Schibsted-sjefen tror regulering av kunstig intelligens blir krevende: - Ingen forstår konsekvensene

Samtidig håper Kristin Skogen Lund at teknologien kan gjøre Schibsteds nyhetsmedier mer lønnsomme. Akkurat nå tjener de ikke penger.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Da Kristin Skogen Lund avholdt Schibsteds kapitalmarkedsdag i slutten av mars, så hun seg nødt til å forberede markedet på et uventet underskudd for konsernets nyhetsmedier. De befant seg i røft farvann, ifølge konsernsjefen, og lå an til å levere et underskudd på driften på mellom 20 og 40 millioner kroner.

Én måned senere er fasiten klar og den viser at det gikk noe bedre enn Schibsted-sjefen fryktet. Schibsteds nyhetsmedier tjente riktignok ikke noen penger i første kvartal, men de gikk heller ikke i tap. Det ble et nullresultat.

Det betyr ikke at situasjonen har endret seg vesentlig, påpeker hun.

- Annonsemarkedet er veldig uforutsigbart om dagen. Du har veldig korte bookingsykluser som gjør det vanskelig å lage gode prognoser, sier hun til Kampanje.

Les også: Schibsted-aviser tjener ikke penger: - Svake resultater

- Inne i en krevende tid

Det var nemlig én ting Schibsted-sjefen ikke hadde regnet med da de la frem prognosen om underskudd på kapitalmarkedsdagen, og det var at påsken falt én uke tidligere i år, helt i starten av april. Dermed fikk Schibsted et lite «rush» av annonsebestillinger før nordmenn tok påskeferie.

- Det gjorde at vi fikk en mye sterkere annonseuke siste uke i mars enn trenden tilsa, sier Skogen Lund.

Noe som igjen gjorde at prognosen de la til grunn på kapitalmarkedsdagen – heldigvis – ikke holdt vann. Noe vedvarende trendskifte er det imidlertid ikke.

- Vi er inne i en krevende tid for annonsemarkedet. Det er det ingen tvil om. Så har vi heldigvis en organisasjon i Norge og Sverige som imponerer meg med hvordan de står på. Enkelte annonseprodukter gjør det bra, som for eksempel content marketing, på tross av makroøkonomien.

Situasjonen er mer dramatisk i Sverige, der den digitale annonseomsetningen falt med 18 prosent i første kvartal, enn i Norge, der den steg med 5 prosent. Det tilskriver Kristin Skogen Lund delvis en sterkere og mer energiintensiv økonomi.

- I tillegg har vi en sterkere og tydeligere premiumposisjon i Norge som gjør oss mer robust, sier hun.

Reddet av påskeharen:

Et lite «rush» av bestillinger i kvartalets siste uke reddet Schibsted fra et underskudd på medievirksomheten. Men konsernsjef Kristin Skogen Lund understreker at situasjonen fortsatt er krevende. Foto: Eivor Eriksen

Vil ikke snakke om ytterligere kutt

Schibsted er nå godt i gang med kostnadsprogrammet som skal spare nyhetsmediene for 500 millioner kroner i løpet av en toårsperiode. Målet er å komme tilbake til en driftsmargin på 10-12 prosent i 2024.

Foreløpig er effektene av kostnadsprogrammet beskjedne. I første kvartal var de bare på 35 millioner kroner. Schibsted regner med at de vil øke til 100 millioner kroner i første halvår.

På fredagens resultatpresentasjon la Kristin Skogen Lund til at de ikke utelukker ytterligere tiltak dersom situasjonen forverrer seg. Overfor Kampanje går Skogen Lund langt i avblåse behovet for det.

- Sånn som det er nå, mener vi at vi har den rette planen på plass. Vi har identifisert hvordan vi skal levere på 95 prosent av kostnadsprogrammet på 500 millioner, sier hun og legger til at situasjonen må forverre seg vesentlig før de begynner å se på ytterligere tiltak.

- Hvilke tiltak kan det da være snakk om? Har dere mer å gå på når det kommer til kostnader uten å se på antall ansatte?

- Det vil jeg ikke spekulere i. Det er ikke et fokus for oss nå, men jeg er nødt til å si til finansmarkedet at vi er innstilte på å kalibrere kostnadene etter hvordan inntektsutviklingen er. Enn så lenge er det ikke behov for det.

Kristin Skogen Lund vil heller ikke kommentere eventuelle konsekvenser av det kommende lønnsoppgjøret med journalistene.

- Jeg kan bare konstatere at det er en del ting som er krevende om dagen. Vi har høy inflasjon og uansett hvordan lønnsoppgjøret blir, så blir det høyere enn vi har sett de seneste årene. Det kommer på toppen av alt annet. Vi må bare stole på at de som forhandler om oppgjøret finner en rimelig løsning på det.

- Helt banebrytende

Konsernsjefen brukte litt av fredagens resultatpresentasjon til å gå gjennom hvordan medievirksomheten har begynt å ta i bruk kunstig intelligens. Spesielt VG-huset er langt fremme i skoa, mener hun.

- Det er ingen tvil om at det ligger gevinster i å konvertere tale til tekst, lage oppsummeringer, eller skrive om en tekst til en annen målgruppe. Det er klart at du kan utnytte ressursene enda bedre og gjøre mer kvalitativ journalistikk, sier hun.

- Oljefondet har gått ut og bedt om statlig regulering av kunstig intelligens. Tror du det er lurt?

- Dette er teknologi som er helt banebrytende og som kommer til å påvirke store deler av samfunnet. Selvfølgelig er det nødvendig at vi har tilstrekkelig regulering av det.

I et intervju med Financial Times fredag forteller Oljefond-sjef Nicolai Tangen at han mener reguleringen av kunstig intelligens er mangelfull.

Schibsted-sjefen ser likevel store utfordringer med problemstillingen.

- Det som er krevende er at den teknologiske utviklingen skjer så fort. Det er vanskelig å regulere KI når ingen forstår konsekvensene av det du regulerer. Du kan ende opp med å regulere feil.

I verste fall risikerer man å regulere seg ut på sidelinjen av innovasjonen, mener hun.

- Men jeg er helt enig med alle som sier det er avgjørende at vi klarer å få god regulatorisk kontroll over KI.

- Tror du Schibsted med hjelp av kunstig intelligens kan gjøre medievirksomheten mer lønnsom?

- Det er masse produktivitetsgevinster med KI, og det ligger også masse disruptiv kraft i det som vi helst skal forstå og manøvrere rett i.

Her kan du se tallene til Schibsteds nyhetsmedier for første kvartal i 2023. Alle tall i MNOK. Svakt kvartal for Schibsted-aviser

Schibsted 2023 2022 Endring i prosent
Omsetning 1.791,0 1.798,0 -
Driftsresultat 81 -

Schibsted-sjefen tror regulering av kunstig intelligens blir krevende: - Ingen forstår konsekvensene