- Det var et annet alvor over diskusjonene denne gang enn det har vært tidligere, sier Gard Steiro til Kampanje.
VGs sjefredaktør begynte nemlig det nye året med å delta på en årlig konferanse i Oxford i regi av Reuters Institute. Der møtes en rekke internasjonale medieledere for å diskutere mediebransjens utfordringene fremover.
Steiro omtalte stemningen som «apokalyptisk» i VGs mediepodkast «Mediebobler.»
- Samtidig er det ikke alle som ser mørkt på fremtiden, men det er mange som ser flere trusler mot journalistikken nå enn tidligere, sier Steiro.
Han tror at journalistikken kan bli en form for collateral damage under KI-kappløpet, og maner til at både norske medieledere og politikere leser den flunkende ferske rapporten, «Journalism, media, and technology trends and predictions 2026».
- Denne bør etter min mening være et utgangspunkt for en viktig debatt blant både norske medieledere og politikere for hvordan man skal tilrettelegge for mediemangfoldet i fremtiden slik at man sikrer borgere tilgang til kvalitetsinformasjon, slår VG-sjefen fast.
- All-time-low
Og det er mye å ta av, skal vi tro Reuters Insitute sin rapport som ble sluppet mandag denne uken. Den baserer seg på svar fra flere av lederne som var samlet på Oxford.
Ifølge rapporten har medielederne aldri sett så dystert på fremtiden. En Reuters-analytiker beskriver det som en «all time low.»
- Jeg tror at grunnen til at medielederenes fremtidstro nå måles langt lavere enn tidligere, er fordi de ser flere utfordringer samtidig. Jeg vil særlig trekke frem det som nå skjer med kunstig intelligens og måten det endrer internett på, fortsetter Steiro.
Kort oppsummert dreier mediebransjens bekymringer seg om utviklingen av KI og trafikk-fall fra søkemototer, at de unge søker innholdsskapere og sosiale medier heller en redaktørstyrte medier og at ledende politikere i økende grad sverter og nedsnakker mediene.
- Jeg tror det er utviklingen av KI som vil potensielt treffe hardest i Norge, mener Steiro.
Han omtaler utviklingen som uforutsigbar.
- Vi vet ikke hvordan det vil påvirke oss, men endringene skjer så raskt nå at det er grunn til å stille spørsmål ved om vi som jobber i mediene, og om de som skal forme politikken, er tilstrekkelig forberedt på disse endringene, sier Steiro.
- Vi må få de til å gå til NRK
I den årlige medierapporten tar det Oxford-baserte instituttet temperaturen på hva internasjonale medieledere tenker om utsiktene for journalistikk og redaktørstyrte medier. I år er det ifølge rapporten kun 38 prosent av de spurte som er optimistiske med tanke på fremtiden til journalistikk. Det er hele 22 prosentpoeng lavere enn tilsvarende svar for fire år siden.
Steiro er tydelig på at stemningen ikke er like så nedtrykt blant norske medieledere.
- Vi har grunn til å være noe mer optimistiske enn kollegaene i andre land. Men vi kan ikke være naive og se på tidligere resultater som en hvilepute. Trendene som treffer andre land, vil også treffe oss.
Det norske medieledere derimot uroer seg mest over er neste generasjons mediebrukere.
- Vi må få de til å gå til NRK, til sin lokalavis og til sin regionsavis for å bli oppdatert på nyheter, fortsetter VG-sjefen.
Brutalt søkemotor-fall
I rapporten trekkes nye trender for søkemotorer frem. Medielederne rapportere samlet at de tror fallet i traftikk fra eksempelvis Google, vil falle med hele 40 prosent de neste tre årene, som følge av oppsummeringstjenester som Google AI Overview.
De største pessimistene rapporterer at hele 75 prosent av søkemotor-trafikken vil forsvinne.
Steiro mener derimot at norske medier stort sett er godt rustet med mye direktetrafikk. Likevel bekymrer det han om lagene mellom journalistikken og brukerene blir for mange.
- Da trafikken fra Facebook falt, var det ikke særlig alvorlig for oss. Heller ikke fall i søketrafikk påvirker oss på kort sikt. På lengre sikt kan det derimot ramme alle medier dersom brukerne får nyhetene oppsummert av KI-tjenester, sier Steiro.
- VGs strategi er å skille seg ut
KI-sjefen til Aftonbladet, Martin Schori, er også sitert i rapporten. Han tilhører samme konsern som Steiro, og er ikke utydelig når han siteres på at fremtidens journalistikk ikke kan passe inn i tre kulepunkter.
Med andre ord kan en suksessoppskrift være mer særegent og originalt innhold, og potensielt senke andelen generelle og brede nyheter i møte med kunstig intelligens.
- Hva betyr det for en riksdekkende tabloidavis som VG?
- Dette har vi erkjent for lenge siden. VG sin strategi er å skille seg ut og jeg opplever ikke at det er VG som har det dårligste
utgangspunktet. Det er mange andre medier som kan få større utfordringer på
kort og lang sikt, sier Gard Steiro.
