PREMIUM
Tidligere i dag kunne Kampanje fortelle at en rekke aktører i film- og TV-bransjen går med store spørsmål til den endelige utformingen av medfinansieringsloven, som skal sikre at de internasjonale strømmeaktørene investerer i norsk innhold.
Blant annet ønsker Strix-sjef Jørgen Hermansen avklaringer på hva slags innhold som vil falle inn under ordningen. Tidligere har det kommet frem at det hovedsaklig er snakk om spillefilm, drama og dokumentar.
- Dette må vi få avklaringer på og det forventer jeg at vi får, sier han til Kampanje.
Les mer: TV-bransjen bekymret for ny strømmeskatt: - Ikke avklart i det hele tatt
Enn så lenge må han smøre seg med tålmodighet. Statssekretær Erlend Hanstveit i Kulturdepartementet forteller at de jobber med et forslag til hvordan investeringsplikten skal fungere i praksis.
- Vi håper å sende det ut på høring snart, men det gjenstår fortsatt noe arbeid og nødvendige avklaringer, sier han til Kampanje.
Tidligere har kulturministeren sagt til bransjen at målet er å ha den nye loven på plass 1. januar 2026, men nå fremstår tidshorisonten til departementet langt mindre klar.
- Den endelige innretningen av ordningen vil først bli avklart etter at høringen er avsluttet og eventuelle endringer som følge av innspill er tatt inn. Derfor er det også litt vanskelig å angi akkurat når forskriften vil bli fastsatt og reglene kan tre i kraft, sier Hanstveit.
Han svarer på en rekke spørsmål Kampanje har oversendt i forbindelse med hvordan den nye ordningen skal innrettes.
- Det vi kan si er at forslaget vil si noe om krav til rapportering, tilsynsmyndighet, unntak og dispensasjoner. Lovreglene som Stortinget vedtok innebærer at dersom en aktør investerer et beløp som overstiger fire prosent av omsetning i Norge i norske audiovisuelle verk, har man oppfylt plikten. Reglene legger ikke opp til at aktørene skal betale inn bidrag i fond. Investeringsplikten vil omfatte norske uavhengig produserte filmer, serier og dokumentarer.
- Hvordan skal man trekke skillelinjen mellom dokumentar og non-scripted-prosjekter som også kan regnes som reality?
- Det er et spørsmål som vil bli behandlet i forslaget som skal sendes på høring, svarer Hanstveit.
Statssekretæren tar seg også tid til å møte kritikken fra manusforfatter og stjernefilmskaper, Eskil Vogt, som i forbindelse med Kampanjes saker om marginene i produksjonsbransjen, mente at strømmeskatten var alt for snill mot de utenlandske aktørene, som «utarmer norsk bransje».
- Eskil Vogt står fritt til å mene at ordningen er et utrykk for servilitet. Et bredt flertall i Stortinget vedtok lovendringen og bransjeorganisasjonene samlet seg på Stortinget for å feire vedtaket, sier Hanstveit og fortsetter:
- Det er heller ikke helt riktig at de internasjonale selskapene verken betaler skatt i Norge eller «gir noe» tilbake til bransjen. Når strømmeaktørene finansierer norske produksjoner i Norge betaler man skatter og avgifter på lik linje med andre - det genererer oppdrag og inntekter til norsk bransje. I tillegg er abonnementsinntekter og andre inntekter fra transaksjoner til norske kunder momsbelagt
