Så kan man bare spekulere i om Arbeiderpartiets mediepolitikk kan ha noe å si for nedgangen for medieminister Anette Trettebergstuen og regjeringen har unektelig tatt noen tøffe beslutninger som rammet mediene det være seg i momssaken og i finansieringen til NRK som resulterte i kutt i størrelsesorden 300 millioner kroner.

Det uansett ett faktum at Arbeiderpartiet også har blitt langt mindre populær blant landets redaktører som nok kjenner disse spørsmålene enda mer på kroppen. Der faller partiet med nesten ni prosentpoeng og er nede i 15 prosent oppslutning.

Også partiet Rødt faller kraftig på årets måling og er nå nede i bare fem prosent oppslutning. I løpet av det siste året har det dermed vært en solid korreksjon for Rødt blant journalistene og tilbakegangen her på over fem prosent.

Dermed er ikke lenger Arbeiderpartiet det største politiske partiet blant journalistene. Den kraftige nedgangen til partiet gjør at et annet parti på venstresiden overtar den posisjonen, nemlig Sosialistisk Venstreparti (SV). Partiets nye leder Kirsti Bergstø kan dermed smykke seg med tittelen som leder av det mest populære partiet blant journalistene.

Hele 23 prosent av de spurte sier de ville stemt SV «dersom det var stortingsvalg i morgen». Det er en solid opptur på partibarometeret til Respons Analyse på nesten seks prosentpoeng.

- Hva tenker du om at SV nå er største parti blant journalister?

- Både SV og MDG står veldig sterkt sammenlignet med hva de gjør i befolkningen generelt. Det er overrasker ikke så veldig, for slik har det vært lenge. Det er kanskje mer interessant å se at Rødt faller såpass mye, og det kan ha med Ukraina- og NATO-saken å gjøre. Journalister er kanskje mer opptatt av den saken enn velgerne generelt, sier Clemet. 

Årets resultater viser som alltid at norske journalister i stor grad stadig stemmer rødgrønt, selv om både Rødt og Ap mister fotfeste. Lager vi en bred koalisjon av partier på venstresiden, der en også inkluderer Rødt og MDG, så stemmer fortsatt så mange som 65 prosent av landets journalister rødgrønt. Det er litt ned sammenlignet med de siste årene der tallet har vært opp i neste 77 prosent.

Den borgerlige blokken tar seg av 34 prosent av stemmene og det er en pen økning.

- Rødgrønne blokken krymper og borgerlig blokk øker, er det et sunnhetstegn for mediene?

- Høyre har en ganske sterk fremgang, selv om oppslutningen er mye lavere enn i befolkningen – mens SV har en noe mindre fremgang, samtidig som oppslutningen er mye høyere enn i befolkningen. Den samlede effekten av at Ap går tilbake, er dermed at journalistene som gruppe fremstår som litt mindre «venstrevridde». Men fortsatt er det et stort flertall på 65 prosent som vil stemme på de rødgrønne partiene, mens det for tiden er under 50 prosent i befolkningen generelt, sier Kristin Clemet i Civita til Kampanje. 

Hva så med Høyre som opplever svært gode meningsmålinger for tiden i befolkningen generelt. Partiet til Erna Solberg kan glede seg over at partiet ser denne denne effekten også blant journalistene. 22 prosent av de spurte sier de ville stemt på Høyre dersom det var stortingsvalg i morgen og det er en fremgang på åtte prosentpoeng.

Fjorårsvinneren Venstre må samtidig tåle en nedgang fra rekordnoteringen på nesten 11 prosent i 2022. Nå er partiet ned i syv prosent. Fremskrittspartiet er landets minste parti om journalistene hadde bestemt med bare en prosent oppslutning.

Totalt har 750 journalister svart på undersøkelsen.

Les også: Massivt rødgrønt flertall blant norske journalister - Listhaug langer ut mot Medie-Norge

Daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda, Trygve Svensson sier til Kampanje at han tror norske journalister i stor grad prøver å rapportere ganske objektivt.

- Men stemningsbølger kan definitivt være er problem. Valget til høsten handler jo i stor grad om hvorvidt skoler, eldreomsorg, søppeltømming og andre ting som en kommune eller fylke har ansvar for skal drives privat eller offentlig. Jeg er usikker på om dette blir reflektert godt nok i nyhetsdekningen hvis det dukker opp noe mer «spennende» å skrive om, som egentlig er mindre relevant for oss som velgere, sier han. 

Svensson trekker frem at han synes det alltid har vært en mangel ved disse undersøkelsene at de ikke differensieres mer.

- Det relevante politisk er ikke hva en journalist som skriver om sport, vanlige nyheter, teknologi eller livsstils-stoff stemmer. Det viktige er hva de politiske journalistene og redaktørene stemmer, og hvordan de ser verden. Det er nok lengre til høyre en flertallet av journalistene. I alle fall var det slik sist jeg så det undersøkt, sier han. 

Han mener at det er et stort paradoks at det ikke er et sterkere sosialdemokratisk mediehus i Norge.

- Venstesiden har KK. Høyresiden har DN, Finansavisen og til dels Aftenposten. Den moderate sosialdemokratiske siden mangler et mediehus av en størrelse som reflekterer betydningen arbeiderbevegelsen har hatt i å forme det moderne Norge. Det mangler også moderate sosialdemokratiske perspektiver på kommentarplass i de brede borgerlige avisene som Aftenposten og BT, sier han. 

- Borgerlig blokk er på vei opp, er det en styrke synes du med tanke på mangfoldet blant journalister?

- Mangfold er alltid bra. Da blir det gode diskusjoner. Det ville vært interessant å vite om dette var spesielt blant de politiske journalistene, som jeg synes var overraskende servile i sin dekning av Erna Solberg gjennom mange år. Det ble jeg så lei av at jeg skrev en kronikk om det, sier han til Kampanje.