PREMIUM
Onsdag formiddag ble forslag til statsbudsjettet for 2026 lagt frem. Der ble det presentert at mediestøtten totalt økes til nesten 8,6 milliarder kroner.
Mesteparten av disse pengene går til NRK som henter nærmere 7,6 milliarder – en økning på 270 millioner sammenlignet med saldert budsjett i 2025.
Pressestøtten neste år vil beløpe seg til 456 millioner kroner, foreslår Arbeiderpartiet. Veksten er på 3,8 prosent og dermed i tråd med hva regjeringen forventer skal være pris- og lønnsveksten neste år.
Mediestøtten er likevel bare en liten del av totalen. Kulturbudsjettet vil for 2026 være på hele 27 milliarder kroner ifølge forslaget.
Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Redaktørforeningen, forteller at hun gleder seg over deler av statsbudsjettforslaget, deriblant 20 millioner kroner til Tenk-senteret og 45 millioner til trening av norske og samiske språkmodeller.
Hun er likevel bekymret:
- Selv om vi har flere mindre tiltak å glede oss over i forslaget til statsbudsjett, så er vi bekymret for den generelle medieøkonomien i årene som kommer.
- Myndighetene har de siste årene understreket medienes helt sentrale rolle som en del av totalberedskapen. Det må også synliggjøres i en framtidsrettet mediepolitikk, sier hun.
Hun er mer spent på hva som kommer ut av de fireårige styringssignalene som kommer senere i høst.
- Det er helt avgjørende at regjeringen er ambisiøse og fremoverlente. De redaktørstyrte mediene har vært gjennom mange år med store inntektskutt, sier hun.
- Reduserte annonseinntekter, endrede brukervaner, konkurranse fra internasjonale tek-selskaper og kunstig intelligens gjør at endringene skjer svært raskt. Da må vi også ha mediepolitiske verktøy som er tilpasset de nye utfordringene.
Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, mener regjeringen har mange god strategier på styrkning av «motstandskraft i samfunnet»
- Det er også positivt at regjeringen bevilger 263 millioner til nytt anbud for avisdistribusjon. God distribusjon er avgjørende for at abonnenter over hele landet skal få tilgang til journalistikk, og statlige anbudskontrakter er en forutsetning for dette, sier Øgrey.
Hun er glad for at regjeringen er tydelige på viktigheten av redaktørstyrte, men ser samtidig at et problem forblir hodepine.
- Vi konstaterer at momsproblematikken fortsatt er uløst og skaper uforutsigbarhet i en tid hvor mediene trenger å investere mer i lyd og levende bilder for å nå unge brukere, sier Øgrey.
Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag, er glad for at regjeringen ønsker å styrke Institutt for journalistikk, Sujo og Samarbeidsdesken.
- Et viktig bidrag for økt kompetanse blant våre medlemmer, mener Tryggestad.
Men også han understreker at mediene står i en krevende tid, og at det er behov for flere treffsikre tiltak.
- Særlig savner vi grep for å nå unge mediebrukere. Nå fester vi vår lit til at Stortinget sikrer flertall for vårt forslag om å øke innovasjonsstøtten med ti millioner kroner, slik at mediene kan få økonomisk støtte til å prøve ut flere ulike modeller for å nå unge, sier han.
NJ-lederen er fornøyd med at regjeringen sikrer etableringen av et nasjonalt senter for kildebevissthet.
- Et slikt senter er en viktig del av totalforsvaret og er ment å omfatte mange samfunnsaktører, hvor mediene er en naturlig del. Derfor har også Norsk Presseforbund gått inn som en av stifterne, sier Tryggestad, og legger til:
- Men det er viktig å presisere at dette ikke må sees på som er del av mediestøtten, men et bredt anlagt samfunnstiltak.
