Lotteritilsynet er den som er satt til å passe på markedsføringen
til Norsk Tipping samt påse at selskapet ikke bruker unødvendig mye penger på
markedsføring av sine spill. Kampanjes avsløring av de nye medieavtalene mellom
Norsk Tipping og de største mediehusene Schibsted, Amedia, TV 2 og Aller Media
viser at kontrollen kanskje burde vært bedre.
I de såkalte kommisjonæravtalene kommer det frem at mediene
får utbetalt salgsprovisjoner på opp mot et par hundre millioner kroner. Dette
kommer på toppen av de ordinære markedsføringsbudsjettene på 180 millioner
kroner.
- Vi ser at Norsk Tippings kommisjonæravtaler med norske
mediehus reiser noen problemstillinger knyttet til hva som skal regnes som
markedsføringskostnader og salgsprovisjon. Vi forutsetter at Norsk Tipping har
et klart skille mellom hvilke kostnader de har til markedsføring og salg, og at
de kan dokumentere dette, sier seniorrådgiver og jurist i avdelingen for
pengespill i Lotteritilsynet, Monica Alisøy Kjelsnes, til
Kampanje.
Kampanje har den siste uken grundig belyst hvordan en stadig
større mengde nettannonser dominerer fronten på VG, TV 2, Dagbladet og Nettavisen
med budskap av typen «Vant 436,9 millioner», «Kvinne vant 4,7 millioner kroner.
Da hun tok telefonen skjedde dette» og «Delte 1,3 milliarder sist fredag».
- Norsk Tipping har ansvar for å ikke markedsføre mer enn
strengt nødvendig for at de som spiller skal velge dem framfor ulovlige
tilbydere. Dette gjelder også for markedsføringen i nettaviser. Vi forstår at
det stilles spørsmål om omfanget av Norsk Tippings markedsføring av
lotterispill og høye premier i nettavisene og forventer at selskapet kan
dokumentere at dette er strengt nødvendig.
- Hvilke tall legger Lotteritilsynet til grunn når
dere måler hvorvidt Norsk Tipping har redusert markedsføringen sin, slik de
fikk pålegg om for en tid tilbake og har dere god nok kontroll på tallene dere
legger til grunn?
- Vi har pålagt Norsk Tipping å redusere
markedsføringskostnadene med minimum 20 prosent, og selskapet har rapportert at
dette er innfridd.
En tidligere spillavhengig advarte på Kampanje mot Norsk
Tippings reklamer, som han mener kan trigge tilbakefall selv mange år etter at
spillingen tok over livet hans. Eks-problemspiller Atle Vestvik kunne blant
annet fortelle at han styrer unna de norske nettavisene og særlig Nettavisen,
som han mener har for mye spillreklame.
- Vi forstår at det er krevende for personer med
spilleproblem å bli eksponerte for pengespillreklame i nettavisene, sier Kjelsnes.
I paragraf 17 i pengespillforskriften heter det monopolisten
Norsk Tipping ikke skal «benytte triggende virkemidler i markedsføringen av
høye premier» og Lotteritilsynet-rådgiveren sier det ikke er noe i
bestemmelsene som forbyr Norsk Tipping å bruke høye premier i markedsføringen.
- Men det innebærer at det skal utvises forsiktighet med
virkemiddelbruken i denne typen reklame. Dette er knyttet til lyd, bilde og
andre effekter som kan virke triggende. Reklame for høye premier kan også være
nødvendig for å trekke spillere mot pengespill som har mindre risiko for å
skape spilleproblemer, sier hun.
- Er dere trygge på at Norsk Tipping med denne reklamen
kun «leder spillelysten [..] til ansvarlige og trygge
pengespilltilbud» og ikke skaper spillelyst, slik det også er
formulert i paragrafen?
- Trygge er vi ikke, og vi følger med og har dialog med
selskapet om dette, sier Kjelsnes.
