At oppdragsgivere som har bærekraft som fokus ikke stiller bærekraftskrav til hvordan filmene deres produseres, er for meg en gåte. Tilbudet og verktøyet for å levere dette foreligger. Våre kunder kan når som helst be om en bærekraftig produksjon og klimarapport. 

Det er produksjonsbransjen selv som har tatt initiativ til å utvikle et verktøy som sikrer en bærekraftig produksjon. Initiativet heter Green Producers Club og er godt utbredt i produksjonsbransjen. 

Utspringet til initiativet er produsentenes egen klimasamvittighet, og ikke minst vilje til å ta grep. Vi ønsker kort og godt å begrense skadene vi påfører miljøet ved filmproduksjon. 

Et ønske vi tror flere deler.

Ifølge FNs klimarapport som ble sluppet 9. august, er absolutt alle bidrag nødvendige for å unngå en fremtid få av oss ønsker.

GPC teller nå 20 medlemmer fra Norge, og 18 medlemmer fra Danmark. Bak seg har de tilsammen 146 grønne produksjoner siden oppstarten noen måneder før pandemien inntraff. 

146 er ikke all verden, men fortsatt 146 fler enn ingen.

Av våre medlemmer er det i all hovedsak fire-fem norske selskaper, og tilsvarende i Danmark som står for disse 146 produksjonene. 

Det grunn til å spørre seg hva tallet hadde vært om kunde og byrå hadde etablert bærekraftig produksjon som et krav, og alle GPCs medlemmer måtte ha produsert bærekraftig.  

500? 700? 700 bærekraftige produksjoner ville ha utgjort en anselig prosent av bransjens totale produksjonsvolum i denne perioden, og effekten av dette ville bidratt til en mer bærekraftig bransje og et bedre klima.

Publisering skaper økt bevissthet, - og med det stolthet.

Våre kollegaer i Danmark har begynt å publisere klimarapportene de sitter igjen med etter endt produksjon. Publiseringene gjøres i egne kanaler.

En positiv effekt av dette er at også oppdragsgiverne har begynt å publisere rapportene og klimascorene de mottar etter endt produksjon, både internt og eksternt. Det bør vi i Norge også gjøre.

Så hva kan kunde og byrå bidra med?

Det er ingen tvil om at det største ansvaret hviler på oppdragsgiverne. Uten dem, ingen film.

Men byråene spiller også en viktig rolle. De kan kreve grønn produksjon, og de kan opplyse kunden om at alternativet er tilgjengelig.

De må også være bevisst det faktum at den kreative ideen, og den praktiske gjennomføringen av denne, potensielt sett har den største effekten for et redusert avtrykk.

Er det virkelig nødvendig å dra til Sør-Afrika om vinteren for å gjenskape norsk sommer, til sommerkampanjer for norsk kildevann eller norsk grillmat?

Eller kunne dette vært unngått med langsiktig, mer gjennomtenkt planlegging, både hos kunde og byrå?

Det vil gi store utslag på klimascorene som forhåpentligvis vil publiseres samtidig med lansering av filmene.

Bordet er dekket. Det har produsentene sørget for. Nå må kunde og byrå kjenne sin besøkelsestid. Sett krav til bærekraftig produksjon.