PREMIUM
Navn: Elisabeth Sjaastad
Stilling: Forbundsleder i Norsk Filmforbund
Alder: 48
Aktuell: Har i høst vært tydelig på de dårlige tidene i TV-produksjonsbransjen, og mener TV-kanalene må ta mer ansvar.
- Har du rukket å snakke med Trygve Rønningen etter Media Business?
- Ja, det har jeg! Vi har avtalt å møtes nå før jul, og det ser jeg frem til. Det blir god tone og rake pøkker.
- Hva spiser og drikker du på julaften?
- Ribbe, rødkål, medisterkaker og poteter – den klassiske menyen. Men heller julebrus enn akevitt til maten. Noen barndomstradisjoner lever i beste velgående.
- Hva gjør du for å komme i julestemning?
- Jeg må se «Tre nøtter til askepott» og «Reisen til julestjernen» på julaften. Barna elsker «Jul i Svingen» som blir som et soundtrack i bakgrunnen mens jeg vasker klær og rydder i desember. Uten gamle og nye julete TV- og filmproduksjoner ville jo desember vært ganske tom og ordinær!
- Hvilken reklamekampanje husker du best fra i år?
- Det er flere jeg kunne trukket frem. Også på reklame har vi utrolig dyktige fagfolk i Norge. Men Morgensterns kampanje «Vi må snakke om Eli» for Maxbo var fantastisk. Den vant Gullbranson for årets beste reklamefilm, og det er vel fortjent.
- Hva er årets PR-blemme?
- Kulturministeren skal ha all kudos for å by på seg selv i «Maskorama», men deltakelsen fremsto som umusikalsk for bransjen akkurat nå. Særlig når politisk ledelse svarer at «departementet har måttet prioritere andre oppgaver» enn å få på plass forskriften for medfinansieringsplikten som de selv varslet at skulle være klar til 1. januar 2026. TV- og filmbransjen står midt i en historisk nedgangsperiode. For hver dag som går uten medfinansiering fra strømmetjenestene, taper bransjen investeringer i norsk produksjon. Fagfolk som alltid har hatt full oppdragsbok, sliter nå med langvarig arbeidsledighet. I en slik situasjon trenger vi at kulturministeren har fokus på å hjelpe oss med å løse de strukturelle utfordringene vi står overfor.
- Kulturminister Lubna Jaffery bruker i dag nesten åtte milliarder på NRK. Burde vi bruke mer eller mindre penger på NRK?
- NRK er en viktig institusjon for norsk språk, kultur og demokrati. Men med de pengene de får, er det viktig at NRK tar ansvar og støtter den uavhengige TV- og filmbransjen ved å legge ut produksjoner i enda større grad enn de gjør i dag.
- NRK er forpliktet til å legge ut minst 40 prosent av programbudsjettet til eksterne produsenter, men de utnytter en ubalanse i forhandlingsstyrken. Hvorfor skal NRK, som allerede er fullfinansiert over statsbudsjettet, kreve å dele inntekter med uavhengige produsenter? I Storbritannia har de løst dette gjennom lovregulering. Det trenger vi også i Norge.
- Det er hard kamp om jobbene i bransjen. Hva er ditt råd til arbeidssøkere som opplever at de drukner i søknadsbunken?
- Bruk enhver anledning til å møte opp på bransjetreff, for eksempel i regi av Filmforbundet. Vis engasjement og ta kontakt med kollegaer. Men jeg må samtidig si: Prøv å ikke ta det personlig hvis du ikke har jobb nå. TV- og filmbransjen er i en nedgangsperiode. Bransjen har strukturelle utfordringer som krever politiske løsninger.
- Hvor langt tror du Norge kommer i fotball-VM neste år? Og kommer du til å ta turen over?
- Jeg har trua på at Norge kommer langt! Men jeg har enda større tro på at vi tar gull i USA i mars. Det spås nemlig flere Oscar-nominasjoner til «Affeksjonsverdi», og i så fall er det da jeg tar turen over Atlanteren for å heie på våre medlemmer. Jeg heier på alt som skaper samhold mellom oss mennesker, og det gjør både fotball og TV- og filmproduksjoner. Men det blir fotball fra sofaen hjemme på Vålerenga sammen med familien.
- Jobber det for mange med kommunikasjonsfolk i det offentlige?
- Det blir for lettvint å peke på kommunikasjonsfolk som problemet. Kommunikasjonsfolk gjør en kjempeviktig jobb. De oversetter kompliserte lover og regler til noe folk flest forstår. De bekjemper desinformasjon. Og de bygger tillit gjennom åpenhet og transparens – noe som er helt avgjørende når tilliten til institusjoner er under press.
- Hvilken diskusjon ble du mest lei av i 2025 og hva bør vi snakke mer om i 2026?
- Jeg var lei av formueskatten som dominerte valgkampen, og fraværet av diskusjon om kultur. Det var ikke ett parti som fokuserte på kulturens rolle. Kultur, og hvorfor det er viktig, håper jeg vi snakker mer om i 2026. Antidemokratiske krefter er på fremmarsj over store deler av verden, og å styrke kulturen bør være en like selvfølgelig del av beredskapen som matvaresikkerhet og forsvar. I Ukraina øker regjeringen nå landets kulturbudsjett! Kultur reflekterer verdiene våre, er det som forener og definerer oss. I et fragmentert medielandskap er de store filmene og seriene samlende fellesopplevelser.
- Jeg vil også at vi snakker mer om at TV- og filmproduksjon i Norge kan være god business. Hver krone som refunderes fra insentivordningen gir en avkastning på 4,7 kroner. 35 andre land i Europa har forstått dette for lengst. I fjor satte bitte lille Island av 7,5 ganger flere kroner til sin filminsentivordning enn oljerike Norge. Irland brukte 22 ganger mer enn oss. De fleste politiske partier er enige om at insentivordningen må styrkes. Men i stedet går vi i motsatt retning, og norske TV- og filmarbeidere mister jobber mens staten går glipp av potensielle millioninntekter.
