PREMIUM
Lotteritilsynet er den som er satt til å passe på markedsføringen til Norsk Tipping samt påse at selskapet ikke bruker unødvendig mye penger på markedsføring av sine spill. Kampanjes avsløring av de nye medieavtalene mellom Norsk Tipping og de største mediehusene Schibsted, Amedia, TV 2 og Aller Media viser at kontrollen kanskje burde vært bedre.
I de såkalte kommisjonæravtalene kommer det frem at mediene får utbetalt på salgsprovisjoner på opp mot et par hundre millioner kroner. Dette kommer på toppen av de ordinære markedsføringsbudsjettene på 180 millioner kroner.
- Vi ser at Norsk Tippings kommisjonæravtaler med norske mediehus reiser noen problemstillinger knyttet til hva som skal regnes som markedsføringskostnader og salgsprovisjon. Vi forutsetter at Norsk Tipping har et klart skille mellom hvilke kostnader de har til markedsføring og salg, og at de kan dokumentere dette, sier seniorrådgiver og jurist i avdelingen for pengespill i Lotteritilsynet, Monica Alisøy Kjelsnes, til Kampanje.
Kampanje har den siste uken grundig belyst hvordan en stadig større mengde nettannonser dominerer fronten på VG, TV 2, Dagbladet og Nettavisen med budskap av typen «Vant 436,9 millioner», «Kvinne vant 4,7 millioner kroner. Da hun tok telefonen skjedde dette» og «Delte 1,3 milliarder sist fredag».
- Norsk Tipping har ansvar for å ikke markedsføre mer enn strengt nødvendig for at de som spiller skal velge dem framfor ulovlige tilbydere. Dette gjelder også for markedsføringen i nettaviser. Vi forstår at det stilles spørsmål om omfanget av Norsk Tippings markedsføring av lotterispill og høye premier i nettavisene og forventer at selskapet kan dokumentere at dette er strengt nødvendig.
- Hvilke tall legger Lotteritilsynet til grunn når dere måler hvorvidt Norsk Tipping har redusert markedsføringen sin, slik de fikk pålegg om for en tid tilbake og har dere god nok kontroll på tallene dere legger til grunn?
- Vi har pålagt Norsk Tipping å redusere markedsføringskostnadene med minimum 20 prosent, og selskapet har rapportert at dette er innfridd.
En tidligere spillavhengig advarte på Kampanje mot Norsk Tippings reklamer, som han mener kan trigge tilbakefall selv mange år etter at spillingen tok over livet hans. Eks-problemspiller Atle Vestvik kunne blant annet fortelle at han styrer unna de norske nettavisene og særlig Nettavisen, som han mener har for mye spillreklame.
- Vi forstår at det er krevende for personer med spilleproblem å bli eksponerte for pengespillreklame i nettavisene, sier Kjelsnes.
I paragraf 17 i pengespillforskriften heter det monopolisten Norsk Tipping ikke skal «benytte triggende virkemidler i markedsføringen av høye premier» og Lotteritilsynet-rådgiveren sier det ikke er noe i bestemmelsene som forbyr Norsk Tipping å bruke høye premier i markedsføringen.
- Men det innebærer at det skal utvises forsiktighet med virkemiddelbruken i denne typen reklame. Dette er knyttet til lyd, bilde og andre effekter som kan virke triggende. Reklame for høye premier kan også være nødvendig for å trekke spillere mot pengespill som har mindre risiko for å skape spilleproblemer, sier hun.
- Er dere trygge på at Norsk Tipping med denne reklamen kun «leder spillelysten [..] til ansvarlige og trygge pengespilltilbud» og ikke skaper spillelyst, slik det også er formulert i paragrafen?
- Trygge er vi ikke, og vi følger med og har dialog med selskapet om dette, sier Kjelsnes.
