Man kunne sikkert sagt mye om ironien i at bransjekollega Andreas Thue anklager meg for å være både «PR-kåt» og «ukollegial» i det samme innlegget hvor han etter eget utsagn «grisetakler mannen og ikke ballen». Men jeg skal, i motsetning til Thue, forsøke å holde meg til saken, og i hovedsak nøye meg med å slå fast at han har helt feil fokus.

Les også: Askøy-saken: - Går på tvers av god krisehåndtering og -kommunikasjon

Les også: - Selvpromotering fra PR-kåte konsulenter

For på Askøy har over 2000 mennesker så langt blitt syke av drikkevannet, mange titalls av dem i så alvorlig grad at sykehusinnleggelse har vært nødvendig. I dag døde en eldre kvinne, og før helgen døde en ett år gammel gutt av infeksjon på Haukeland sykehus. Begge dødsfallene knyttes til det forurensede drikkevannet fra Kleppe vannverk.

Mitt hovedpoeng i den opprinnelige kommentaren var at Askøy kommune, basert på beskrivelsene fra innbyggerne, utsatte dem for unødvendig fare da de ventet fire timer på å varsle store deler av befolkningen på øya. Dette er ikke min mening – det er et faktum. Thue mener det er «komplett uforståelig at en konsulent fra et av verdens største kommunikasjonsbyrå har så hastverk med å ytre seg i et leserinnlegg i media om krisehåndteringen i kommunen».

For meg er det derimot komplett uforståelig at noen kan mene at hensynet til kommunens omdømme og stolthet er en prioritet i en sak som omhandler så alvorlige forhold. Når mener Thue det ville vært opportunt å kommentere de åpenbare manglene da? Om man skal følge hans logikk, vil ingen kunne påpeke åpenbare feil og mangler i eksempelvis kommunale prosesser før denne er ved veis ende, i frykt for å tråkke noen på tærne. Her avslører Thue en ikke så rent lite skremmende virkelighetsforståelse.  

«For meg er det derimot komplett uforståelig at noen kan mene at hensynet til kommunens omdømme og stolthet er en prioritet i en sak som omhandler så alvorlige forhold.»

Da det under en rutineprøve ved Sandungen vannverk i Hurum torsdag denne uken ble funnet bakterier, demonstrerte kommunen en beredskap og resolutt håndtering som jeg mener Askøy kommune kan lære av; De sendte umiddelbart ut kokevarsel til samtlige abonnenter idet prøvene var klare.

- Vi går heller ut med kokevarsel for tidlig enn å vente, var forklaringen fra Hurum.

Om Askøy kommune, som for øvrig hadde vært kjent med problemene ved vannverket over lengre tid, hadde gjort det samme, kunne muligens både liv og helse vært spart. Hvem vet hvor mange som rakk å bruke det infiserte vannet i løpet av de timene som gikk før et generelt varsel gikk ut.

Beredskapsledelsen og politisk ledelse i Askøy kommune er etter all sannsynlighet også godt kjent med tidligere og godt beskrevne tilfeller av alvorlig drikkevannsforurensning fra sitt eget nærområde, noe som gjør det enda mer uforståelig at de ikke agerte raskere; Giardia-utbruddet i Bergen for 15 år siden gjorde anslagsvis 5 - 6000 innbyggere syke, og var Europas største utbrudd av sykdommen. Hundrevis har slitt med senvirkninger, smerter, tap av sosialt liv og familieliv i årene etterpå, og mange er fortsatt syke.

Neste gang Andreas Thue føler trang for å kommentere andres vurderinger, håper jeg at han forsøker å holde debatten på det nivået den hører hjemme.

Paal Espen Hambre er seniorrådgiver for krisekommunikasjon, beredskap, strategi og medierelasjoner i Gambit Hill+Knowlton Strategies