PREMIUM
«Kan det bli krise for norske medier» var det dystre spørsmålet som var tittelen på et frokostseminar på Pressens Hus onsdag. Der kunne også landets nye mediepolitikere for første gang møte mediebransjen etter stortingsvalget i september for å snakke om regjeringens forslag til nytt statsbudsjett, pressestøtten og utfordringene fremover med tanke på alle de nye tjenestene som kommer i kjølvannet av den nye KI-teknologien.
Men også konkurransen mellom NRK og de private mediehusene måtte mediepolitikerne svare på. Da Kampanje arrangerte sin store «Media Business»-konferanse sist uke, ble det lagt frem tall som viser at mens statskanalen har vokst med 700 millioner kroner de siste årene, vokser avisbransjen og TV-industrien med rundt 100 millioner hver.
NRK drar med andre ord i fra konkurrentene på det private markedet.
- Er det en utvikling som bekymrer deg?
- Vi er generelt bekymret for dette ,også tenker vi at medier er så mye mer enn NRK. Vi ser at omtrent hele potten går dit, sier den nye mediepolitikeren i Fremskrittspartiet (Frp), Morgan Langfeldt (57), til Kampanje.
For av et mediebudsjett på rundt 8,5 milliarder kroner, går hele 7,5 milliarder kroner med til å finansiere NRK.
På årets forslag til statsbudsjett har NRK igjen fått pris- og lønnsjustert budsjettene med drøye 3,5 prosent noe som alene representerer en påplussing på over 250 millioner kroner.
- Økningen til NRK er jo nesten like stor som de andre får på deling. Det er en situasjon vi ikke kan leve med over tid, sier Langfeldt.
Til sammenligning får TV 2 maksimalt 150 millioner kroner i året for å levere allmennkringkasterinnhold, mens rundt 450 millioner kroner fordeles i pressestøtte på et stadig større antall aviser.
Morgan Langfeldt representerer et parti som har tatt til orde for ganske drastiske tiltak med tanke på å begrense pengebruken på NRK. Før sommeren spilte partiet inn forslag om å kutte og selge ut deler av NRKs virksomhet.
- Her har Frp vært tidlig ute, også får vi håpe de andre partiene kommer etter. Hvis vi skal ha noe penger til den øvrige pressen, må vi gjøre noe der. Vi har et veldig sterkt NRK som bredder seg ut og tar større og større plass fra de andre samtidig som NRK får mest penger og de andre mindre. Da blir det utfordrende, sier han.
- NRK-sjefen vil gjerne fortsette modellen der de blir pris- og lønnsjustert årlig. Er det noe dere kan være med på?
- Overhodet ikke, sier han.
Sammen med Langfeldt var også Hashim Abdi (21) fra Arbeiderpartiet og Siren Jensen (42) fra Miljøpartiet de grønne (MDG) tatt turen til Pressens Hus. De er alle tre nye representanter som skal jobbe med mediepolitikken og ikke minst de nye mediepolitiske styringssignalene som skal løpe fra 2027 og frem til 2030.
- Hvert fjerde år evaluerer vi NRKs plass i medieøkonomien og om de stimulerer godt eller negativt og tar plassen til andre eller ikke. Det skal vi gjøre neste år, sier Abdi til Kampanje.
Han viser til tidligere rapporter som viser at NRK ikke bidrar negativt til mediemangfoldet.
- Så lenge NRK også stimulerer godt i medieøkonomien, ser jeg ikke noen utfordring med den utviklingen NRK akkurat nå har. Vi må huske på at NRK gjør noen ting som i utgangspunktet ikke er lønnsomme. Et eksempel her er samisk barne-TV. Det er ikke lønnsomt. Det er noen ting her NRK gjør som ikke andre mediehus gjør, sier Abdi.
Han har jobbet med feltet i bare noen uker, men har også fått med seg at NRK bruker 40 prosent av underholdningsbudsjettet ute på det private markedet.
- Det stimulerer medieøkonomien godt på lang sikt og så
lenge NRK har den effekten på Medie-Norge, så ser jeg ikke problemene, sier Abdi.
Han legger samtidig til at han tar tilbakemeldingene fra de kommersielle medieaktørene på alvor.
- Jeg tar med meg kritikken av NRK inn i prosessen der vi skal utarbeide de fireårige styringssignalene og statsbudsjettet for neste år.
I MDG er det Siren Jensen som har tatt på seg ansvaret for mediepolitikken. Hun sitter i et parti som vil være en forhandlingspartner når regjeringen skal spikre sine budsjetter.
- Hvordan ser du på NRK sin rolle i mediemangfoldet?
- NRK er jo kjempeviktig. Se bare på de mange lokalkontorene rundt i landet som driver med mye viktig lokaljournalistikk. Det er ikke en plass å nedskalere, nødvendigvis, sier Jensen.
Hun er likevel klart på at det er en utfordrende mediehverdag.
- Vi må ta inn over oss den nye mediehverdagen med KI og hele den pakka der. Da er det så utrolig viktig at vi har et stort mediehus som er trygt finansiert av staten, men der staten ikke har noe med det redaksjonelle innholdet å gjøre, sier hun.
- Hva tenker du om at NRK får justert sine budsjetter årlig og styrker seg mot de private?
- Det er litt vanskelig å svare på, men det er ikke sånn at det trenger å være et problem, så lenge vi gir gode betingelser til alle redaktørstyrte medier som forholder seg til «Vær varsom-plakaten» og som driver med folkeopplysning, sier Jensen.
Her kan du se den mediepolitiske debatten på Pressens Hus onsdag.
