KOMMENTAR

Konsernsjef i Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes, svarer NRK.

- Vi får et mer skjevt og sårbart medielandskap

- Det økonomiske styrkeforholdet mellom NRK og de private mediehusene er i endring, skriver Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes.

Publisert Sist oppdatert

Under Media Business 2025 tok jeg opp et spørsmål som går til kjernen av norsk mediepolitikk: Hva skjer med mediemangfoldet dersom NRK hvert år får økte bevilgninger i takt med pris- og lønnsvekst, mens de private mediehusene står stille økonomisk? Poenget var ikke å argumentere for NRK-kutt – men å påpeke en ubalanse som over tid kan få store konsekvenser for styrkeforholdet i norsk medieøkonomi.

Denne problemstillingen ble utgangspunktet for redaktør Knut Kristian Haugers kommentar i Kampanje, der han etterlyser en debatt om NRKs vekst. Deretter ga NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen sitt tilsvar, der hun argumenterer for at løsningen på utfordringene i mediebransjen ikke er å svekke NRK, men å styrke hele det norske medielandskapet.

La det være helt klart: Vi deler Vibeke Fürst Haugens syn på at mediemangfold er et felles ansvar. Og vi er enige i at løsningen ikke er å svekke NRKs økonomi eller forutsigbarhet.

NRK er en avgjørende del av det norske medieøkosystemet, og et sterkt NRK er en styrke for demokratiet.

Det vi imidlertid påpekte i scenedebatten som gikk forut for debatten i Kampanjes spalter, er at det økonomiske styrkeforholdet mellom NRK og de private mediehusene er i endring – og at dette kan påvirke det mangfoldet vi alle ønsker å bevare.

I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått en vekst i NRKs bevilgning på 3,6 prosent, som en justering i tråd med konsumprisindeksen (KPI). Schibsted, som eier av private, redaktørstyrte medier, går derimot inn i 2026 med nominell nullvekst — på grunn av de krevende markeds- og konkurranseforholdene Fürst Haugen selv påpeker.

Forskjellen kan virke liten på papiret, men over tid blir den betydelig. Tall fra MBL viser at NRK har økt sin relative økonomiske styrke betydelig sammenlignet med avisene i de foregående styringsperiodene. I 2012 hadde NRK inntekter tilsvarende 32,4 prosent av norske avisers samlede inntekter. I 2024 var andelen 52,2 prosent. NRK alene hadde altså inntekter i fjor som tilsvarte inntektene til mer enn halvparten av 249 norske aviser. Og mens NRK i 2025 og 2026 vokser videre i takt med KPI, forventes Schibsteds vekst rundt null.

Hva betyr dette i praksis?

Når NRK får økt relativ kjøpekraft hvert år, kan det offentlige mediehuset bygge videre på sin allerede sterke posisjon på nett, radio og TV, satse mer på tekstbasert journalistikk i konkurranse med avisenes abonnementsmodeller, tilby høyere lønninger i kampen om journalist-talentene, og sikre seg produksjoner og rettigheter.

Dette handler ikke om at NRK gjør noe galt, men om konsekvensene av en finansieringsmodell som automatisk øker NRKs økonomi, mens de private er prisgitt et flatt marked og sterk konkurranse fra globale plattformgiganter.

Når ett ledd i medieøkosystemet blir stadig sterkere, mens de øvrige svekkes, får vi et mer skjevt og sårbart medielandskap. Og det er i det lange løp en risiko for selve mediemangfoldet.

Hva bør gjøres?

Vi tar ikke til orde for NRK-kutt. Men dersom NRK skal vokse i takt med KPI, må mediepolitikken samtidig bidra til å styrke de private redaktørstyrte mediene. Det kan skje gjennom plattformnøytralt momsfritak, andre tiltak som gjør det mulig å investere i journalistikk på alle digitale plattformer, muligheter for å bruke data til å skape inntekter, og en presisering av NRKs samfunnsoppdrag — slik at det ikke gradvis glir inn i områder hvor de private allerede leverer godt.

Mediemangfold skapes best når både offentlig og privat sektor har forutsigbare og bærekraftige rammer.

Vi står sammen med NRK i ønsket om å styrke journalistikken, motvirke desinformasjon og sikre et sterkt, norsk mediemarked i møte med internasjonale aktører. I dette viktige arbeidet jobber vi gjerne side om side med våre kolleger i allmennkringkastingen. Alt som kan styrke journalistikken, er til nytte for oss alle. Men da må vi også anerkjenne de strukturelle forskjellene i finansiering og handlingsrom.

Når NRKs relative kjøpekraft vokser år for år, er det verdt å stille et enkelt spørsmål:

Hva skal denne økte kjøpekraften brukes til – og hvordan påvirker det de andre mediene?

Hvis svaret blir at NRK vokser på bekostning av de private redaktørstyrte mediene, taper vi alle på det. Et sterkt NRK og et sterkt privat mediemangfold må være to sider av samme mediepolitikk

Powered by Labrador CMS