Internasjonale mediegiganter tapper det norske mediemarkedet og den norske innholdsbransjen for hundrevis av millioner i brukerinntekter. Kampanje har tidligere skrevet er Netflix nå i ferd med å bygge seg opp en omsetning på rundt 600 millioner kroner og i perioden 2008 til 2014 gikk dvd-salget i Norge ned med om lag 60 til 70 prosent.

Dette er penger som tidligere er blitt brukt til å finansiere norsk tv-innhold.

Les også: Netflix med nye rekordtall (krever innlogging)

I går mottok kulturminister Thorhild Widvey (H) innstillingen fra arbeidsutvalget som har vurdert alternative modeller for å sikre finansiering og spredning av norsk film og tv-drama. Men leder av utvalget Berit Svendsen måtte skuffe både kulturministeren og næringsminister Monica Mæland.

- Vi har ikke lykkes med å finne noen ny forretningsmodell, sa lederen for utvalget Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor, da hun i går troppet opp på statsrådens kontor i dag.

Dermed ble det ikke foreslått noen ny felles salgsløsning for norsk kvalitetsinnhold med for eksempel en felles digital betalingsløsning og innlogging. Utvalget nøyde seg med å etterlyse mer forutsigbare rammebetingelser på områdene; piratering, rettigheter, vindusstruktur og NRKs rolle. 

Det var i februar at kulturminister Widvey oppfordret bransjen om å komme til enighet om en ny finansieringsmodell for norsk film- og tv-drama. Riset bak speilet har hele tiden vært at Stortinget innfører en eller form for avgift på strømmeselskaper noe Berit Svendsen og distributørene har vært sterke motstandere av.

Les også: Livredd «poseavgift» på tv-drama

- Er innstillingen og forslagene dere nå kommer med god nok slik at dere slipper en avgift?

- Jeg mener det aller viktigste er å få spredd norsk kvalitetsinnhold. Avgifter virker ikke motiverende på noen og det norske folk vil neppe være særlig fornøyde hvis de får en avgift på bredbåndet sitt. Mange vil da lure på om det kommer flere avgifter for bredbåndet brukes jo til mye, sier Berit Svendsen til Kampanje.

Overleverte rapport:

Telenor-sjefen Berit Svendsen leverte i går rapporten til statsrådene Thorild Widvey og Monica Mæland. Oppgaven var å finne forretningsmodeller som skal sikre et mangfold av norsk film og tv-innhold i et stadig mer digitalt og fragmentert film- og tv-marked.

- Mange høye skuldre
Svendsen hadde i dag med seg blant andre TV 2-toppene Olav Sandnes og Axel Dahl, MTG-sjefen Trygve Rønningen og Torbjørn Urfjell fra Virke Produsentforeningen. Urfjell i Produsentforeningen mener utvalget har vært preget av diskusjoner der mange aktører har ønsket å beskytte egne interesser.

- Det er mange som har litt høye skuldre i forhold til å bevare eksisterende forretningsmodeller, sier Urfjell.

- Er Produsentforeningen skuffet over at man ikke ble enige om en ny modell?

- Nei, det kan godt hende at dette var et greit første forsøk også kan man gå noen nye runder. Vi er åpne for det meste, men de diskusjonene vi har hatt til nå har ikke båret frukter som det er flertall og enighet til å plukke ned. Nå må vi må hente litt andre inspirasjoner tenke nytt og annerledes, sier han og etterlyser blant annet en offentlig utredning eller en NOU-rapport.

- Hva kan skje dersom man ikke lykkes med å finne en slik ny modell?

- Lykkes vi ikke vil norsk innholdsproduksjon utarmes og man blir avhengig av finansiering fra utlandet. Da kan flere produksjoner også forsvinne til utlandet, sier han.

Frykter utarming:

Lederen av Virke Produsentforeningen frykter en utarming av norske film- og tv-produksjoner dersom man ikke finner bedre og felles forretningsmodeller på det digitale tv- og filmmarkede.t - Det har vært mange høye skuldre, sier han om arbeidet så langt i utvalget.

- Skal ikke gå i beina på Sumo og Viaplay
Noen av forslagene som ble lagt på bordet til kulturministeren og som Thorild Widvey noterte seg var at det ble oppfordret til «sterkere offentlig og privat samarbeid» på norsk side med tanke på finansiering. Utvalget trakk blant annet frem den nye strømmetjenesten Filmbib som ble lansert denne uken.

- Det som må gjøres må skje i regi av offentlige virkemidler mot private initiativ. Utfordringen er knyttet til film og tv-drama. Det ene er prosjekter som ikke når opp fordi nåløyet for å produsere blir mindre og mindre og det andre er filmer som ikke selger godt nok. «Blind» fikk masse flotte priser og mange nominasjoner, men bare 13.000 besøkende. Teknologien må her være med på å gjøre dette mere kjent, sier Svendsen.  

Berit Svendsen har nemlig ikke noe tror på at internasjonale strømmegiganter vil vise noen omtanke for norske og smale innholdsproduksjoner og legge penger på bordet for å finansiere opp smalere norsk innhold.

- Nei. Vi har prøvd å samarbeide med Netflix før og de vet hva de vil. Da må man komme opp med noe veldig spesifikt og det er også veldig lange prosesser. Jeg vil ikke anbefale en slik løsning, sier hun.

- Skjønte du tidlig at det ville være umulig å komme opp med en ny digital forretningsmodell?

- Det tok litt før jeg skjønte hva som var problemet. Når jeg skjønte det så ble det klart at vi i skal ikke gå i beina på TV 2 Sumo eller MTGs strømmetjeneste Viaplay. Vi skal ikke det. For det markedet fungerer og er i stor vekst og da skal vi ikke gå inn å regulere. Vi skal gå inn der markedet ikke fungerer og utfordringen er de smale filmene, sier Berit Svendsen.

Svendsen mener incentivene fremover i stedet «bør fokuseres mot det smale innholdet» og at man må jobbe med å se på løsninger der bredbåndet i større grad kan brukes som en kanal for distribusjon av smalere filmer som for eksempel den prisvinnende norske filmen «Blind». Filmen vant blant annet manusprisen ved Sundance filmfestival i 2014.

- Det er her vi må prøve å få til noe. Via bredbåndet så får du dette innholdet mye tidligere ut. Jeg tenker at du for eksempel kunne fått kjøp en kinobillett med mulighet til å se filmen på bredbånd. Unge mennesker vil jo gjerne dele filmopplevelsen med andre eller se den på nytt når de kommer hjem. Jeg tror vi må tenke helt nytt. For de 13.000 som går og ser på «Blind» på kino er jo målgruppen, men hvordan drar vi inn flere.

Utelukker ikke bredbåndsavgift
Kulturminister Thorild Widvey sa etter at arbeidsgruppa hadde overlevert rapporten at hun var fornøyd med arbeidet som er blitt gjort.

- Jeg synes utvalget har identifisert en god del saker som de er enige om, som rettigheter og piratering, også at det er noen utfordringer i andre sammenhenger. Det som jeg også synes er veldig positivt er at de sier at digitaliseringen skaper store muligheter og jeg vil gjerne utfordre dem videre på nye forretningsmodeller i dette mulighetsperspektivet for det har de ikke svart like godt på, sier Widvey.

- Er du skuffet over at utvalget ikke kom med forslag til nye modeller her?

- Nei, fordi det kom veldig klart frem at de ikke er enige om hvilke modeller som kan være. Dette er også en åpen konkurranse og et åpent fetl, men de oppfordrer til et sterkere offentlig og privat samarbeid. Det er noe vi bør se på og derfor tar næringsminister Monica Mæland og meg initiativ til et nytt møte på nyåret, sier Widvey.

Kulturministeren gjentok at hun ikke ønsker seg et nytt avgiftsregime i form av en bredbåndsavgift, men utelukker det heller ikke.

- Denne regjeringen er ikke så glad i avgifter så vi imøteser gjerne andre typer forretningsmodeller, sier Widvey.