PREMIUM
Navn: Astrid Bugge Mjærum
Alder: 47
Stilling: Kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten
Aktuell: Leder en av landets største kommunikasjonsavdelinger og har i år fått smake på kritikken fra blant andre Mímir Kristjánsson.
- På en skala fra én til ti hvor sinna ble du på Mímir Kristjánsson da han ha sa at alle som jobber med kommunikasjon i det offentlig har «bullshitjobber»?
- Har til gode å bli sint på Mímir Kristjánsson. Jeg setter pris på hans stemme i den offentlige debatten. Så på den skalaen blir det en ener. Når det er sagt, så overrasker det meg at folk som selv vet hvor viktig god kommunikasjon er, for eksempel politikere og redaktører, later som de ikke skjønner at kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere og næringsliv er viktig. Kommunikasjon i et demokrati er ikke noe som ble funnet opp på et seminar i fjor. Det har vært helt sentralt siden demokratienes spede begynnelse. Hvis Skatteetaten kommuniserer dårlig, så går det ut over jobben vi er satt til å gjøre. Jeg tar gjerne imot hvem som helst til en prat om praksis. Hver eneste dag kommuniserer vi til hele Norges befolkning og næringsliv om helt sentrale deler av livet deres, for eksempel økonomien deres.
- Hva spiser og drikker du på julaften?
- Jeg er aller mest glad i pinnekjøtt (penslet med sirup) med øl og litt akevitt. Men er så glad i all mat, så spiser gjerne ribbe hvis de jeg feirer med foretrekker det. Formiddagen er minst like viktig for meg; da må jeg ha lefser med pappas hjemmelagde sylte. Den skal nytes mens jeg ser «Tre nøtter til Askepott» med Knut Risan sin stemme som årets høydepunkt.
- Hva gjør du for å komme i julestemning?
- Det er en rekke tradisjoner som må gjennomføres. Lage pepperkakehus og myke karameller med sønnen vår, mens vi hører på julemusikk. Gå ut i skogen vår, vi bor i Maridalen og har en egen miniskog, og finne et passe skjevt juletre og ikke minst se timevis med julefilmer og juleserier. I det gråværet her i Oslo akkurat nå, trenger jeg å jobbe litt ekstra med stemningen, kjenner jeg. Så det blir enda flere inne-aktiviteter.
- Hvilken reklamekampanje husker du best fra i år?
- Jeg er svak for kampanjene om fosterhjem fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet. De rører meg, og det er det jo sjelden reklame gjør. Også betyr den jo mer enn mange andre.
- Hva er årets PR-blemme?
- Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme bildet av verdens mektigste menn i første rekke på presidentens innsettelsesseremoni i januar. «Money talks»: Det viste så tydelig hvilken innflytelse teknologi og business har på alt i dag, inkludert politikk og demokrati. Jeg er spent på historiens dom.
- Kulturminister Lubna Jaffery bruker i dag nesten åtte milliarder på NRK. Burde vi bruke mer eller mindre penger på NRK?
- Det som er helt sikkert, et at vi trenger en slagkraftig, ikke-kommersiell allmennkringkaster som speiler hele Norge. Og en allmennkringkaster som når ut til alle, som dekker vårt samfunn smalt og bredt, vil alltid koste mye penger. Vi må i årene fremover både sikre NRKs posisjon og samtidig bidra til livsgrunnlag for de kommersielle mediehusene.
- Det er hard kamp om jobbene i bransjen. Hva er ditt råd til arbeidssøkere som opplever at de drukner i søknadsbunken?
- I tillegg til å gjøre en veldig god jobb der du er, så legger jeg alltid merke til folk som engasjerer seg utenfor jobb og studier. Om det er i studentpolitikken, nærmiljøet eller en organisasjon. Det å vise at man bryr seg om mer enn jobb – det legger i alle fall jeg merke til. I tillegg får du masse ekstra læring som du kan ta med deg i livet og på jobben.
- Hvor langt tror du Norge kommer i fotball-VM neste år?
- Jeg har ikke peiling på idrett eller fotball, så jeg er kanskje den minst kvalifiserte tipperen i hele byen! Men jeg håper det blir mange straffekonkurranser, det syns jeg er gøy. Jeg skal heie altså, men er en type som liker «Dagsnytt18», bøker og skogen bedre enn fotballkamper.
- Jobber det for mange med kommunikasjon i det offentlige?
- Nei, er det korte svaret. Om lag én prosent av medarbeiderne jobber med kommunikasjon. Kommunikasjon i og med det offentlige er en viktig del av oppdraget for de fleste offentlige virksomheter. Se for deg at det hadde vært dårlig kommunikasjon i alle de millioner brev, vedtak, beslutninger det offentlige har ansvar for. Når det er sagt: så tror jeg det er viktig at det stilles spørsmål ved all offentlig ressursbruk. Vi skal jo bruke våre felles midler med stor ydmykhet.
- Hvilken diskusjon ble du mest lei av i 2025 og hva bør vi snakke mer om i 2026?
- Jeg er lei av at folk tilsynelatende er veldig bekymret for de unge. Har ikke voksne folk alltid vært det? Det viser seg jo at det stort sett går bra. Vi ser for eksempel av våre tall i Skatteetaten at de mellom 18 og 25 er flinkest i klassen til å sjekke skattekortet, det vil si allerede som unge tar de ansvar for sitt forhold til fellesskapet og sin egen privatøkonomi. I forlengelsen av det, så syns jeg vi bør snakke mer om hvordan den offentlige samtalen kan bli bedre og mer kunnskapsbasert, med mindre polarisering og mindre styrt av tekoligarkene.
