Som Kampanje kunne omtale torsdag, benyttet verken Anfo, som organiserer landets annonsører, eller andre aktører fra reklamebransjen muligheten til å komme med innspill da Barne- og familiedepartementet sendte den nye loven om merking av retusjert reklame på høring i 2020 og 2021. 

Det politiske arbeidet med utformingen av loven skjedde derfor helt uten at noen talte annonsørene og reklamebransjens sak.

1. juli i å trådte loven i kraft. Den pålegger annonsører og influencere å merke all reklame der hud og kropp er retusjert eller manipulert på en eller annen måte. Merket skal ikke være mindre enn syv prosent av bildeflaten. Målet er å slå ned på kroppspress blant barn og unge.

Kitchen-sjef Haakon Dahl hadde torsdag lite forståelse for at reklamebransjen har forholdt seg passiv til utarbeidelsen av den nye loven.

- Hvorfor vi i reklamebransjen og primært Kreativt Forum ikke har reagert, kjenner jeg ikke godt nok til. At det må være Pål M. Laukli som alene heiser varselflagget er flaut for oss som bransje. Vi i Publicis Kitcen kommer til å ta kontakt med Kreativt Forum med det aller første for å høre om hvor denne saken står, og om nødvendig engasjere oss fullt ut. Dette er selvfølgelig viktig for våre kunder, sa han til Kampanje torsdag.

Les også: Anfo tar selvkritikk - droppet å sende høringssvar om retusjert reklame

Leder Benedikte Løvdal i Kreativt Forum, som organiserer store deler av landets reklamebyråer, forklarer det fraværende engasjementet fra deres side på følgende måte:

- Dette der en sak som har gått helt under radaren hos oss, dessverre, og helt klart en sak det ville vært naturlig for oss som bransjeorgan å være involvert i, skriver hun i en tekstmelding til Kampanje.

Det var reklamefotografene som først slo alarm da retningslinjene til Forbrukertilsynet ble klare. Der kom det frem at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på endringer av kroppens hud som omfattes av merkeplikten.

Etter et møte med Fortografforbundet torsdag valgte Forbrukertilsynet å endre retningslinjene og ordinær etterbehandling av bilder og video vil ikke lenger utløse merkeplikt dersom dette ikke medfører kroppspress.

Les mer: Forbrukertilsynet snur etter fotokritikk - tillater etterbehandling som ikke medfører kroppspress 

Fotograf Pål M. Laukli var blant fotografene som reagerte på retningslinjene. Han er glad for at det de kom til enighet med Forbrukertilsynet, men han mener bransjen kan ta lærdom av hendelsen.

- Jeg vil oppfordre bransjeorganisasjoner til å være mer på ballen når sånne situasjoner oppstår, sånn at ikke enkeltpersoner må engasjere seg på denne måten, sier han til Kampanje.