PREMIUM
Forrige uke kunne Kampanje fortelle om marginpress i film- og TV-bransjen, som i fjor omsatte for nær fire milliarder kroner, men som satt igjen med magre 134 millioner kroner på bunnlinjen.
Det skjer samtidig som en rekke norske film-, TV- og reality-konsepter oppnår interesse og anerkjennelse utenfor Norges landegrenser. Ifølge manusforfatter og stjernefilmskaper, Eskil Vogt, opplever den norske filmbransjen internasjonal suksess på «et nivå vi aldri har hatt før.»
- Dessverre skjuler denne suksessen en krise, sier Vogt til Kampanje.
Sammen med regissør og samarbeidspartner Joachim Trier har han løftet norsk film opp på det internasjonale podiet med suksess i filmfestivalen i Cannes. Duoen, som nå er aktuell med filmen «Affeksjonsverdi», fikk hele 18 minutters stående applaus under årets Cannes-festival.
Vogt forteller samtidig om suksessens bakside, der norske filmarbeidere går lenger og lenger arbeidsledig, og der det blir vanskeligere og vanskeligere å finansiere prosjekter.
- Det er dyrere og dyrere å lage film og samtidig er det mindre penger til å lage dem, sier manusforfatteren.
Ifølge Kampanjes undersøkelser betaler TV- og filmproduksjonsjobbingen seg dårlig i Norge. I snitt sitter selskapene igjen med to til tre kroner per omsatt hundrelapp, men for mange av selskapene er virkeligheten tøffere. Av den totale overskuddspotten på rett over 130 millioner kroner, er det fire av selskapene som stikker av med over 100 av dem.
Halvparten av selskapene Kampanje har sett på tapte penger eller gikk i null i 2024. Vogt mener de pressede profittmarginene skaper en ond sirkel for bransjen.
- Man begynner på null hver gang på hver produksjon. Selv våre store suksesser bringer lite eller ingenting tilbake til produksjonsselskaper og rettighetshavere, siden de ikke har opparbeidet seg egenkapital til å investere og derfor heller ikke får noen stor del av avkastningen. Det er andre som tjener mesteparten av pengene, sier manusforfatteren.
Både NRK og TV 2 har blitt fortalt at de sitter med en del av ansvaret når det gjelder bestilling av TV-produksjoner, men ifølge Vogt må også staten på banen og ta ansvar.
- Vi kan ikke la bransjen stå og falle på lunene til internasjonale strømmeselskaper med hovedkvarter i en annen verdensdel. Her må staten føle ansvar og det er viktig å huske på at dette ikke er veldedighet.
Manusforfatteren forteller at film- og TV-bransjen skaper enorme verdier for Norge gjennom sysselsetting og norgesreklame i utlandet – i tillegg til at norske prosjekter henter hjem internasjonal finansiering som blir brukt lokalt i Norge.
- Og alt dette er i tillegg til verdien det er at vi har tilgang til visuelle fortellinger som gjenspeiler vår virkelighet og bidrar til en nasjonal identitet og kulturarv. Netflix skal ikke bestemme hvilke norske historier som fortjener å fortelles.
Vogt og Triers premiereklare film «Affeksjonsverdi» som er tatt opp i Norge, hentet eksempelvis 70 prosent av budsjettet på om lag hundre millioner kroner fra utlandet.
- Tror du den nye strømmeskatten kan bedre på situasjonen?
- Ja, om den implementeres på en måte som den har gjort i Danmark vil den kunne gi bransjen den innsprøytning av sårt tiltrengt kapital som den trenger uten at det vil koste skattebetalerne en krone, sier han.
Han mener den norske ordningen, slik den utformet i dag, «er for vag og bærer preg av en kulturpolitikk som er altfor servil i forhold til multinasjonale selskaper.»
- Vi må huske at strømmetjenestene nyter godt av at vi i Norge har utviklet et stort lokalt marked for bevegelige bilder som nå tappes rett ut av landet av internasjonale selskaper uten at de må betale en krone skatt eller gi noe tilbake til næringene de utarmer, sier han.
