Etter det Kampanje erfarer er det flere i bransjen som venter spent på den nye forskriften som skal sikre et medfinanseringskrav til strømmeaktørene i det norske markedet.
Alle strømmeaktører med viss omsetning her til lands må investere fire prosent av sin årlige omsetning tilbake i norske produksjoner. Ifølge beregninger kan det bety opp mot 200 ferske millioner kroner, som årlig vil sprøytes inn i bransjen.
Les også: Vil tvinge strømmegigantene til å bruke 200 millioner på norsk innhold årlig
Det kan komme godt med for en bransje som opererer med svært lave marginer, og der størsteparten av de norske produksjonsselsakpene enten taper penger eller går i null.
Kilder Kampanje har vært i kontakt med sier imidlertid at de er bekymret over at om både drama og underholdningsprogrammer og realityserier i tillegg til sport inkluderes, vil ordningen få «lite til ingen effekt». Andre igjen er bekymret for om deres innhold faller innunder ordningen eller ikke.
- Dette er ikke avklart for oss i det hele tatt, sier daglig leder i Strix, Jørgen Hermansen, til Kampanje.
- Hva er en dokumentar?
Strix ble kjent som produksjonsselskapet som brakte reality til Norge, da de produserte «Robinsonekspedisjonen», som ble sendt første gang på TV3 i 1999. I dag består Strix også av produksjonshusene Novemberfilm og Rakett.
Hermansen stiller spørsmål ved hvor skillet mellom dokumentarer og det som på bransjespråket kalles non-scripted, eller realityserier og rene underholdningsprogrammer, skal trekkes.
- Hva er en dokumentar? Er «Jon blir bonde» en dokumentar? Der jobber vi i høyeste grad dokumentarisk og følger enkelt sagt en mann som har kjøpt seg gård og dokumenterer den prosessen, fortsetter Hermansen.
Han stiller også spørsmål ved om TV 2s dokumentarserie, «Norge bak fasaden», som produseres av Novemberfilm, vil falle innunder ordningen.
- Dette må vi få avklaringer på og det forventer jeg at vi får.
Klokka tikker for statsråden
Kampanje har vært i kontakt med Kulturdepartementet med en rekke spørsmål knyttet til utformingen av den nye ordningen, som skal tre i kraft om tre og en halv måned. Departementet har ikke rukket å svare før saken ble publisert.
Kampanje har også vært i kontakt med Medietilsynet, som skal håndheve den nye ordningen. De opplyser at forskriften fortsatt ligger hos departementet, som enn så lenge ikke har sendt forskriften på høring.
- Vi venter på at den skal på høring, men har ikke fått noe signal om når det kommer. Vi tror vi vet omtrent hva som blir våre oppgaver, men det må på plass noen svar om hvordan det skal løses, opplyser tilsynet.
- Kjent med bekymringene
Leder for Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, forteller at det hovedsaklig er scripted-prosjekter, eller dramaprosjekter, som vil omfattes av ordningen.
- Jeg er kjent med bekymringene i bransjen, men vi har forstått det slik at det er drama, spillefilm og dokumentar som skal omfattes, sier Kringstad til Kampanje.
Hun forteller at det er «vanskelig å si noe mer før vi har fått sett høringsforslaget deres».
- Jeg må jo si at tiden tikker her nå, men kulturministeren har flere ganger sagt helt tydelig at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2026. Når vi spør sier de at forskriften kommer, men de har ikke gitt noe mer signaler om når den kommer på høring, eller hva den inneholder.
- Begynner man å få dårlig tid med tanke på at ordningen skal tre i kraft om tre og en halv måneder?
- Ja, det begynner jo å haste med å få forskriften på høring. Men de må heller ikke kjøre tre måneders høring på den når den kommer. Saken er godt kjent i bransjen gjennom høringene og innspillsrundene som har vært, så det kan være gode grunner for å nytte en kortere høringsperiode.
Apple og Disney må investere
Av det som vites hittil er at strømmeaktører med en viss omsetning her til lands må investere fire prosent av omsetning direkte i norskspråklige produksjoner, der både NRK og TV 2 holdes utenfor ordningen.
Det er dog ikke alle strømmeaktørene som må tråkke på gasspedalen. Aktører som Netflix investerer allerede betydelig i norsk innhold, noe Netflix også påpekte i et brev til Kulturdepartementet tidligere i år, der strømmeaktøren hevdet at de er størst på norsk innhold.
Det er likevel flere av aktørene, som kan bli omfattet av ordningen, som enn så lenge ikke har kastet om seg med penger i det norske markedet. Det inkluderer blant annet Apple og Disney selv om strømmetjenesten til sistnevnte gjorde en avtale tidligere i høst.
- Vi har startet arbeidet med å se på hva vi skal være innenfor det lokale innholdet og her finner du ikke en sterkere partner enn Nordisk Film, sa Disney+sjefen, Hans van Rijn til Kampanje nylig.
- Har blitt gjort bestillinger
Når loven trer i kraft, kan det snart tikke inn en rekke bestillinger, og underholdningsadvokat, Christian With, bekrefter at det har blitt gjort flere store bestillinger i 2025.
- Det jeg kan si er at strømmeplattformene generelt sett er ganske aktive i Norge og det bestilles mye norske produksjoner. Norsk innhold gjør det bra på strømmetjenestene, særlig hos Netlifx, sier With til Kampanje.
With er partner i advokatfirmaet Ræder Bing og jobber med en rekke store norske produksjoner, men han ønsker ikke å si om de ovennevnte aktørene nå er på markedet etter norsk innhold for å etterkomme den nye forskriften.
- Det er veldig positivt det som skjer og spesielt i det markedet her der det generelt har vært lavere aktivitet i bestillinger fra tradisjonelle mediehus, primært på grunn av kostnadskutt i TV 2 og i NRK. Vi omfavner strømmeplattformene med åpne armer vi, og de fleste er aktive, sier advokaten.
