KOMMENTAR
Rammevilkårene for norske medier er oppe til diskusjon. Det er naturlig og nødvendig ett år før stortingspolitikerne skal vedta styringssignaler for mediepolitikken i fireårsperioden 2027-2030.
Øverst på politikernes huskeliste når de går inn i dette arbeidet bør det stå:
Norsk mediepolitikk er en suksesshistorie.
Sett gjerne to streker under den setningen. Men tro endelig ikke at arbeidet er i mål. Mediepolitikken må hele tiden utvikles videre for å sikre at redaktørstyrte medier fortsetter å spille en sentral rolle i det norske samfunnet.
Myndighetene er nå godt i gang med å innhente det faktagrunnlaget Stortinget skal legge til grunn for sin beslutning neste år.
Medietilsynet har nettopp levert en omfattende gjennomgang av den direkte mediestøtten. Målet med mediestøtten er å korrigere for markedssvikt i mediemarkedet. Et hovedpoeng er å sørge for at det fortsatt er mulig å opprettholde et rikt mangfold av lokalmedier i Norge. Selv om avisbransjen til sammen omsatte for over 12 milliarder kroner i 2024, er det krevende for mange lokalaviser å få økonomien til å gå rundt. Annonsemarkedet, som for ikke så veldig mange år siden leverte halvparten av avisenes samlede inntekter, er nå dominert av internasjonale plattformselskaper som Google og Facebook.
Nylig publiserte Medietilsynet over 20 innspill, blant annet fra en rekke medievirksomheter, om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet. Medietilsynet har også bedt om innspill om konkurransemessige virkninger av NRKs tilbud.
Vi i NRK har på vår side beskrevet hvordan vi antar at teknologiske endringer og nye mediebruksvaner vil påvirke vår konkurransesituasjon og vår virksomhet frem til 2030. Dette som svar på en bestilling fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
I debatten om NRKs rammevilkår mener flere at det er en uheldig og økende ubalanse mellom bevilgningen til drift av NRK og mediestøtteordningene. Mens den direkte mediestøtten samlet er på vel en halv milliard kroner, foreslår regjeringen et tilskudd til NRK på 6 928 millioner kroner i 2026, pluss 831 millioner kroner til å dekke utgifter til utgående moms. Sammenligningen blir ikke helt riktig uten at vi tar med et annet sentralt mediepolitisk virkemiddel, såkalt nullmoms for nyhetsmedier. Momsfritaket for aviser og nettaviser utgjør ifølge Finansdepartementet inntekter på 2,1 milliarder kroner årlig som staten ikke får fordi avisene slipper å kreve moms på salg av aviser og abonnementer. I tillegg kommer tilskuddet til TV 2s allmennkringkastingsoppdrag på 150 millioner kroner årlig, samt ordningen med kjøp av avisdistribusjon i deler av landet der det ikke eksisterer kommersielle avisbudnett. Denne ordningen er anslått å koste 263 millioner kroner neste år. Den samlede støtten til private medier utgjør altså over tre milliarder kroner.
Men gir det egentlig mening å sammenlikne disse to tallene?
Formålet med mediestøtten er å fremme uavhengig journalistikk av høy kvalitet, særlig i markeder som er for små til å være bærekraftige og i medier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene, slik det fremgår av forskriften. Mediestøtten bidrar til å gjøre det mulig å opprettholde såkalte nummer to-aviser både lokalt og nasjonalt, nasjonale nisjemedier og et stort antall mindre lokalaviser landet rundt. Disse er svært viktige for mangfoldet, men mange av dem trenger hjelp for å klare seg.
NRKs rolle er definert av et bredt oppdrag, som i sum går ut på å binde oss som bor i dette landet sammen. NRK skal representere bredden i den politiske debatten. NRKs tilbud skal treffe alle, både de minste barna og de eldste i befolkningen. Tilbudet skal bidra til å styrke norsk og samisk språk og kultur. NRK skal formidle en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner og har krav om at minst 40 prosent av musikken som spilles på våre radiokanaler skal være norsk. NRK skal også ha et fast orkester. Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion skal gjenspeiles. NRK har også et særlig beredskapsansvar: NRK skal legge til rette for at styresmaktene når ut til befolkningen med informasjon ved nasjonale kriser. NRK skal i slike situasjoner også opprettholde en omfattende nyhetsdekning og et bredt allmennkringkastingstilbud for å dekke befolkningens informasjonsbehov. Vi ønsker å skape og videreutvikle fellesarenaer og møteplasser for alle som bor i Norge, i et medielandskap preget av stadig sterkere internasjonale aktører. For å lykkes, jobber vi for å gjøre vårt innhold mest mulig aktuelt, relevant og attraktivt.
Flere stemmer i de private mediene uttrykker frykt for at NRK skal bli så dominerende at de private mediene ikke lenger vil klare seg. Hvorfor skal publikum betale for avisabonnement – på papir eller digitalt – når de får hele NRKs tilbud «gratis»? Og hvorfor kan ikke private medier erstatte mye av det NRK lager?
NRK er sterk tilhenger av et levedyktig mangfold av redaktørstyrte medier i Norge. Vi samarbeider godt med de fleste av våre kommersielle konkurrenter, både når det gjelder deling av innhold, kompetanse og teknologi. Vi mener dessuten at alle redaktørstyrte medier bør ha rammevilkår som setter dem i stand til å nå publikum med aktuelt og relevant innhold på de plattformene publikum bruker. Derfor har vi gitt tydelig uttrykk for at momsfritaket for redaktørstyrte nyhetsmedier bør gjelde uavhengig av teknologisk plattform. NRK er også sterk tilhenger av en mediestøtte som er innrettet slik at de redaktørstyrte mediene overlever og kan utvikle seg videre inn i fremtiden. Vi har videre tatt til orde for at myndighetene bør vurdere tiltak for å sikre at en større del av de betydelige inntektene som plattformselskapene genererer med utgangspunkt i norske mediekonsumenters oppmerksomhet, blir tilbakeført til det økosystemet av norske redaktørstyrte medier som bidrar til å opprettholde og videreutvikle det norske demokratiet.
Men når det er sagt, er det lite som tyder på at NRKs innhold fortrenger private medier. En studie utført av Oliver & Ohlbaum Associates Ltd på oppdrag fra den europeiske kringkastingsunionen EBU viste i sommer snarere tegn til at det digitale nyhetstilbudet fra offentlig finansierte allmennkringkastere bidrar positivt til det kommersielle nyhetsmarkedet. Studien, som omfatter 17 land, viser at kringkasternes digitale nyhetsrekkevidde ikke reduserer rekkevidden til tradisjonelle nettaviser. Større rekkevidde for allmennkringkasterens digitale nyheter kan tvert imot se ut til å bidra til økt rekkevidde for de kommersielle aktørene i samme marked. Det virker ikke umiddelbart logisk, men er kanskje ikke så merkelig når man tenker seg om. Hvis man vokser opp et sted med enkel og god tilgang til et mangfold av pålitelige nyhetstjenester, som i land med offentlig finansierte allmennkringkastere, etablerer man kanskje vaner som gjør at terskelen for senere å betale for nyhetsinnhold blir lavere enn den ellers ville vært.
Siste utgave av Reuters Institutes «Digital News Report» viser at Norge og Sverige er de landene i verden der flest betaler for nyheter digitalt («online news»). I Norge er andelen 42 prosent og i Sverige 31 prosent. I USA betaler bare 20 prosent for online news.
Nylig kom også en oppløftende rapport fra Mediebedriftenes landsforening, som er interesseorganisasjonen til de private mediene i Norge. Rapporten heter «Betaling for nyheter 2025», og følger opp liknende undersøkelser som er gjennomført de siste årene.
En mulig vinkling på funnene er, som bransjenettstedet Medier24 skrev: NRK går forbi riksavisene som viktigste nyhetskilde. På sju år har NRK økt med ti prosentpoeng. Samtidig har riksavisene falt. Og isolert sett er det selvfølgelig hyggelig for NRK å se at flere setter pris på vårt nyhetstilbud. Men vel så inspirerende bør andre funn i MBLs rapport være. Her vil jeg bare nevne noen av dem, som ser ut til å harmonere med funnene i rapporten fra Oliver & Ohlbaum:
● Andelen over 18 år som svarer at de har tilgang til abonnement på papiraviser og/eller nettaviser i husstanden, har økt fra 62 prosent i 2018 til 72 prosent i 2025.
● Stadig flere unge, og mer enn 6 av 10 under 44 år, oppgir å ha tilgang til avisabonnement.
● Det er første gang i undersøkelsen at halvparten av befolkningen oppgir å ha tilgang til et heldigitalt abonnement.
● 77 prosent av de som har tilgang til avisabonnement har tilgang til abonnement på lokal- eller regionaviser.
Ett annet viktig poeng politikerne kan ta med seg inn i sitt viktige arbeid, er dette: Markant færre oppgir nå tilgang til gratis nyhetskilder på nett som en viktig grunn til ikke å abonnere på en avis eller nettavis. I 2024 oppga 48 prosent gratis nettnyheter som en viktig årsak til at de ikke abonnerer. I 2025 har andelen sunket til 37 prosent.
Jeg avslutter der jeg startet. Norsk mediepolitikk har vært en suksesshistorie. Samspillet mellom en sterk offentlig finansiert allmennkringkaster og et mangfold av private medier gjør at Norge, sammen med en håndfull andre land, skårer høyt både på ulike demokratiindekser og på den globale pressefrihetsindeksen. På sistnevnte ligger Norge øverst for niende år på rad. Og ifølge Reuters Institute har nordmenn altså både stor appetitt og størst betalingsvilje i verden for nyheter. Empirien kan altså ikke benyttes til å argumentere for at kutt eller begrensninger i NRK vil gi bedre vilkår for private nyhetsmedier.
Når det er sagt, mener jeg det er nødvendig med et plattformnøytralt avgiftsregime for redaktørstyrte nyhetsmedier, der momsfritak gjelder uavhengig av teknologisk plattform. Den direkte mediestøtten bør også økes for å sikre unge tilgang til redaktørstyrte medier. En aktiv mediepolitikk er viktig for utviklingen av demokratiet vårt og for innbyggernes motstandskraft mot desinformasjon og uønsket påvirkning. God mediepolitikk samler befolkningen og bygger fellesskap.
Derfor er god mediepolitikk i disse dager også god sikkerhetspolitikk.
