV-drama, bekrefter han.
Det skyldes ifølge Rønningen at tariffsatsene for TV-drama er høyere enn de er for TV-underholdning.
- Når du har en startlønn for en klipper på TV-drama på 900.000 kroner, så må du nesten jobbe i helseforetakene for å skjønne at det går an. En regissør har en minstelønn på 1,25 millioner kroner for å komme til et sett og lage TV-drama. Da er spørsmålet om vi skal lage TV-drama eller ta halvparten av satsene som underholdningsregissører og klippere tar, og lage unscripted.
Elisabeth O. Sjaastad reagerer på utspillet fra TV 2-toppen.
- Trygve har en tendensiøs måte å fremstille vår
tariffavtale på. Vi er en spesiell bransje der 95 prosent jobber frilans. Dette
er prosjektbaserte midlertidige ansatte. De tar en stor personlig risiko
økonomisk ved å gå i lange perioder uten jobb, sier hun.
Sjaastad understreker at målet med tariffene er at filmarbeiderne skal ha «en helt ok» årslønn, selv om de går i lengre perioder uten jobb.
- Den historiske bakgrunnen for tariffen er at dere (TV-kanalene, red. anm.) i gullalderen for drama ønsket spillefilmkvalitet på produksjonene. Den historiske tariffen kommer fra spillefilm-tariffen, og volumet på den typen dramaserier er ikke like stor som den er på underholdningssiden hvor folk kan jobbe på mange flere produksjoner i året, sier Sjaastad.
- Dette er kjernen av poenget, svarer Rønningen.
- Vi kan velge å si at vi har kjempehøye tariffer og produsere null, eller se på dette som et mulighetsrom. Vårt forslag er å finne egne satser for TV-produksjon og så kan spillefilm ha sine egne satser, fortsetter han.
Programredaktøren i TV 2 hadde også et innspill til NRK, som bruker omtrent halvparten av TV-budsjettet på eksterne produksjoner.
- Ett forslag er at du (eksternsjef Jostein Olseng i NRK, red. anm.) kan legge alle pengene dine ut i bransjen. Da har du 5-600 millioner kroner til og da er mye av bekymringen løst. Det er en god løsning for hele bransjen, sier Rønningen.
Det er en utfordring som må besvares av kringkastingssjefen selv, mener Jostein Olseng.
Han viser til at NRK allerede setter ut flere produksjoner enn de er pliktige til.
- Vi har en innholdsavdeling i NRK som lager innhold og så setter vi ut mer og mer. Vi har en regel om at vi skal sette ut minst 40 prosent på TV, men i fjor satte vi ut 53 prosent. Det er fordi vi ønsker å jobbe med produksjonsselskapene, sier han.
- Sitter det langt inne å øke ytterligere? vil moderator og Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger vite.
- Vi har en grunnholdning om at den beste ideen skal vinne. Det er grunnen til at vi kjøper mer enn 40 prosent. Det er ikke fordi vi vil være snille, men fordi vi vil ha det beste innholdet for publikum.
På årets Media Business-konferanse var også den britiske allmennkringkasteren til stede og der kunne President of Global Production i BBC Studios Matt Forde fortelle hvordan BBC skilte ut hele sin produksjonsavdeling i et eget selskap, BBC Studios.
Sett med norske øyne ville det medført at NRK skilte ut store deler av sin innholdsavdeling i et eget selskap som kunne betjene alle landets TV-kanaler og internasjonale strømmetjenester, i tillegg til NRK.
- Er modellen BBC har valgt med BBC Studios en modell andre allmennkringkastere burde utforske?
- Det er vanskelig å svare, jeg tror hvert land må finne sin måte å løse dette på, sier Forde til Kampanje.
Han erkjenner at selve splitten var «vanskelig» på en rekke områder, men at selskapet nå genererer store overskudd til morselskapet BBC.
BBC Studios selger både rettigheter til formater som «Skal vi danse», «Top Gear», «Bakemesterskapet» og «Demenskoret», i tillegg til å produsere både ungdomsserier og underholdningsprogrammer for de største nordiske kanalene.
Alt det BBC Studios tjener av penger skal gå tilbake til å skape mer allmennkringkasting. I fjor betydde det at BBC Studios var med å sende hele rundt 250 millioner pund (ca., 3,5 milliarder norske kroner, red. anm.) tilbake til morselskapet BBC.
