Innlegget ble først publisert på VG.

For to år siden truet TV 2 med å legge ned nyhetene om de ikke fikk dekket merkostnadene ved å drive nyheter fra hovedkontoret i Bergen. En kostnad som ifølge TV 2 skal ligge på mellom 400 og 500 millioner kroner årlig.

Trusselen kom bare to dager etter at TV 2 hadde betalt 1,8 milliarder kroner for Premier League-rettighetene. Ett år senere presenterte en samlet kulturkomite, med Arbeiderpartiets Arild Grande i spissen, innstillingen som skulle sikre TV 2 støtte til nyheter de neste årene.

Én eneste rapport lå til grunn for innstillingen: en bestillingsrapport betalt av TV 2, som i all hovedsak konkluderte med at TVNorge hadde høyere marginer enn TV 2. TVNorge hadde ikke nyheter. Ergo: Nyheter må være et underskuddsprosjekt for TV 2.

«Nå er det klart at et sterkt TV 2 består», sa en av komitérepresentantene på pressekonferansen der den nye allmennkringkasteravtalen ble presentert – lenge før det i det hele tatt var mulig å søke. Midlene syntes øremerket TV 2 før konkurransen hadde begynt.

I disse dager er kulturdepartementet og TV 2 i ferd med å signere en avtale som kan sikre TV 2 statsstøtte på inntil 135 millioner kroner. En forutsetning for at TV 2 skal kunne få denne støtten, er at de kan vise at oppdraget fra staten påfører TV 2 underskudd. 

Men i skrivende stund finnes det faktisk ingen muligheter for noen utenforstående å etterprøve om dette faktisk stemmer. Vi vet hverken hvor mye penger TV 2 tjener på nyheter, eller hvor mye de bruker.

Men hva tjener så TV 2 på nyheter? Det vet vi heller ikke. Vi har derfor gjort et overslag for å komme frem til en sum vi mener er relativt realistisk.

I sin søknad til departementet tilbyr TV 2 å avsette 250 millioner kroner til direkte redaksjonelle kostnader knyttet til nyhetssendinger på TV 2s hovedkanal – som er kanalen som skal påta seg allmennkringkasteroppdraget. De indirekte kostnadene sier ikke søknadene noe om. Forstår vi søknaden riktig, skal TV 2 lage egne prinsipper for hvordan disse skal regnes ut. 

Alt vi har å forholde oss til, er altså et sted mellom 400 og 500 millioner kroner, som Kampanje har fått opplyst av kilder i TV 2. 

Men hva tjener så TV 2 på nyheter? Det vet vi heller ikke.

Vi har derfor gjort et overslag for å komme frem til en sum vi mener er relativt realistisk. Og vi har vært moderate i våre estimater. Vi har lagt til grunn de mest oppdaterte prinsippene TV 2 har forelagt Kulturdepartementet. I disse heter det at TV 2 skal vekte ulike målgrupper ulikt når de regner inntekter på nyheter, fordi de mener noen målgrupper er mer verdt enn andre.

Når vi legger til grunn denne modellen er inntektene på reklame og spons rundt nyheter og sport ca. 300 millioner. I tillegg til reklame og spons, skal en andel av distribusjonsinntektene regnes som inntekter på nyhetene. TV 2 får også momsfritak på nyheter på Sumo. Til sammen får vi dette til å bli 500 millioner kroner. 

I tillegg tjener TV 2 gode penger på Nyhetskanalen, en kanal TV 2 har opprettet av egen fri vilje. Vi må kunne anta at dette er fordi det er lønnsomt å drive nyheter. Og det skulle ikke overraske oss om reklameinntektene fra denne ligger et sted mellom 150 og 200 millioner kroner.

Vi har vanskelig for å kunne se at TV 2-nyhetene er et underskuddsprosjekt. Men det er umulig å etterprøve dette, så lenge det ikke er åpenhet rundt de faktiske tallene. Vi har ytret vår bekymring rundt manglende åpenhet overfor departementet, og venter på svar.

I et tilsvar til vår bekymring, sier organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV 2, Sarah Willand, at «Det viktige her er at staten ikke skal dekke mer enn de faktiske merkostnadene. Har Skoland og Discovery rett i sine antagelser, vil ikke en eneste skattekrone bli kompensert.»

Vi er dessverre ikke beroliget.

TV 2 har nemlig så langt trikset og vinglet i modellene og prinsippene som skal ligge til grunn for inntektsføring for reklame og spons rundt nyheter og sport. 

I den opprinnelige søknaden fra TV 2 heter det at «Som fordelingsnøkkel for reklameinntektene benyttes seing i målgruppen 20-49 år, fordi dette er den målgruppen annonsørene primært etterspør». 

Men, som en av landets største reklamekjøpere, TV-sjef Morten Wiberg i mediebyrået Carat, har uttalt: «Det virker litt rart. […] TV 2 har i alle år solgt seere i 12+ (riksuniverset, red. anm) og har aldri splittet opp målgruppen på hva de selger.»

Når TV 2 selger reklame tar de altså betalt for alle seerne som ser på TV 2. Med andre ord verdsettes i all hovedsak hver TV 2-seer likt – uavhengig av kjønn og alder.

Derfor er det overraskende å se at de i dialogen med staten nå igjen har begynt å lage modeller for nyheter spesielt, med ulike verdier for ulike målgrupper. Det strider med måten TV 2 ellers selger reklame.

Når TV 2 regner inntektene på en annen måte i dialogen med staten enn de gjør når de opptrer i det kommersielle markedet øker også sannsynligheten for at støtten er et brudd på EØS-avtalen. Regelverket for lovlig støtte av allmennkringkastere er veldig tydelig på at det kun er netto kostnader som kan dekkes. Regneøvelsene TV 2 driver med kan oppfattes som et forsøk på å omgå reglene.

Statsstøttereglene krever blant annet at inntekter og kostnader skal fordeles og beregnes basert på forsvarlige og konsistente prinsipper. Å late som en reklamekrone eller en seer er mindre verdt i avtalen med staten enn i TV 2s avtaler med annonsører, kan vanskelig være i tråd med dette. Det vil formodentlig ESA også forstå.

Vi oppfatter TV 2s tilnærming til denne søknaden som nærmest en lek med målgrupper og tall. I beste fall er den svært upresis. Og vi er bekymret for realismen i tallene TV 2 presenterer overfor departementet. Derfor er det også vanskelig for oss å gi Willand og TV 2 den tilliten de ber om. For å sette det på spissen: Hvor mange regnskapstekniske sjongleringer kan vi vente når det endelige regnskapet skal legges frem? 

I går kom nyheten om at danske DR skal kutte 400 stillinger. Her hjemme har vi i Discovery nettopp gjennomført fire tøffe omstillinger på to år. Da det tirsdag ble kjent at Kristin Skogen Lund overtar som Schibsted-sjef varslet hun om nye omstillinger. Slik kunne vi fortsatt. 

Mediemangfold er viktigere enn noen gang. Men dette mangfoldet må leve innenfor forutsigbare og ryddige rammer. 135 millioner skattekroner til TV 2 hvert år kan i realiteten bety at TV 2 får betalt for noe de allerede tjener penger på, og dermed får ytterligere penger å bruke i den harde konkurransen om sportsrettigheter og norsk underholdning. De får betalt av fellesskapet for å konkurrere.

Stortinget har vedtatt at TV 2 skal kunne få statsstøtte, basert på en rapport betalt av TV 2. Med press fra opposisjonen har Regjeringen gått inn i forhandlinger med TV 2. Så langt har disse foregått så godt som uten åpenhet om regnestykkene. For at utfallet skal ha legitimitet bør allmenheten raskt få tilgang til tallene, slik at vi sikrer at skattebetalerne ikke betaler 135 millioner for å få lønne nye kjendiser i «Skal vi danse».